Hopp til innhold

Tøyengata (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tøyengata
Tøyengata sett fra Grønlandsleiret. Foto: Helge Høifødt
Basisdata
NavnTøyengata (153)
LandNorge
StrøkGrønland, Tøyen
BydelBydel Gamle Oslo
KommuneOslo
Kommunenr0301
NavngivningFra før byutvidelsen i 1857
NavnebakgrunnTøyen gård
TilstøtendeGrønlandsleiret, Urtegata, Norbygata, Heimdalsgata, Sørligata, Herslebs gate, Jens Bjelkes gate, Monrads gate, Ringgata, Finnmarkgata

Kart
Tøyengata
59°54′48″N 10°45′57″Ø

Tøyengata er en gate i Oslo mellom Grønlandsleiret og Finnmarkgata. Her lå i en årrekke Munchmuseet.

Kiellands dropsfabrikk hadde lokaler i Tøyengata nr 31-33 fra 1911 til 1975, da den ble kjøpt opp av Nidar og nedlagt. Fasaden står imidlertid igjen,[1] og Nidar produserer fremdeles seigmennene som ble oppfunnet på Kiellands dropsfabrikk.[2]

Tøyengata og nabolaget ble vedtatt fornyet i 1982. I de uisolerte boligene frøs vannet ofte i rørene i vinterkulden. Noen steder måtte man skru av varmen for å ha nok strøm til å lage mat. Rotter var ofte å se på gaten.[3]

Tøyengata nr 10 lå i landlige omgivelser da Anders Håvind (eller Haavie eller Hovind), klokker ved tukthuset, fikk huset bygd omkring 1827. I 1857 overtok klokkerens enke. I 1865 var arbeidsmann Johan Jensen huseier. Det bodde da 27 personer i huset: Jensen og hans kone med fire barn, en skipstøymann, en ølhandlende enke, en skomaker og en matros. En stund drev Jensen en småhandel i første etasje, der det siden har vært skiftende butikkdrift.[4]

Størst og staseligst var nr 14, oppført i én etasje i 1825 av svogrene sjømann Rasmus Hansen og skipstømmermann Ole Abrahamsen. I 1857 ble det bygd på en andreetasje av Wilhelm Bentzen, den første eneeieren av gården. I 1865 bodde det 37 personer i huset: Eieren brennevinshandler Ulrik Walle med sin kone, deres fire barn, en tjenestepike og fem leieboere med hver sin familie. I 1879 var det kommet et lysthus i hagen med fem små vinduer. På 1890-tallet overtok Karl Evangs farfar, murmester Carl J. Evang, huset frem til rundt 1920.[5]

Bygninger

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]