Gunnar Fougner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gunnar Fougner
Født5. januar 1911[1]
Lillehammer
Død20. oktober 1995 (84 år)
Beskjeftigelse Arkitekt
Nasjonalitet Norge
Medlem av Kompani Linge, Shetlandsgjengen

Gunnar Fougner (født 5. januar 1911 i Lillehammer, død 20. oktober 1995) var en arkitekt som tegnet blant annet Handelens og håndverkets hus på Lillehammer (nåværende rådhus), og tegnet sammen med Einar Myklebust Munch museet[2] på Tøyen i Oslo og Odontologisk institutt, Årstadvollen, Bergen (1963). Fougner var aktiv motstandsmenn under andre verdenskrig.

Munchmuseet, Oslo.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Fougner forlot Norge ombord på MK «Traust» som gikk ut ifra Utvær i Solund i juli 1940. Sammen med han var også Ruben Langmo som returnerte til Shetland etter sabotasjeoppdrag i Norge.[3]. I Storbritannia ble han rekruttert til en norsk gruppe med spesialsoldater. Da Kompani Linge ble startet ble han med der.[4] Fram til 1942 utførte Fougner flere turer til Norge i oppdrag for SOE, blant annet til Nord-Norge.[5] Senere var han med i Shetlandsgjengen, som fraktet flyktninger og motstandsmenn fra Norge til Shetland og agenter og forsyninger andre vegen. I 1943 var Fougner med på å danne en filmgruppe for det norske pressekontoret i Sverige.[6] Under frigjøringen var han med som fotograf i en gruppe ledet av major Leiv Kreyberg i Forsvarets sanitet, som ledet frigjøringen av de allierte krigsfangene i Nord-Norge . Gunvor Galtung Haavik var også med i gruppen som tolk. Bilder som ble brukt i pressen av Gunvor Galtung Haaviks arbeide som tolk i fangeleirene i forbindelse med rettssaken mot henne var tatt av Fougner.[7]

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Fougner flyttet til Lillehammer og startet i 1953 arkitektkontor sammen med Einar Myklebust.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ KulturNav, 9. okt. 2017, Gunnar Fougner, 65aff327-b77a-429c-892a-29a21517c4a7
  2. ^ «Gunnar Fougner». Store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  3. ^ Ragnar Ulstein: Englandsfarten Band II, Søkelys mot Bergen
  4. ^ Espen Haavardsholm: Martin Linge - min morfar, Familieroman med fotografier
  5. ^ Ulstein, Ragnar (1920-) (1989). Etterretningstjenesten i Norge 1940-45. Oslo: Cappelen. ISBN 8202124018. 
  6. ^ Aas, Oddvar (f. 1910) (1980). Norske penneknekter i eksil: en beretning om Stockholms-legasjonens pressekontor under krigen. [Oslo]: Tiden. ISBN 8210019201. 
  7. ^ Kreyberg, Leiv (1896-1984) (1946). Frigjøringen av de allierte krigsfanger i Nordland 1945: en redegjørelse. Oslo: Tanum. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]