Donegal (grevskap)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Donegal
Contae Dhún na nGall (ga)
Elven Finn flyter mellom tvillingbyene Stranorlar og Ballybofey i Donegal, sett fra broen som skiller de to byene.

Flagg

Våpen

LandIrlands flagg Irland
ProvinsUlster
Adm. senterLifford
Areal4 861 km²
Befolkning166 321 (2022[1])
Bef.tetthet33,15 innb./km²
SpråkIrsk Rediger på Wikidata
Høyde o.h.749 meter
Nettsidewww.donegal.ie
Kart
Donegal
54°55′N 8°00′V
Donegal på Commons

Donegal (irsk: Contae Dhún na nGall)[2] er et grevskap i provinsen Ulster i Irland. Den har navn etter byen Donegal (Dún na nGall) sør i grevskapet. Det irske navnet har betydningen dun, «festning» + gall, «fremmed», det vil si «de fremmedes festning».[3] Det eldre navnet er Tyrconnell (Tír Chonaill), «Conalls land», etter det historiske området av samme navn, og etter semi-mytisk kongerike grunnlagt av Conall Gulban på 400-tallet.[3] Forsøk på å gjøre dette til offisielt navn på slutten av det 1900-tallet strandet, da det ble påpekt at Inishowenhalvøya historisk sett ikke er det samme som Tyrconnel.

Administrasjonsbyen er Lifford, mens den største byen er Letterkenny. Sistnevnte var en periode den raskest voksende byen i Vest-Europa. Det høyeste punktet er Errigal, 752 moh.. Befolkningen utgjorde 166 321 innbyggere ved folketellingen i 2022.[1]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Topografisk kart over grevskapet Donegal

Donegal består for det meste av lavt fjellandskap, med flere fjorder langs kysten. Lough Swilly og Lough Foyle som danner grense mot Nord-Irland er de viktigste av disse. Klippene Slieve League er blant de høyeste kystklippene i Europa, og Malin Head på Inishowenhalvøya er det nordligste punktet på øya. Utenfor kysten ligger øyene Arranmore og Tory Island, som er bebodd og tilhører grevskapet. Det er også flere ubebodde øyer.

Den eldste kjente irske bergarten er om lag 1,7 milliarder år gammel, en gneistype på øya Inishtrahull utenfor kysten av grevskapet Donegal. I andre deler av Donegal er det funnet stein som har oppstått som avleiringer etter isbreer, noe som beviser at det som skulle bli til øya Irland var delvis dekket av is i en av istidene. Der imidlertid umulig å tidfeste disse avsetningene nøyaktig på grunn av senere landhevinger.

Klimaet er mildt på grunn av Golfstrømmen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Historisk bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Neolittisk dysse ved Kilclooney More

Dagens grevskap Donegal var i eldre tider hjemstedet til den en gang så mektige irske klanen Dálaigh. Den mest kjente grenen av klanen var Clann Ó Domhnaill, senere kjent på engelsk som O'Donnell.[4] Fram til rundt 1600 var O'Donnell en av Irlands rikeste og mest mektige av de innfødte irske herskende familiene. Innenfor Ulster var det kun Uí Néill (på engelsk O'Neill) fra Tír Eoghain (Tyrone) som var mer mektige.[5] O'Donnell var Ulsters nest mektigste klan eller regjerende familie fra begynnelsen av 1200-tallet til begynnelsen av 1600-tallet. I flere århundrer styrte O'Donnells Tír Chonaill (Tyrconnell), et túath eller irsk rike i vestlige Ulster som dekket nesten hele det moderne grevskapet Donegal.

Doe Castle, basen til klanen Sweeney

Overhodet for O'Donnell-familien hadde titlene An Ó Domhnaill (som betyr O'Donnellene) og Rí Thír Chonaill (som betyr konge av Tír Chonaill). Basert på festningen Donegal Castle i Dún na nGall (dagens moderne by Donegal), ble O'Donnell kongene av Tír Chonaill tradisjonelt innviet fra 1460-tallet og utover ved Doon Rock nær Kilmacrennan.[6][7] O'Donnells hovedmakt ble til sist avsluttet i det som den gang var det nyopprettede grevskapet Donegal i september 1607, etter jarlenes flukt fra Portnamurray, nær Rathmullan.[8] De moderne våpenskjoldene til Donegal (datert fra begynnelsen av 1970-tallet) ble påvirket av utformingen av de gamle O'Donnell kongelige våpen.[9] Grevskapets våpenskjold er det offisielle våpenskjoldet til både grevskapet Donegal og Donegal grevskapsråd.[10]

Engelsk kolonisering[rediger | rediger kilde]

Donegal Castle, tidligere setet for O'Donnell-dynastiet

Det moderne grevskapet Donegal ble gjort til et shire[11] etter ordre fra den engelske kronen i 1585. De engelske myndighetene ved Dublin Castle dannet det nye grevskapet ved å slå sammen det gamle kongeriket Tír Chonaill med det gamle herredømmet Inishowen. Men selv om avdelinger av Royal Irish Army (den engelske kongens hær i Irland) var stasjonert der, klarte ikke myndighetene i Dublin å etablere full kontroll over Tír Chonaill og Inishowen før etter slaget ved Kinsale i 1602.[12] Full kontroll over det nye grevskapet Donegall ble først oppnådd etter jarlenes flukt i september 1607.[13] Området var sentrum for O'Dohertys opprør i 1608, og det viktige slaget ved Kilmacrennan[14] fant sted der. Grevskapet var et bevisst mål for bosetningen av Ulster fra rundt 1610 og utover da det ble flyttet mange skotske og engelske protestantiske nybyggere som var forvantet å være mer lojale mot den engelske monarken enn innfødte katolske irlendere. Det som ble byen Derry var offisielt en del av grevskapet Donegal fram til 1610.[15]

Katastrofer[rediger | rediger kilde]

Grevskapet Donegal var en av de verst rammede delene av Ulster under den store hungersnøden på slutten av 1840-tallet i Irland. Store deler av grevskapet ble ødelagt, med mange områder som ble permanent avfolket. Et stort antall av grevskapet Donegals folk emigrerte på dette tidspunktet, hovedsakelig via havnen i Londonderry.[16]

Minekatastrofen i Ballymanus skjedde 10. mai 1943 på en strand ved Ballymanus i Donegal, da lokale landsbyboere forsøkte å bringe i land en ueksplodert sjømine.[17] Atten menn og gutter mellom 13 og 34 år ble drept i eksplosjonen.[18]

Effekten av delingen av Irland[rediger | rediger kilde]

Glengeshpasset i nærheten av Ardara

Delingen av Irland på begynnelsen av 1920-tallet hadde en massiv direkte innvirkning på grevskapet Donegal. Delingen avskar grevskapet økonomisk og administrativt fra Derry, som i århundrer hadde fungert som grevskapets viktigste havn, knutepunkt for transport og finanssenter. Derry, sammen med vestlige Tyrone, var heretter i en ny, annerledes jurisdiksjon som forble innenfor Storbritannia, en jurisdiksjon offisielt kalt Nord-Irland.[19]

Delingen betydde også at grevskapet Donegal ble nesten helt avskåret fra resten av jurisdiksjonen som det nå befant seg i, det nye herredømmet kalt Den irske fristaten (senere kalt for republikken Irland fra 1937). Grevskapet er fysisk forbundet med resten av Irland med en indre grense på bare noen få kilometer. Eksistensen av en grense som skjærer grevskapet Donegal av fra områdets naturlige innland i byen Derry og vestlige Tyrone, forverret de økonomiske vanskelighetene i grevskapet kraftig etter deling. Fylkets økonomi er særlig utsatt, akkurat som i Derry, for valutasvingningene til euro mot pund.

I tillegg til alt dette ble grevskapet Donegal på slutten av 1900-tallet også negativt påvirket av konflikten i Nord-Irland. Grevskapet ble utsatt for flere bombeangrep og attentater. I juni 1987 ble konstabel Samuel McClean, en Donegal-mann som var tjenestegjørende medlem av Royal Ulster Constabulary (RUC), skutt og drept av den provisoriske irske republikanske hæren (IRA) i familiens hjem nær Drumkeen.[20] I mai 1991 ble den framtredende Sinn Féin-politikeren rådmann Eddie Fullerton myrdet av den provisoriske IRAs motstander, Ulster Defence Association (UDA), i hans hjem i Buncrana.[21] Dette bidro ytterligere til de økonomiske og sosiale vanskelighetene i grevskapet. Imidlertid har den større økonomiske og administrative integrasjonen med Nord-Irland, etter langfredagsavtalen fra april 1998, vært til fordel for Donegal.[22]

Donegal har blitt stemplet som «det glemte fylket» av sine egne politikere, på grunn av oppfatningen om at det blir ignorert av regjeringen, selv i krisetider.[23]

Språk[rediger | rediger kilde]

Store deler av grevskapet er sett på som en bastion for irsk-gælisk språk og kultur. Det gaeltacht (irsktalende område) i Donegal er det nest største i Irland. Den dialektversjonen av irsk snakket i Donegal er vestlig ulsterirsk. Denne har tatt opp i seg trekk fra skotsk-gælisk. Ulsterskotsk blir også talt av en del mennesker i Donegal. Tidligere var det også en gaeltacht på Inishowen, hvor man brukte en østlig ulsterdialekt. Donegalirsk har en sterk innflytelse på irsktalende i det nordlige Irland, og de som bruker språket der taler det derfor normalt med en markant forskjellig uttale enn den «offisielle» uttalen som brukes i RTÉs sendinger.

Av gaeltacht-befolkningen på 24 744, [24] 16 prosent av landets totale, er det 17 132 som sier at snakker irsk.[25] Det er tre irsktalende sogn: Gweedore (Gaoth Dobhair), The Rosses (Na Rosa) og Cloughaneely (Cloch Cheann Fhaola).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Census of Population 2022 - Preliminary Results», Central Statistics Office (Ireland)
  2. ^ «Dún na nGall / Donegal», Placenames Database of Ireland
  3. ^ a b «Historic Donegal», Gleanncholmcille
  4. ^ Woulfe, Patrick: «Ó Domhanaill», Irish Names and Surnames, via Library Ireland
  5. ^ «O’Neills», Hill of the O'Neill
  6. ^ «The Rock of Doon and Doon Well, Donegal», Megalithicireland.com
  7. ^ Doon Rock and Doon Well, Inishview.com
  8. ^ «The Flight of the Earls 1607», Ask About Ireland
  9. ^ «O'Donnell Coat of Arms, Family Crest», Irishsurnames.com
  10. ^ «Corporate Identity Guidelines», Donegal County Council
  11. ^ Connolly, S.J. (2011): The Oxford Companion to Irish History. OUP Oxford. ISBN 978-0-19-969186-9; s. 129.
  12. ^ «Battle of Kinsale in 1601», The Irish Story
  13. ^ Morgan, Hiram (2005): «Gaelic lordship and Tudor conquest: Tír Eoghain, 1541–1603», History Ireland 13
  14. ^ «O'Doherty Rebellion 1608», Walking to Donegal
  15. ^ Lac[e]y, Brian, red. (1983): Archaeological Survey of County Donegal, Donegal County Council, Lifford; s. 1.
  16. ^ Freeman, T.W. (1940): The Chaning Distribution of Population in Donegal, Trinity College Dublin
  17. ^ «Victims of Donegal mine tragedy remembered», Irish Times 11. mai 1999
  18. ^ «Doherty calls for war mine apology», Irish Times 9. juni 1999. Arkivert fra originalen den 24. oktober 2012
  19. ^ «100 years on: The partition of Ireland explained», University of Rochester
  20. ^ «Irish Republican Army guerrillas opened fire from a passing...», UPI Archives 2. juni 1987
  21. ^ «Councillor assassinated by loyalists, claim family», Irish Examiner 15. april 2003
  22. ^ Reynolds, Andrew (vinter 1999-2000): «A Constitutional Pied Piper: The Norther Irish Good Friday Agreement», Political Science Quarterly, 114(4), s. 613-637
  23. ^ «Donegal ’wiped off crisis HQ maps’», Irish Independent. 21. april 2010
  24. ^ «County Donegal» Arkivert 8. desember 2014 hos Wayback Machine., Central Statistics Office. 2011.
  25. ^ Donegal Gaeltacht statistics Arkivert 26. mai 2013 hos Wayback Machine.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Beattie, Seán (2004): Donegal. Sutton: Printing Press. ISBN 0-7509-3825-0.
  • Bardon, Jonathan (2005): A History of Ulster. Blackstaff Press, Belfast.
  • Lacy, Brian, red. (1983): Archaeological Survey of County Donegal. Lifford: Donegal County Council.
  • Nolan, Willie; Dunleavy, Máiread & Ronayne, Liam, red.(1995): Donegal: History & Society. Dublin: Geography Publications.
  • McKay, Patrick (1999): A Dictionary of Ulster Place-Names. Belfast: The Institute of Irish Studies, The Queen's University of Belfast.
  • Lalor, Brian, red. (2003): The Encyclopaedia of Ireland. Dublin: Gill & Macmillan.
  • MacLaughlin, Jim & Beattie, Seán, red. (2013): An Historical, Environmental and Cultural Atlas of County Donegal. Cork: Cork University Press.
  • Cumming, Willie; McLaren, Duncan & O'Meara, T.J. (2014): An Introduction to the Architectural Heritage of County Donegal. Dublin: National Inventory of Architectural Heritage (N.I.A.H.), Department of Arts, Heritage and the Gaeltacht.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Donegal_(grevskap)&oldid=23819512»