Monaghan (grevskap)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Monaghan
Contae Mhuineacháin (ga)
Bro over elv i skogen Rossmore Forest Park

Flagg

Våpen

LandIrlands flagg Irland
ProvinsUlster
Adm. senterMonaghan
Areal1 295 km²
Befolkning64 832 (2022[1])
Bef.tetthet46,71 innb./km²
Nettsidemonaghan.ie/
Kart
Monaghan
54°14′38″N 7°02′24″V
Monaghan på Commons

Monaghan (irsk: Contae Mhuineacháin)[2] er et grevskap i Irland. Det er ett av tre grevskap i provinsen Ulster som ikke tilhører det britiske Nord-Irland. Det er en del av grenseregionen, og har navn etter administrasjonsbyen Monaghan. Befolkningen utgjorde ved folketellingen i 2011 på 60 483 innbyggere.[3] Det hadde økt til 64 832 ved folketellingen i 2022.[1] Monaghan er det femte minste av republikken Irlands 26 grevskap i areal og fjerde minste i henhold til folketall.[4] Den er det minste av Ulsters 9 grevskap i størrelse og også det minste i henhold til befolkning.

Grevskapet har eksistert siden 1585 da da klanen Mac Mathghamhna (McMahon), som styrte over det historiske kongeriket Airgíalla, til sist aksepterte å slutte seg til kongeriket Irland. Etter den irske uavhengighetskrigen fra 1919 til 1921, og signeringen av den anglo-irske traktaten, var Monaghan ett av tre grevskap i Ulster som ble med i den irske fristaten (som siden ble republikken Irland) i stedet for Nord-Irland.

Monaghan er fødestedet til dikteren Patrick Kavanagh (1904–1967), som baserte mye av sitt dikteriske arbeid i grevskapet, blant annet refererer hans dikt «Stony Grey Soil» og «Shancoduff» til grevskapet.[5]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Landsbygda i Shannahergoa.

Blant de framstående fjellene i grevskapet er Slieve Beagh (på grensene til Tyrone og Fermanagh), Mullyash Mountain og Coolberrin Hill (214 m). Innsjøer i grevskapet er Lough Avaghon, Dromore Lough, Drumlona Lough, Lough Egish, Emy Lough, Lough Fea, Inner Lough (i Dartreyskogen), Muckno Lough og White Lough. Av større elver er Fane (langs Louth-grensen), elven Glyde (langs grensene til Louth og Meath), Ulster Blackwater (langs Tyrone-grensen) og Dromore-elven (langs Cavan-grensen, som forbinder Cootehill med Ballybay).

Monaghan har en rekke skoger, blant annet Rossmoreskogen og Dartreyskogen (med godset Dartrey Estate som tilhører familien Dawson og som hadde adelstittelen jarl av Dartrey fra 1866 til 1933).[6] Administrert av Coillte (en statlig kommersiell skogbruksvirksomhet) siden 1988, de fleste trær er bartrær. På grunn av en lang historie med intensivt jordbruk og nylig intensiv skogbrukspraksis, er det bare små lommer med naturlig skog igjen.[7]

Monaghan krysses av den nedlagte Ulster-kanalen.[8] Waterways Ireland, en organisasjon som har ansvaret for å forvalte, vedlikeholde, utvikle og restaurere Irlands vannveier, er imidlertid i ferd med en ordning for å gjenåpne kanalen fra Lough Erne til Clones.

Broen Finn Bridge (også kalt Annaghmullin Bridge), bygget i 1856, er et grenseovergang mellom nord og sør over elven Finn, en sideelv av Erne, til grevskapet Fermanagh i Nord-Irland.[9] Det er nær jordbruksområdet og landsbyen Scotshouse.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Rundtårnet i Clones

Bly ble tidligere utvunnet i grevskapet Monaghan. Det var flere gruver, blant annet Annaglogh Lead Mines, som var de større,[10] og Lisdrumgormley Lead Mines.[11]

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1585 besøkte den engelske Lord Deputy av Irland som den engelske monarkens visekonge, sir John Perrot, området og møtte de irske høvdingene. De ba om at Ulster ble delt inn i grevskaper og at land i kongeriket Airgíalla ble fordelt til de lokale høvdingene. En kommisjon ble opprettet for å oppnå dette og grevskapet Monaghan ble til. Grevskapet ble delt inn i fem baronier: Farney, Cremorne, Dartrey og Monaghan kontrollert av MacMahon og Truagh av McKenna.[12]

Etter nederlaget for opprøret til jarlen av Tyrone og de irske høvdingene i Ulster i 1603, ble ikke grevskapet preget av engelske nybyggere som i de andre grevskapene i Ulster. Landene ble i stedet overlatt i hendene på de innfødte høvdingene. I det irske opprøret i 1641 sluttet McMahon og deres allierte seg til det generelle opprøret til irske katolikker. Etter deres nederlag fant en viss kolonisering av grevskapet sted av skotske og engelske protestantiske familier på bekostning av innfødte irsk katolikker.[13]

Kultur og arkitektur[rediger | rediger kilde]

Grevskapet Monaghan er fødestedet til poeten og forfatteren Patrick Kavanagh (1904–1967), som baserte mye av sitt arbeid i grevskapet. Kavanagh er en av de mest betydningsfulle skikkelsene i irsk poesi fra 1900-tallet. Diktene «Stony Grey Soil» og «Shancoduff» refererer til Monaghan. Det er et eget senter i Inniskeen dedikert til forfatteren i en tidligere katolsk kirke hvor han en gang ble døpt.[14]

Monaghan har ført fram flere suksessrike kunstnere. Den fremst blant disse er George Collie (1904–1975), som ble født i Carrickmacross og utdannet ved Dublin Metropolitan School of Art. Han var en produktiv utstiller ved Royal Hibernian Academy i Dublin gjennom hele sin levetid og er representert av verk i samlingen til Irlands nasjonalgalleri og Ulster Museum i Belfast.[15]

Den irske forfatteren sir Shane Leslie (1885–1971), 3. baronett av Glaslough, som bodde på godset Castle Leslie med omfattende eiendommer i det nordøstlige hjørnet av Monaghan. En katolsk konvertitt, irsk nasjonalist og fetter av Winston Churchill, Storbritannias statsminister, Leslie ble en viktig litterær skikkelse på begynnelsen av 1900-tallet. Han var en nær venn av mange politikere og forfattere på den tiden, blant annet den amerikanske romanforfatteren F. Scott Fitzgerald (1896–1940), som dedikerte sin andre roman, The Beautiful and Damned (1922), til Leslie.[16]

Castle Leslie

Monaghan County Museum, som dokumenterer Monaghans historie, er anerkjent som et av de ledende provinsmuseene i Irland, med blant annet ved å motta prisen Council of Europe Award (1980). Museet ble åpnet i 1974, er lokalisert i Hill Street i byen Monaghan. Museet har en stor samling av arkivmateriale, men også betydningsfulle arkeologiske objekter, som Lisdrumturk Cauldron, en stor bronsebolle som er et utsøkt eksempel på metallbearbeiding fra yngre bronsealder. Det var utvilsomt et objekt med høy status, og at den ble nedsenket i en myr kan være et tegn på rituell aktivitet.[17]

Det mest framstående av grevskapets arkitektur utviklet seg i den georgianske og viktorianske perioden og spenner fra de verdige offentlige stedene på Church Square og The Diamond i byen Monaghan til de store landstedene i Lough Fea i Carrickmacross; Hilton Park i Clones og Castle Leslie i Glaslough.

Blant de betydelige kirkebygg er St Joseph's Catholic Church i Carrickmacross; den nygotiske St Patrick's Church of Ireland Church i byen Monaghan, og St Macartans Catholic Cathedral, Monaghan Town, tegnet av James Joseph McCarthy (1817–1882).

Byer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Census of Population 2022 - Preliminary Results», Central Statistics Office (Ireland).
  2. ^ «Muineachán / Monaghan», Placenames Database of Ireland
  3. ^ «County Monaghan», Central Statistics Office. 2011. Arkivert fra originalen den 4. mars 2016
  4. ^ Corry, Eoghan (2005): The GAA Book of Lists. Hodder Headline Ireland. s. 186–191.
  5. ^ «Life». Patrick Kavanagh 1904 – 1967. Patrick Kavanagh Trust, Trinity College Dublin.
  6. ^ «An Introduction to the Architectural Heritage of County Monaghan» (PDF), Buildingsofireland.ie
  7. ^ O'Shea, James (21. mai 2023): «What's your Irish County? County Monaghan», IrishCentral
  8. ^ Hajducki, S. Maxwell (1974): A Railway Atlas of Ireland. Newton Abbott: David & Charles. Kart 9. ISBN 0-7153-5167-2.
  9. ^ «Annaghmullin Bridge, Tullyhumphry, County Monaghan», Buildingsofireland.ie. National Inventory of Architectural Heritage.
  10. ^ «Annaglogh Mine, Annayalla, Clontibret mining district, Monaghan Municipal District, Monaghan County, Ulster, Ireland», Mindat.org
  11. ^ «Lisdrumgormly Lead Mine (Disused)», Biz Ireland
  12. ^ «The Fall of the MacMahons and the End of Oriel», Mcmahonsofmonaghan.org
  13. ^ «Rushe: History of Monaghan for Two Hundred Years», Ask About Ireland
  14. ^ «Visit the Patrick Kavanagh Centre»
  15. ^ Clarke, Frances (2009): «Collie, George Joseph», Dictionary of Irish Biography
  16. ^ Lucy, Gordon (23. august 2021): «Remembering Shane Leslie – cousin of Churchill, son of UVF chief, and staunch Irish nationalist», News Letter
  17. ^ «The Lisdrumturk Cauldron», Irish Archaeology

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Monaghan_(grevskap)&oldid=23888988»