Borough
Borough (norsk kommune, herred) er et forvaltningsdistrikt; betegnelsen brukes på ulike måter i ulike land.
Betegnelsen borough stammer opprinnelig fra England. I motsetning til et «county», som var underlagt en adelsmann, var en «borough» en selvstendig forvaltningsenhet, med en valgt borgermester som øverste leder. Begrepet kommer fra burh, gammelengelsk for «befestet sted»; et lignende ord er borg. Flere av landene som inngår i Samveldet av nasjoner (engelsk: Commonwealth) benytter betegnelsen borough, deriblant Canada, Australia og New Zealand. Utenfor Samveldet har begrepet vært brukt blant annet i USA; særlig i delstatene i det nordøstlige USA finner man boroughs, ofte som inndeling innenfor kommuner. Eksempelvis betegnes New Yorks fem bydeler som boroughs.
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Det engelske ordet borough er avledet fra angelsaksisk burg, burh i betydningen en bolig, eller helst bolig innenfor en befestet inngjerding. Ordet er avledet fra urgermansk *burgs, «borg», «festning», et ord som er i slekt med det gammelfrisiske burg, det norrøne borg,[1] det gammelhøytyske burg, buruc, fra urindoeuropeiske rotord *bhergh, «høy» med utledninger som refererer til høyde, ås, som en bygdeborg på ås i terrenget (også kilde til angelsaksiske beorg, «ås, åskam»).[2]
På tysk og i norrønt hadde ordet hovedsakelig betydningen borg i betydningen festning, men i gotisk fikk det betydningen «by» eller «borgerlig samfunn», noe som også skjedde i skiftet fra angelsaksisk (gammelengelsk) til mellomengelsk, fra «festning» og til «befestet by», særlig i funksjonen å sende representanter til parlamentet.[2] Det germanske ordet fikk også tilstedeværelse i de indoeuropeiske nabospråkene; borgo (italiensk), bourg (fransk), burgo (spansk og portugisisk), burg (rumensk), purg (kajkaviansk dialekt av serbokroatisk) og durg (दर्ग) (hindu) og arg (ارگ) (persisk). Tilstedeværelsen av disse ordene som endelse i stedsnavn indikerer at de en gang var en befestet bosetning: Aldeburgh, Bamburgh, Tilbury, Tilburg, Strasbourg, Luxembourg, Edinburgh, Grundisburgh, Hamburg, Göteborg og andre.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Den juridiske statusen et sted fikk i middelalderen ved å bli borough ga dem en selvråderett, det vil si at de ikke var underlagt fyrster. På den andre siden kunne de få en bailiff, en type guvernør. Statusen som borough ble gitt direkte av kongen, i form av et Royal Charter. Noen boroughs hadde rett å sende en representant til parlamentet; denne retten ble gitt av parlamentet. Steder som ble borough fikk, særlig i Sør-England, endingen «-bury», i Midlands ble endingen ofte «-borough» og i Skottland «-burgh».
Systemet førte til at områdene i Det forente kongerike fikk en ganske ulik representasjon i parlamentet, med såkalte «råtne valgkretser» med ingen eller få velgere. Derfor ble valgsystemet i 1832, etter en lang diskusjon, reformert i den såkalte Reformakten. Nyordningen forandret grensene for valgkretser og slettet parlamentssetet for mange «boroughs».
I 1974 ble den gamle forskjellen mellom boroughs og counties avskaffet. I stedet ble det opprettet distrikter. I nyere tid har man i Storbritannia innført begrepet «metropolitan boroughs», som tilsvarer store bydeler i landets største byer.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Søk etter Borg i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok
- ^ a b «borough (n.)», Online Etymology Dictionary