Liste over formasjoner på månen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Daler[rediger | rediger kilde]

Månens overflate er dekket av mange typer formasjoner. Blant disse er flere store daler som har blitt navngitt. Disse er listet under.

De fleste av disse dalene er oppkalt etter et nærliggende nedslagskrater; se liste over månens kratere for mer informasjon.

Dal Koordianter Dimensjon Eponym Krater
Vallis Alpes 48°30′N 3°12′Ø 166 km Latins navn som petyr meaning «Alpine-dalen» Ingen
Vallis Baade 45°54′S 76°12′V 203 km Walter Baade Baade
Vallis Bohr 12°24′N 86°36′V 80 km Niels Bohr Bohr
Vallis Bouvard 38°18′S 83°06′V 284 km Alexis Bouvard Ingen
Vallis Capella 7°36′S 34°54′Ø 49 km Martianus Capella Capella
Vallis Inghirami 43°48′S 72°12′V 148 km Giovanni Inghirami Inghirami
Vallis Palitzsch 26°24′S 64°18′Ø 132 km Johann Palitzsch Palitzsch
Vallis Planck 58°24′S 126°06′Ø 451 km Max Planck Planck
Vallis Rheita 42°30′S 51°30′Ø 445 km Anton Maria Schyrleus av Rheita Rheita
Vallis Schrödinger 67°00′S 105°00′Ø 310 km Erwin Schrödinger Schrödinger
Vallis Schröteri 26°12′N 50°48′V 168 km Johann Hieronymus Schröter Schröter
Vallis Snellius 31°06′S 56°00′Ø 592 km Willebrord van Rojen Snell Snellius

'Vannformasjoner'[rediger | rediger kilde]

Månens framside med store månehav og kratere merket

Dette er en liste over maria (entall mare) på månen. Den inkluderer også den ene oceanus og formasjoner kjent ved navn som lacus, palus og sinus. Det moderne systemet for nomenklatur på månen ble introdusert av Riccioli i 1651.[1] Ricciolis kart over månen ble tegnet av Francesco Maria Grimaldi, som har et krater oppkalt etter seg.

Maria og Oceanus[rediger | rediger kilde]

Månehav
Navn Breddegrad. Lengdegrad. Diameter
Mare Anguis 22.6° N 67.7° E 150 km
Mare Australe 38.9° S 93.0° E 603 km
Mare Cognitum 10.0° S 23.1° W 376 km
Mare Crisium 17.0° N 59.1° E 418 km
Mare Fecunditatis 7.8° S 51.3° E 909 km
Mare Frigoris 56.0° N 1.4° E 1596 km
Mare Humboldtianum 56.8° N 81.5° E 273 km
Mare Humorum 24.4° S 38.6° W 389 km
Mare Imbrium[2] 32.8° N 15.6° W 1123 km
Mare Ingenii 33.7° S 163.5° E 318 km
Mare Insularum 7.5° N 30.9° W 513 km
Mare Marginis 13.3° N 86.1° E 420 km
Mare Moscoviense 27.3° N 147.9° E 277 km
Mare Nectaris 15.2° S 35.5° E 333 km
Mare Nubium 21.3° S 16.6° W 715 km
Mare Orientale 19.4° S 92.8° W 327 km
Mare Serenitatis 28.0° N 17.5° E 707 km
Mare Smythii 1.3° N 87.5° E 373 km
Mare Spumans 1.1° N 65.1° E 139 km
Mare Tranquillitatis 8.5° N 31.4° E 873 km
Mare Undarum 6.8° N 68.4° E 243 km
Mare Vaporum 13.3° N 3.6° E 245 km
Oceanus Procellarum 18.4° N 57.4° W 2568 km

Der var også en region på månens bakside som i en kort periode ble feilaktig identifisert og navngitt Mare Desiderii. Dette anses ikke lengre å være et hav. Andre tidligere hav inkluderer:

  • Mare Parvum[3] like øst for Inghirami
  • Mare Incognitum
  • Mare Novumref name="telescop.htm"/> nordøst for Plutarch
  • Mare Struve nær Messala

Lacus[rediger | rediger kilde]

En lignende type formasjoner er lacus (entall lacus, latinsk for «innsjø»), som er mindre basaltiske sletter med lignende opphav:

Innsjø
Navn Breddegrad. Lengdegrad. Diameter
Lacus Aestatis 15.0° S 69.0° W 90 km
Lacus Autumni 9.9° S 83.9° W 183 km
Lacus Bonitatis 23.2° N 43.7° E 92 km
Lacus Doloris 17.1° N 9.0° E 110 km
Lacus Excellentiae 35.4° S 44.0° W 184 km
Lacus Felicitatis 19.0° N 5.0° E 90 km
Lacus Gaudii 16.2° N 12.6° E 113 km
Lacus Hiemalis 15.0° N 14.0° E 50 km
Lacus Lenitatis 14.0° N 12.0° E 80 km
Lacus Luxuriae 19.0° N 176.0° E 50 km
Lacus Mortis 45.0° N 27.2° E 151 km
Lacus Oblivionis 21.0° S 168.0° W 50 km
Lacus Odii 19.0° N 7.0° E 70 km
Lacus Perseverantiae 8.0° N 62.0° E 70 km
Lacus Solitudinis 27.8° S 104.3° E 139 km
Lacus Somniorum 38.0° N 29.2° E 384 km
Lacus Spei 43.0° N 65.0° E 80 km
Lacus Temporis 45.9° N 58.4° E 117 km
Lacus Timoris 38.8° S 27.3° W 117 km
Lacus Veris 16.5° S 86.1° W 396 km

Sinus og Paludes[rediger | rediger kilde]

En lignende type formasjoner er sinus (entall sinus, latinsk for «bukt») og paludes (entall palus, latinsk for «myr»):

Sinus og Paludes
Navn Breddgrad Lengdegrad Diameter
Palus Epidemiarum 32.0° S 28.2° W 286 km
Palus Putredinis 26.5° N 0.4° E 161 km
Palus Somni 14.1° N 45.0° E 143 km
Sinus Aestuum 10.9° N 8.8° W 290 km
Sinus Amoris 18.1° N 39.1° E 130 km
Sinus Asperitatis 3.8° S 27.4° E 206 km
Sinus Concordiae 10.8° N 43.2° E 142 km
Sinus Fidei 18.0° N 2.0° E 70 km
Sinus Honoris 11.7° N 18.1° E 109 km
Sinus Iridum 44.1° N 31.5° W 236 km
Sinus Lunicus 31.8° N 1.4° W 126 km
Sinus Medii 2.4° N 1.7° E 335 km
Sinus Roris 54.0° N 56.6° W 202 km
Sinus Successus 0.9° N 59.0° E 132 km

Noen kilder lister også en Palus Nebularum ved 38.0° N, 1.0° E. Betegnelsen for denne formasjonen har imidlertid ikke blitt offisielt anerkjent av IAU.

Fjell[rediger | rediger kilde]

Dette er isolerte fjell eller massiv.

Merk at høydene listet under ikke er like på tvers av kilder. På 1960-tallet brukte US Army Mapping Service høyder relative til 1 737 988 m fra sentrum av månen. På 1970-tallet brukte US Defense Mapping Agency 17 300 000 m. Clementines topografiske data utgitt på 1990-tallet bruker 1 737 400 m.

Merk også at denne tabellen ikke er fullstendig, og at den ikke viser de høyeste stedene på månen. Clementine-data viser en rekkevidde på ca. 181 000 m fra det laveste til det høyeste punktet på månen. Det høyeste punktet, som ligger på månens bakside, er omtrent 6 500 m høyere enn Mons Huygens (vanligvis listet som det høyeste fjellet).

Navn Koordianter Dia. Ht. Navneopprinnelse
Mons Agnes 18°36′N 5°18′Ø 1 km   Gresk kvinnenavn
Mons Ampère 19°00′N 4°00′V 30 km 3.0 km André-Marie Ampère, fysiker
Mons André 5°12′N 120°36′Ø 10 km   Fransk herrenavn
Mons Ardeshir 5°00′N 121°00′Ø 8 km   Ardashir, persisk (Iransk) keiser
Mons Argaeus 19°00′N 29°00′Ø 50 km   Mount Erciyes, Lilleasia
Mons Blanc 45°00′N 1°00′Ø 25 km 3.6 km Mont Blanc, Alpene
Mons Bradley 22°00′N 1°00′Ø 30 km 4.2 km James Bradley, astronom
Mons Delisle 29°30′N 35°48′V 30 km   Oppkalt etter det nærliggende krateret Delisle
Mons Dieter 5°00′N 120°12′Ø 20 km   Tysk herrenavn
Mons Dilip 5°36′N 120°48′Ø 2 km   Indisk herrenavn
Mons Esam 14°36′N 35°42′Ø 8 km   Arabisk herrenavn
Mons Ganau 4°48′N 120°36′Ø 14 km   Afrikansk herrenavn
Mons Gruithuisen Delta 36°00′N 35°54′V 20 km   Oppkalt etter det nærliggende krateret Gruithuisen
Mons Gruithuisen Gamma 36°36′N 40°30′V 20 km   Oppkalt etter det nærliggende krateret Gruithuisen
Mons Hadley 26°30′N 4°42′Ø 25 km 4.6 km John Hadley, oppfinner
Mons Hadley Delta 25°48′N 3°48′Ø 15 km 3.5 km Oppkalt etter det nærliggende Mount Hadley
Mons Hansteen 12°06′S 50°00′V 30 km   Oppkalt etter det nærliggende krateret Hansteen
Mons Herodotus 27°30′N 53°00′V 5 km   Oppkalt etter det nærliggende krateret Herodotus
Mons Huygens 20°00′N 2°54′V 40 km 4.7 km Christiaan Huygens, astronom
Mons La Hire 27°48′N 25°30′V 25 km 1.5 km Philippe de la Hire, astronom
Mons Maraldi 20°18′N 35°18′Ø 15 km 1.3 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Maraldi
Mons Moro 12°00′S 19°42′V 10 km   Antonio Lazzaro Moro, geolog
Mons Penck 10°00′S 21°36′Ø 30 km 4. km Albrecht Penck, geograf
Mons Pico 45°42′N 8°54′V 25 km 2. km Spansk for «topp»
Mons Piton 40°36′N 1°06′V 25 km 2.3 km Mount Piton, Tenerife
Mons Rümker 40°48′N 58°06′V 70 km 0.5 km Karl Ludwig Christian Rümker, astronom
Mons Usov 12°00′N 63°00′Ø 15 km   Mikhail A. Usov, geolog
Mons Vinogradov[4] 22°24′N 32°24′V 25 km 1.4 km Aleksandr Pavlovich Vinogradov, kjemiker
Mons Vitruvius 19°24′N 30°48′Ø 15 km 2.3 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Vitruvius
Mons Wolff 17°00′N 6°48′V 35 km 3.5 km Baron Christian von Wolff, filosof

Fjellkjeder[rediger | rediger kilde]

Navn Koordinater Diameter. Navneopprinnelse
Montes Agricola 29°06′N 54°12′V 141 km Georgius Agricola, geolog
Montes Alpes 46°24′N 0°48′V 281 km Alpene, Europa
Montes Apenninus 18°54′N 3°42′V 401 km Appenninene, Italia
Montes Archimedes 25°18′N 4°36′V 163 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Archimedes
Montes Carpatus 14°30′N 24°24′V 361 km Karpatene, Europa
Montes Caucasus 38°24′N 10°00′Ø 445 km Kaukasus, Europa
Montes Cordillera 17°30′S 81°36′V 574 km Spansk for «fjellkjede»
Montes Haemus 19°54′N 9°12′Ø 560 km Gresk navn for Balkanfjellene
Montes Harbinger 27°00′N 41°00′V 90 km Budet om daggry på krateret Aristarchus
Montes Jura 47°06′N 34°00′V 422 km Jurafjellene, Europa
Montes Pyrenaeus 15°36′S 41°12′Ø 164 km Pyreneene, Europa
Montes Recti 48°00′N 20°00′V 90 km Latin for «rett kjede»
Montes Riphaeus 7°42′S 28°06′V 189 km Gresk navn for Uralfjellene, Russland
Montes Rook 20°36′S 82°30′V 791 km Lawrence Rook, astronom
Montes Secchi 3°00′N 43°00′Ø 50 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Secchi
Montes Spitzbergen 35°00′N 5°00′V 60 km Oppkalt etter det tyske ordet for «spisse topper» og for likhet til Spitsbergen
Montes Taurus 28°24′N 41°06′Ø 172 km Taurus Mountains, Lilleasia
Montes Teneriffe 47°06′N 11°48′V 182 km Tenerife

Andre formasjoner[rediger | rediger kilde]

Månens overflate er dekket av mange typer geologiske formasjoner. I tillegg til fjell, daler og kratere, har de følgende overflateformasjonene fått navn i månenomenklaturen. Mange av disse formasjonene er oppkalt etter nærliggende kratere og fjell.

Den oppgitte diameteren for disse formasjonene er den lengste dimensjonen som inneholder hele den geologiske formasjonen. Breddegraden og lengdegraden er i selenografiske koordinater.

Albedo[rediger | rediger kilde]

Disse formasjonene er kjent for sine høye albedoer sammenlignet med det omkringliggende terrenget.

Navn Koordinater Diameter Navneopprinnelse
Reiner Gamma 7°30′N 59°00′V 70.0 km Etter det nærliggende krateret Reiner

Merk:baksiden av månen er det albedoformasjoner uten navn på Mare Ingenii og Mare Marginis. Disse ligger antipodalt til nedslagsbassengene Mare Imrbium og Mare Orientale-

Catena[rediger | rediger kilde]

En catena er en kjede av kratere.

Navn Koordinater Diameter Navneopprinnelse
Catena Abulfeda 16°54′S 17°12′Ø 219 km Etter det nærliggende krateret Abulfeda
Catena Artamonov 26°00′N 105°54′Ø 134 km Etter det nærliggende krateret Artamonov
Catena Brigitte 18°30′N 27°30′Ø 5 km Fransk kvinnenavn
Catena Davy 11°00′S 7°00′V 50 km Etter det nærliggende krateret Davy
Catena Dziewulski 19°00′N 100°00′Ø 80 km Etter det nærliggende krateret Dziewulski
Catena Gregory 0°36′S 129°54′Ø 152 km Etter det nærliggende krateret Gregory
Catena Humboldt 21°30′S 84°36′Ø 165 km Etter det nærliggende krateret Humboldt
Catena Krafft 15°00′N 72°00′V 60 km Etter det nærliggende krateret Krafft
Catena Kurchatov 37°12′N 136°18′Ø 226 km Etter det nærliggende krateret Kurchatov
Catena Leuschner 4°42′N 110°06′V 364 km Etter det nærliggende krateret Leuschner
Catena Littrow 22°12′N 29°30′Ø 10 km Etter det nærliggende krateret Littrow
Catena Lucretius 3°24′S 126°06′V 271 km Etter det nærliggende krateret Lucretius
Catena Mendeleev 6°18′N 139°24′Ø 188 km Etter det nærliggende krateret Mendeleev
Catena Michelson 1°24′N 113°24′V 456 km Etter det nærliggende krateret Michelson
Catena Pierre 19°48′N 31°48′V 9 km Fransk herrenavn
Catena Sumner 37°18′N 112°18′Ø 247 km Etter det nærliggende krateret Sumner
Catena Sylvester 81°24′N 86°12′Ø 173 km Etter det nærliggende krateret Sylvester
Catena Taruntius 3°00′N 48°00′Ø 100 km Etter det nærliggende krateret Taruntius
Catena Timocharis 29°00′N 13°00′V 50 km Etter det nærliggende krateret Timocharis
Catena Yuri 24°24′N 30°24′V 5 km Russisk herrenavn

Dorsa[rediger | rediger kilde]

Dorasa er ryggsystemer vanligvis funnet i månehav.

Navn Koordinater Diameter Navneopprinnelse
Dorsa Aldrovandi 24°00′N 28°30′Ø 136 km Ulissi Aldrovandi (1522–1605)
Dorsa Andrusov 1°00′S 57°00′Ø 160 km Nicolai Ivanovich Andrusov (1861–1924)
Dorsa Argand 28°06′N 40°36′V 109 km Emile Argand (1879–1940)
Dorsa Barlow 15°00′N 31°00′Ø 120 km William Barlow (1845–1934)
Dorsa Burnet 28°24′N 57°00′V 194 km Thomas Burnet (1635–1715)
Dorsa Cato 1°00′N 47°00′Ø 140 km Cato the Elder (234-149 B.C.)
Dorsa Dana 3°00′N 90°00′Ø 70 km James Dwight Dana (1813–1895)
Dorsa Ewing 10°12′S 39°24′V 141 km William Maurice Ewing (1906–1974)
Dorsa Geikie 4°36′S 52°30′Ø 228 km Archibald Geikie (1835–1924)
Dorsa Harker 14°30′N 64°00′Ø 197 km Alfred Harker (1859–1939)
Dorsa Lister 20°18′N 23°48′Ø 203 km Martin Lister (1639–1712)
Dorsa Mawson 7°00′S 53°00′Ø 132 km Douglas Mawson (1882–1958)
Dorsa Rubey 10°00′S 42°00′V 100 km William Walden Rubey (1898–1974)
Dorsa Smirnov 27°18′N 25°18′Ø 156 km Sergei Sergeevich Smirnov (1895–1947)
Dorsa Sorby 19°00′N 14°00′Ø 80 km Henry Clifton Sorby (1826–1908)
Dorsa Stille 27°00′N 19°00′V 80 km Hans Stille (1876–1966)
Dorsa Tetyaev 19°54′N 64°12′Ø 176 km Mikhail Mikhailovich Tetyaev (1882–1956)
Dorsa Whiston 29°24′N 56°24′V 85 km William Whiston (1667–1752)

Dorsum[rediger | rediger kilde]

Dorsum er ryggsystemer vanligvis funnet i månehav.

Navn Koordinater Diameter Navneopprinnelse
Dorsum Arduino 24°54′N 35°48′V 107 km Giovanni Arduino (1714–1795)
Dorsum Azara 26°42′N 19°12′Ø 105 km Félix Manuel de Azara (1746–1811)
Dorsum Bucher 31°00′N 39°00′V 90 km Walter Hermann Bucher (1889–1965)
Dorsum Buckland 20°24′N 12°48′Ø 380 km William Buckland (1784–1856)
Dorsum Cayeux 1°36′N 51°12′Ø 84 km Lucien Cayeux (1864–1944)
Dorsum Cloos 1°00′N 91°00′Ø 100 km Hans Cloos (1885–1951)
Dorsum Cushman 1°00′N 49°00′Ø 80 km Joseph Augustine Cushman (1881–1949)
Dorsum Gast 24°00′N 9°00′Ø 60 km Paul Werner Gast (1930–1973)
Dorsum Grabau 29°24′N 15°54′V 121 km Amadeus William Grabau (1870–1946)
Dorsum Guettard 10°00′S 18°00′V 40 km Jean-Etienne Guettard (1715–1786)
Dorsum Heim 32°00′N 29°48′V 148 km Albert Heim (1849–1937)
Dorsum Higazy 28°00′N 17°00′V 60 km Riad Higazy (1919–1967)
Dorsum Nicol 18°00′N 23°00′Ø 50 km William Nicol (1768–1851)
Dorsum Niggli 29°00′N 52°00′V 50 km Paul Niggli (1888–1953)
Dorsum Oppel 18°42′N 52°36′Ø 268 km Albert Oppel (1831–1865)
Dorsum Owen 25°00′N 11°00′Ø 50 km George Owen (1552–1613)
Dorsum Scilla 32°48′N 60°24′V 108 km Agostino Scilla (1639–1700)
Dorsum Termier 11°00′N 58°00′Ø 90 km Pierre-Marie Termier (1859–1930)
Dorsum Thera 24°24′N 31°24′V 7 km Gresk kvinnenavn
Dorsum Von Cotta 23°12′N 11°54′Ø 199 km Carl Bernard von Cotta (1808–1879)
Dorsum Zirkel 28°06′N 23°30′V 193 km Ferdinand Zirkel (1838–1912)

Promontorium[rediger | rediger kilde]

Disse formasjonene danner en kappe eller høyland på et månehav.

Navn Koordinater Diameter Navneopprinnelse
Promontorium Agarum 14°00′N 66°00′Ø 70 km Oppkalt etter en kappe i Azovhavet
Promontorium Agassiz 42°00′N 1°48′Ø 20 km Jean Louis Rodolphe Agassiz (1807–1873)
Promontorium Archerusia 16°42′N 22°00′Ø 10 km Oppkalt etter en kappe i Svartehavet
Promontorium Deville 43°12′N 1°00′Ø 20 km Charles Joseph Sainte-Claire Deville (1814–1876)
Promontorium Fresnel 29°00′N 4°42′Ø 20 km Augustin Jean Fresnel (1788–1827)
Promontorium Heraclides 40°18′N 33°12′V 50 km Heraclides Ponticus
Promontorium Kelvin 27°00′S 33°00′V 50 km William Thomson Kelvin (1824–1907)
Promontorium Laplace 46°00′N 25°48′V 50 km Pierre-Simon Laplace (1749–1827)
Promontorium Taenarium 19°00′S 8°00′V 70 km Oppkalt etter en kappe i Hellas[5]

Rima[rediger | rediger kilde]

Disse formasjonene er månekanaler.

Navn Koordinater Diameter Navneopprinnelse
Rima Agatharchides 20°00′S 28°00′V 50 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Agatharchides
Rima Agricola 29°00′N 53°00′V 110 km Oppkalt etter det nærliggende Montes Agricola
Rima Archytas 53°00′S 3°00′Ø 90 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Archytas
Rima Ariadaeus 6°24′N 14°00′Ø 250 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Ariadaeus
Rima Billy 15°00′S 48°00′V 70 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Billy
Rima Birt 21°00′S 9°00′V 50 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Birt
Rima Bradley 23°48′N 1°12′V 161 km Oppkalt etter det nærliggende Mons Bradley
Rima Brayley 21°24′N 37°30′V 311 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Brayley
Rima Calippus 37°00′N 13°00′Ø 40 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Calippus
Rima Cardanus 11°24′N 71°30′Ø 175 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Cardanus
Rima Carmen 19°48′N 29°18′Ø 10 km Spansk kvinnenavn
Rima Cauchy 10°30′N 38°00′Ø 140 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Cauchy
Rima Cleomedes 27°00′N 57°00′Ø 80 km Ligger i krateret Cleomedes
Rima Cleopatra 30°00′N 53°48′V 14 km Gresk kvinnenavn
Rima Conon 18°36′N 2°00′Ø 30 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Conon
Rima Dawes 17°30′N 26°36′Ø 15 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Dawes
Rima Delisle 31°00′N 32°00′V 60 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Delisle
Rima Diophantus 29°00′N 33°00′V 150 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Diophantus
Rima Draper 18°00′N 25°00′V 160 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Draper
Rima Euler 21°00′N 31°00′V 90 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Euler
Rima Flammarion 2°48′S 5°36′V 80 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Flammarion
Rima Furnerius 35°00′S 61°00′Ø 50 km Ligger i krateret Furnerius
Rima G. Bond 33°18′N 35°30′Ø 168 km Oppkalt etter det nærliggende krateret G. Bond
Rima Galilaei 11°54′N 58°30′V 89 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Galilaei
Rima Gärtner 59°00′N 63°00′Ø 30 km Ligger i krateret Gärtner
Rima Gay-Lussac 13°00′N 22°00′V 40 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Gay-Lussac
Rima Hadley 25°00′N 3°00′Ø 80 km Fra nærliggende Mons Hadley
Rima Hansteen 12°00′S 53°00′V 25 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Hansteen
Rima Hesiodus 30°00′S 20°00′V 256 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Hesiodus
Rima Hyginus 7°24′N 7°48′Ø 219 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Hyginus
Rima Jansen 14°30′N 29°00′Ø 35 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Jansen
Rima Krieger 29°00′N 45°36′V 22 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Krieger
Rima Mairan 38°00′N 47°00′V 90 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Mairan
Rima Marcello 18°36′N 27°42′Ø 2 km Italiensk herrenavn
Rima Marius 16°30′N 48°54′V 121 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Marius
Rima Messier 1°00′S 45°00′Ø 100 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Messier
Rima Milichius 8°00′N 33°00′V 100 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Milichius
Rima Oppolzer 1°42′S 1°00′Ø 94 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Oppolzer
Rima Réaumur 3°00′S 3°00′Ø 30 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Réaumur
Rima Reiko 18°36′N 27°42′Ø 2 km Japansk kvinnenavn
Rima Rudolf 19°36′N 29°36′Ø 8 km Tysk herrenavn
Rima Schröter 1°00′N 6°00′V 40 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Schröter
Rima Sharp 46°42′N 50°30′V 107 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Sharp
Rima Sheepshanks 58°00′N 24°00′Ø 200 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Sheepshanks
Rima Siegfried 25°54′S 103°00′Ø 14 km Tysk herrenavn
Rima Suess 6°42′N 48°12′Ø 165 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Suess
Rima Sung-Mei 24°36′N 11°18′Ø 4 km Kinesisk kvinnenavn
Rima T. Mayer 13°00′N 31°00′V 50 km Oppkalt etter det nærliggende krateret T. Mayer
Rima Vladimir 25°12′N 0°42′V 14 km Slavisk herrenavn
Rima Wan-Yu 20°00′N 31°30′V 12 km Kinesisk kvinnenavn
Rima Yangelʹ 16°42′N 4°36′Ø 30 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Yangelʹ
Rima Zahia 25°00′N 29°30′V 16 km Arabisk kvinnenavn

Rimae[rediger | rediger kilde]

Disse formasjonene er månekanaler.

Navn Koordinater Diameter Navneopprinnelse
Rimae Alphonsus 14°00′S 2°00′V 80 km Ligger i krateret Alphonsus
Rimae Apollonius 5°00′N 53°00′Ø 230 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Apollonius
Rimae Archimedes 26°36′N 4°06′V 169 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Archimedes
Rimae Aristarchus 26°54′N 47°30′V 121 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Aristarchus
Rimae Arzachel 18°00′S 2°00′V 50 km Ligger i krateret Arzachel
Rimae Atlas 47°30′N 43°36′Ø 60 km Ligger i krateret Atlas
Rimae Bode 10°00′N 4°00′V 70 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Bode
Rimae Boscovich 9°48′N 11°06′Ø 40 km Ligger i krateret Boscovich
Rimae Chacornac 29°00′N 32°00′Ø 120 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Chacornac
Rimae Daniell 37°00′N 26°00′Ø 200 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Daniell
Rimae Darwin 19°18′S 69°30′V 143 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Darwin
Rimae Doppelmayer 25°54′S 45°06′V 162 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Doppelmayer
Rimae Focas 28°00′S 98°00′V 100 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Focas
Rimae Fresnel 28°00′N 4°00′Ø 90 km Oppkalt etter nærliggende Promontorium Fresnel
Rimae de Gasparis 24°36′S 51°06′V 93 km Oppkalt etter nærliggende de Gasparis
Rimae Gassendi 18°00′S 40°00′V 70 km Ligger i krateret Gassendi
Rimae Gerard 46°00′N 84°00′V 100 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Gerard
Rimae Goclenius 8°00′S 43°00′Ø 240 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Goclenius
Rimae Grimaldi 9°00′N 64°00′V 230 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Grimaldi
Rimae Hypatia 0°24′S 22°24′Ø 206 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Hypatia
Rimae Janssen 45°36′S 40°00′Ø 114 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Janssen
Rimae Kopff 17°24′S 89°36′V 41 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Kopff
Rimae Liebig 20°00′S 45°00′V 140 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Liebig
Rimae Littrow 22°06′N 29°54′Ø 115 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Littrow
Rimae Maclear 13°00′S 20°00′Ø 110 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Maclear
Rimae Maestlin 2°00′N 40°00′V 80 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Maestlin
Rimae Maupertuis 52°00′N 23°00′V 84 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Maupertuis
Rimae Menelaus 17°12′N 17°54′Ø 131 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Menelaus
Rimae Mersenius 21°30′S 49°12′V 84 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Mersenius
Rimae Opelt 13°00′S 18°00′V 70 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Opelt
Rimae Palmieri 28°00′S 47°00′V 150 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Palmieri
Rimae Parry 6°06′S 16°48′V 82 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Parry
Rimae Petavius 25°54′S 58°54′Ø 80 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Petavius
Rimae Pettit 23°00′S 92°00′V 450 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Pettit
Rimae Pitatus 28°30′S 13°48′V 94 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Pitatus
Rimae Plato 52°54′N 3°12′V 87 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Plato
Rimae Plinius 17°54′N 23°36′Ø 124 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Plinius
Rimae Posidonius 32°00′N 28°42′Ø 70 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Posidonius
Rimae Prinz 27°00′N 43°00′V 80 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Prinz
Rimae Ramsden 33°54′S 31°24′V 108 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Ramsden
Rimae Repsold 50°36′N 81°42′V 166 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Repsold
Rimae Riccioli 2°00′N 74°00′V 400 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Riccioli
Rimae Ritter 3°00′N 18°00′V 100 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Ritter
Rimae Römer 27°00′N 35°00′V 110 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Römer
Rimae Secchi 1°00′N 44°00′V 35 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Secchi
Rimae Sirsalis 15°42′S 61°42′V 426 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Sirsalis
Rimae Sosigenes 8°36′N 18°42′Ø 190 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Sosigenes
Rimae Sulpicius Gallus 21°00′N 10°00′Ø 90 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Sulpicius Gallus
Rimae Taruntius 5°30′N 46°30′Ø 25 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Taruntius
Rimae Theaetetus 33°00′N 6°00′Ø 50 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Theaetetus
Rimae Triesnecker 4°18′N 4°36′Ø 215 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Triesnecker
Rimae Vasco da Gama 10°00′N 82°00′Ø 60 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Vasco da Gama
Rimae Zupus 15°00′S 53°00′V 120 km Oppkalt etter det nærliggende krateret Zupus

Rupes[rediger | rediger kilde]

Dette er forkastninger i overflaten.

Navn Koordinater Diameter Navneopprinnelse
Rupes Altai 24°18′S 22°36′Ø 427.0 km Altai Mountains
Rupes Boris 30°30′N 33°30′V 4.0 km Oppkalat etter det nærliggende krateret Boris
Rupes Cauchy 9°00′N 37°00′Ø 120.0 km Oppkalat etter det nærliggende krateret Cauchy
Rupes Kelvin 27°18′S 33°06′V 78.0 km Oppkalat etter nærliggende Promontorium Kelvin
Rupes Liebig 25°00′S 46°00′V 180.0 km Oppkalat etter det nærliggende krateret Liebig
Rupes Mercator 31°00′S 22°18′V 93.0 km Oppkalat etter det nærliggende krateret Mercator
Rupes Recta 22°06′S 7°48′V 134.0 km Latin for «rett klippe»[6]
Rupes Toscanelli 27°24′N 47°30′V 70.0 km Oppkalat etter det nærliggende krateret Toscanelli

Terra[rediger | rediger kilde]

De kontinentale områdene mellom havene ble gitt sammenlignbare navn av Giovanni Battista Riccioli,[7] men de var motsatte av navnene brukt for havområdene. Derfor var der landene for sterilitet (Terra Sterilitatis), varme (Terra Caloris) og livlighet (Terra Vitae). Disse navnene for høylandene er imidlertid ikke lengre i bruk på nyere kart, og Terrae er ikke offisielt anerkjent som standard nomenklatur for månen av Den internasjonale astronomiske union.[8]

Navn Beliggenhet
Insula Ventorum Vindøya
Peninsula Fulminu Mellom Mare Humorum og Oceanus Procellarum.[9]
Terra Caloris Sørvestlig kanten av forsiden.[9]
Terra Fertilitatis Sørøstlig kant av forsiden.[9]
Terra Grandinis Nordøstlig kant av Mare Imbrium[9]
Terra Manna Området mellom Mare Tranquillitatis, Mare Fecunditatis og Mare Nectaris.[9]
Terra Niuiu (Terra Nivium) Sørøst for grensen til Mare Imbrium.[9]
Terra Pruinæ Nordøst for grensen til Mare Imbrium.[9]
Terra Sanitatis Sentralområdet mellom Mare Nubium og Mare Tranquillitatis.[9]
Terra Siccitatis Nordvestlig kant av forsiden.[9]
Terra Sterilitatis
Terra Vigoris Region sørøst for Mare Crisium.[9]
Terra Vitæ Nordøstlig kant av forsiden.[9]

Kratere[rediger | rediger kilde]

Hoveddelen av disse formasjonene er nedslagskratere. kraternomenklaturen styres av Den internasjonale astronomiske union, og disse listene inkluderer formasjoner som er offisielt anerkjent av denne organisasjonen. Listene for kratere på månen er delt inn i følgende undersider:

Liste over kratere på månen
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Moore, Patrick (1983). The Guinness book of astronomy facts and feats (engelsk). Enfield, Middlesex: Guinness Superlatives Ltd. s. 25. ISBN 0-85112-258-2. 
  2. ^ «Moon Mare/Maria». Gazetteer of Planetary Nomenclature. USGS Astrogeology. Besøkt 15. desember 2012. 
  3. ^ «Astronomica Langrenus» (engelsk). Arkivert fra originalen 12. oktober 2006. Besøkt 15. desember 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 12. oktober 2006. Besøkt 15. desember 2012. 
  4. ^ Tidligere kalt Mons Euler.
  5. ^ Nå Matapan eller Tainaron
  6. ^ Tradisjonelt kalt «rett vegg».
  7. ^ Wood, Chuck (18. april 2006). «Restoring Bright Names». LPOD lunar photo of the day. Besøkt 15. desember 2012. 
  8. ^ Blue, Jennifer (16. oktober 2006). «Categories for Naming Features on Planets and Satellites.». USGS. Besøkt 15. desember 2012. 
  9. ^ a b c d e f g h i j k Wood, Chuck (13. juli 2006). «Restoring bright names». LPOD. Besøkt 15. desember 2012. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Disse ble brukt for referanser i forbindelse med seksjonen 'Vannformasjoner'
  • Andersson, L.E.; Whitaker, Ewen A. (1982). NASA Catalogue of Lunar Nomenclature (engelsk). NASA RP-1097. 
  • Bussey, Ben; Spudis, Paul (2004). The Clementine Atlas of the Moon (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 0-521-81528-2. 
  • Rükl, Antonín (1990). Atlas of the Moon (engelsk). Kalmbach Books. ISBN 0-913135-17-8. 
  • Whitaker, Ewen A. (1999). Mapping and Naming the Moon (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 0-521-62248-4. 
De følgende kildene ble brukt som referanser for de individuelle kratersidene.
  • Andersson, L.E.; Whitaker, E.A. (1982). NASA Catalogue of Lunar Nomenclature (engelsk). NASA RP-1097. 
  • Blue, Jennifer (25. juli 2007). «Gazetteer of Planetary Nomenclature» (engelsk). USGS. Besøkt 15. desember 2012. 
  • Bussey, Ben; Spudis, Paul (2004). The Clementine Atlas of the Moon (engelsk). New York: Cambridge University Press. ISBN 0-521-81528-2. 
  • Cocks, Elijah E.; Cocks, Josiah C. (1995). Who's Who on the Moon: A Biographical Dictionary of Lunar Nomenclature (engelsk). Tudor Publishers. ISBN 0-936389-27-3. 
  • McDowell, Jonathan (15. juli 2007). «Lunar Nomenclature» (engelsk). Jonathan's Space Report. Besøkt 15. desember 2012. 
  • Menzel, Donald H. (februar 1971). «Final Report on NGR 22-007-194, Lunar Nomenclature» (PDF) (engelsk). NASA. Besøkt 7. august 2008. 
  • Menzel, D. H.; Minnaert, M.; Levin, B.; Dollfus, A.; Bell, B. (1971). «Report on Lunar Nomenclature by The Working Group of Commission 17 of the IAU». Space Science Reviews (engelsk). 12 (2). Bibcode:1971SSRv...12..136M. doi:10.1007/BF00171763. 
  • Moore, Patrick (2001). On the Moon (engelsk). Sterling Publishing Co. ISBN 0-304-35469-4. 
  • Price, Fred W. (1988). The Moon observer's handbook (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 0-521-33500-0. 
  • Rükl, Antonín (1990). Atlas of the Moon (engelsk). Kalmbach Books. ISBN 0-913135-17-8. 
  • Webb, Rev. T. W. (1962). Celestial Objects for Common Telescopes (engelsk) (6th revision utg.). Dover. ISBN 0-486-20917-2. 
  • Whitaker, Ewen A. (1999). Mapping and Naming the Moon (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 0-521-62248-4. 
  • Wlasuk, Peter T. (2000). Observing the Moon (engelsk). Springer. ISBN 1-85233-193-3. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]