Giovanni Battista Riccioli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Giovanni Battista Riccioli
Giovanni Battista Riccioli.jpg
Født 17. april 1598
Ferrara
Død 25. juni 1671 (73 år)
Bologna
Yrke Selenographer, teolog, astronom, kartograf, universitetslærer
Livssyn Katolisisme

Giovanni Battista Riccioli (født 17. april 1598 i Ferrara, død 25. juni 1671 i Bologna) var en italiensk astronom, med særlig betydning som prioner innen selenografien.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Giovanni Battista Riccioli ble født i Ferrara.[1] Han trådte inn i jesuittordenen den 6. oktober 1614. Etter fullført novisiat begynte han studier i humaniora i 1616, først i Ferrara, og deretter i Piacenza.

Fra 1620 til 1628 studerte han filosofi og teologi ved Kollegiet i Parma. Parmas jesuitter hadde utviklet et sterkt eksperimentelt forskningsprogram, blant annet om fallende legemer.[trenger referanse] En av tidens mest kjente jesuitter, Giuseppe Biancani (1565–1624), underviste i Parma da Riccioli kom dit. Biancani akaspterte nye astronomiske ideer som for eksempel om eventuelle månefjell og himlenes eventuelt flytende beskaffenhet, og samarbeidet med jesuitt-astronomen Christoph Scheiner (1573–1650) vedrørende solflekksobservasjoner. Riccioli nevner ham med takknemlinghet og beundring.

I 1628 hadde Riccioli ansluttet sin grunnutdannelse.

Astronomi[rediger | rediger kilde]

Riccioli ble presteviet, og bad sine foresatte i jesuittordenen om å bli sendt ut som misjonær. Dette ble avslått. Han virket så om lærer i filosofi, teologi og astronomi. Han foretok flere eksperimenter sammen med sin medbror jesuitten Francesco Maria Grimaldi.

Han er kjent for å ha arbeidet med kart over Månen, og gav flere av overflatetrekkene de navnene som brukes den dag i dag.[trenger referanse] En omfattende beskrivelse av Månen gav han i verket Almagestum Novum i 1651. En rekke av navnene som ble valgt for månekratre var ment som en implisitt anerkjennelse av det kopernikanske system.[trenger referanse] Både Kopernikus, Kepler, Galileo og Lansbergius fikk således store kratre oppkalt etter seg. Grimaldi og Riccioli oppkalte også to kratre etter seg selv i samme område, mens noen andre jesuittastronomer fikk krateroppkallinger i et annet område, nær krateret Tycho.

Riccioli oppdaget skyggene av Jupiters måner på planeten Jupiter.

Han observerte også Saturn og dens ringer, og var en av de første europeere som anførte at Mizar var en dobbelstjerne.[trenger referanse] Han arbeidet videre på en metode for målingen av solens tverrsnitt, og var en ivrig forkjemper for den gregorianske kalender.

Riccioli var også den første som beregnet aksellerasjonraten til et fritt fallende legeme.[trenger referanse]

Hovedverk[rediger | rediger kilde]

  • Almagestum novum, astronomiam veterem novamque complectens, observationibus aliorum et propriis, novisque theorematibus, problematibus et tabulis promotam, 1651

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hans bøker bærer ofte navnet "Ricciolus Ferrariensis" (Riccioli fra Ferrara).