Jean Froissart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jean Froissart
Jean Froissart
FødtCa. 1337
Valenciennes[1]
DødCa. 1405
Chimay[1]
BeskjeftigelseKrønikeforfatter
NasjonalitetFrankrikes flagg Frankrike
SpråkFransk
PeriodeMiddelalderen, 1300-tallet
Notable verkFroissarts Krøniker, Le paradis d'amour, L'espinette amoureuse, La prison amoureuse, L'orloge amoureus, Lais amoureus, Meliador, Ballades, Virelays, Chants royaux, Rondeaux, Pastourelles, Serventois, La court de may, Le debat dou cheval et dou levrier, La plaidoirie de la rose et de la violette, Le dit de la marguerite, Le dit dou florin, Le dit dou bleu chevalier, Le joli buisson de jonece, Le joli mois de mai, Le temple d'Honneur, Historical poem

Jean Froissart (født ca. 1337, død ca. 1405) var fransk forfatter i middelalderen som skrev flere verker, en av de mest betydningsfulle krønikeskrivere. I århundrer har Froissarts Krøniker vært anerkjent som det viktigste uttrykket for ridderlige eller høviske fornyelsen av 1300-tallets franske og engelske kongedømmer. Hans historie er også en av de mest betydningsfulle kilder for den første halvdelen av hundreårskrigen.

Ukjent liv[rediger | rediger kilde]

Svært lite er kjent fra Froissarts liv og det lille som kjennes er hovedsakelig avledet fra Froissarts egen Krøniker og hans dikt. Froissart kom opprinnelig fra Valenciennes i Hainaut i nordlige Frankrike, og hans skrifter antyder at faren var en maler av heraldiske våpen.[trenger referanse]

Froissart startet først som handelsmann, men oppga det snart for å bli skriver. Da han var blitt 24 år gammel hadde han oppnådd betydelig utmerkelse og bar med seg et anbefalingsbrev fra kongen av Böhmen da han var blitt en hoffpoet og fungerte som en form for offisiell historiker for dronning Philippa av Hainault, hustruen til kong Edvard III av England.

Minnene fra hans tid i dronningens tjeneste, mellom 1361 og 1369, ble senere satt sammen med opptegnelser fra andre hendelser som han hadde vært vitne til i hans ChroniquesKrøniker. Han hadde en seriøs innstilling til sitt arbeid:

«Je suis de nouveau entré dans ma forge pour travailler et forger en la noble matière du temps passé»[trenger referanse]
(«Igjen har jeg gått til min smie for å hamre og smi i det edle materiale som fortiden er»)

Bereist[rediger | rediger kilde]

Rikard II av England møter opprørerne, fra Gruuthuse Froissart.
Slaget ved Nicopolis 1398, fra Gruuthuse Froissart.

Han reiste rundt i England, Skottland, Wales, Frankrike, Flandern og Spania for å samle inn stoff og førstehåndsopptegnelser for sin Krøniker. Han reiste også sammen med hertug Lionel av Antwerpen til Milano for å være til stede ved hertugens bryllup til datteren av Galeazzo II Visconti, herre av Milano. Ved denne hendelsen var det også to andre betydningsfulle diktere fra middelalderen til stede, Geoffrey Chaucer fra England og italieneren Francesco Petrarca.

Etter at hans første bok var blitt utgitt og etter at dronning Philippa var død nøt han beskyttelse fra Johanna, hertuginne av Brabant, men hadde også støtte fra andre. Han mottok belønninger, presteembetet Estinnes, en landsby i nærheten av Binche, og ble senere kanon av Chimay, noe som var nødvendig for å finansiere hans reiser som skaffet ham tilleggsmaterialer for hans skrifter. Han kom tilbake til England i 1395, men synes å ha vært skuffet over de endringer som hadde skjedd siden sist han hadde vært der og hva han så på som slutten av ridderverdighet. Datoen og hendelsene rundt hans død er ukjente, men St. Monegunda av Chimay hevder å være hans gravsted, men det er ikke fastslått.

Rikt illustrert[rediger | rediger kilde]

Teksten i Froissarts Krøniker er bevart i mer enn 100 illustrerte manuskripter, illustrert av en mangfoldig serie av miniatyrbilder. Ett av de mest kostbare kopiene var bestilt av Lewis de Bruges av Gruuthuse, en adelsmann fra Flandern, på 1470-tallet. De fire bindene av denne kopien (BNF, Fr 2643; BNF, Fr 2644; BNF, Fr 2645; BNF, Fr 2646) inneholder 112 miniatyrer malt av de dyktigste kunstnerne i Brugge på den tiden, blant dem Loiset Lyédet som sannsynligvis står for miniatyrene i de to første bindene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]