Lavutslippssone

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En lavutslippssone eller miljøsone er et definert område, gjerne rundt en by, hvor visse forurensende kjøretøy forbys med formål om å bedre luftkvaliteten og forhindre luftforurensning i området.[1] I noen tilfeller forbys ikke slike kjøretøy fullstendig, men disinsentiveres fra å ferdes innenfor sonen ved at kjøretøy som ikke oppfyller de satte utslippskravene må betale avgift.[2]

En nullutslippssone utvider forbudet til alle forurensende kjøretøy.[1]

Lavutslippssoner rundt om i verden[rediger | rediger kilde]

Belgia[rediger | rediger kilde]

Belgia har tre byer som har lavutslippssoner, Antwerpen, Brussel og Gent.[3]

Antwerpen introduserte sin i februar 2017 og dekker bysentrum og Linkeroever. Den gjelder alle kjøretøy, og forbyr alle bensinkjøretøy som ikke oppfyller Euro 1 EU-standarden for kjøretøyutslipp, og alle dieselkjøretøy som ikke oppfyller Euro 4. Det er mulig å kjøpe dagskort for kjøretøy som ikke oppfyller kravene, men dette kan bare kjøpes åtte ganger i året.[4] Fra 2020 kom det nye regler, som økte kravet for dieselbiler til Euro 5 og for bensin biler til Euro 2.[5]

Brussel introduserte sin lavutslippsone i 2018 og gjelder hele byregionen.[6] Sonen gjelder for personbiler, busser, minibusser, og varebiler. Bensinbiler som ikke oppfyller Euro 2, og dieselbiler som ikke oppfyller Euro 5 tillates ikke å ferdes innenfor byen. Fra 2025 skal sonen også omfatte motorsykler, mopeder og tungtransport.[7]

Gent introduserte sin lavutslippsone i januar 2020. Den dekker bysentrum og gjelder alle kjøretøy. Der er kravet for bensinbiler Euro 2, og dieselbiler Euro 5.[4]

Kina[rediger | rediger kilde]

Beijing introduserte en lavutslippsone i 2009 som forbød alle kjøretøy som ikke oppfylte Euro 1 EU-standarden for kjøretøyutslipp ikke var tillatt innenfor Beijings femte ringvei. I 2008 var det over 350 000 kjøretøy (for det meste tungtransport) som ikke oppfylte denne standarden, som stod for 10% av kjøretøyene som kjørte innenfor ringen. Disse var ansvarelig for over 50% av kjøretøysutslippene i byen. Senere i 2009 ble sonen utvidet til den sjette ringveien.[8]

Danmark[rediger | rediger kilde]

I Danmark ble det introdusert lavutslippsoner (Miljøzone) i København og Frederiksberg i 2008. I 2009 fikk Aalborg det.[9] Odense og Aarhus har også lavutslippsone. Dieseldrevne lastebiler, busser og varebiler skal ha montert partikelfilter for å få adgang til lavutslippssone. Det gjelder både danske og utenlandske kjøretøy. Sonene håndheves automatisk gjennom kameraer.[10] Med tiden har lavutslippsonene omfattet stadig flere kjøretøy, men i hovedsak dieselkjøretøy uten partikkelfilter.[11][12]

Finland[rediger | rediger kilde]

Helsinki har en lavutslippsone som gjelder for lokalbusser og renovasjonsbiler. Disse må oppfylle Euro 5 EU-standarden for kjøretøyutslipp for å operere i området.[13]

Hongkong[rediger | rediger kilde]

Hongkong har hatt lavutslippsoner siden 2015. De tre første gjalt Central, Causeway Bay og Mong Kok, som er sterkt traffikerte ruter. Tiltaket gjelder bare busser. Utslippskravet ble satt til Euro 4 EU-standarden for kjøretøyutslipp.[14] Fra 31. desember 2019 ble kravet økt til Euro 5.[15]

Israel[rediger | rediger kilde]

Israel har to lavutslippssoner, opprettet på samme modell som europeiske soner. Den første ble opprettet i 2018 i Haifa. Den andre ble opprettet i Jerusalem i 2020. I sonene er eldre kjøretøy tyngre enn 3,5 tonn forbudte innenfor sonen med mindre de har partikelfilter installert.[16]

Nederland[rediger | rediger kilde]

Skilt inn i Haag som forteller om lavutslippsonen.

Nederland har lavutslippsoner (Milieuzone) i 15 kommuner. Vanligvis gjelder de bare for tungtransport, men de kan også gjelde for privatbiler. Det skiltes for hvilke kjøretøy som lavutslippsonen gjelder for.[17] De første to ble opprettet i Utrecht og Eindhoven i 2007.[18] Det var stor variasjon i hvordan lavutslippssonene er regulert,[18] men regelverket for lavutslippsonene ble harmonisert i 2020.[19] Sonene gjelder bare for dieselkjøretøy. Dieselbilder og varebiler må oppfylle kravene til Euro 4 EU-standarden for kjøretøyutslipp i grønn sone, og Euro 3 i gul sone.[20] Lastebiler og busser må oppfylle Euro 6-standarden.[21][22]

I Amsterdam dekker sonen hele området innenfor A10-motorveien, men ikke selve motorveien.[23] I Haag dekker sonen området innenfor Centrumring (S100) og Professor B.M. Teldersweg (S200).[24]

Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge er det ingen permanente lavutslippssoner som faktisk har blitt implementert, men i Oslo og Bergen har tilsvarende tiltak blitt brukt ved høy luftforurensing.[25] Oslo og Bergen kommune har etterspurt en fremtidig nullutslippssone, etter utredning fra Statens vegvesen i 2022 har det blitt fastslått at det er mulig, men det var behov for lovhjemmel for et slikt inngrepende tiltak. Statens vegvesen anbefalte dermed å gi Vegtrafikkloven paragraf 7 ny ordlyd med klar hjemmel for mulighet til å opprette nullutslippssoner av klimahensyn.[1]

Portugal[rediger | rediger kilde]

Lisboa i Portugal introduserte en lavutslippsone i 2011, med forbud for kjøretøy som ikke oppfyller Euro 1 EU-standarden for kjøretøyutslipp innenfor bysentrum. I 2012 ble dette utvidet, hvor bysentrum da økte kravet til Euro 2-standarden, mens et med omfattende område rundt byen fikk forbud mot kjøretøy som ikke oppfylte Euro 1. Lavutslippsonen gjelder for alle kjøretøy utenom utrykningslkjøretøy, spesialkjøretøy, de som bor innenfor sonen, i tillegg til historiske kjøretøy. Lavutslippsonen i Lisboa har vært med på å redusere mengden svevestøv i byen mellom 25% og 34% og utslippet av nitrogendioksid med mellom 1% og 7%.[26]

Russland[rediger | rediger kilde]

Moskva har en lavutslippsone som ble opprettet i 2011. Sonen gjelder bysentrum og innenfor den er det forbudt for lastebiler som ikke oppfyller Euro 3 EU-standarden for kjøretøyutslipp, men siden bøtesatsen er lav og det ikke foregår noen systematisk håndheving av sonen gjennom bomstasjoner, ferdes fortsatt mange slike kjøretøy innenfor sonen.[27]

Andre russiske byer har også introdusert lignende soner som gjelder på dagtid, men de sonene er mer rettet mot å redusere støy og trafikk.[27]

Slovakia[rediger | rediger kilde]

Slovakia introduserte lovverk i 2017 som gjorde det mulig for slovakiske byer å introdusere lavutslippsoner.[28] Siden har ikke noen byer introdusert slike lavutslippsoner, men fra 2019 er det planer om å introdusere en i hovedstaden Bratislava.[29][30]

Storbritannia[rediger | rediger kilde]

England[rediger | rediger kilde]

Skilting inn til London som forteller om ultralavutslippsonen.

I Storbritannia ble den første lavutslippssonen introdusert i London, der kalt for London Low Emission Zone, som dekker nesten hele Stor-London.[31] Den er rettet mot busser, lastebiler og andre tungkjøretøy med eldre dieselmotorer. Det stilles krav til å uppfylle Euro 6-standarden for kjøretøyutslipp for å kjøre innenfor sonen.[32]

I april 2019 introduserte London enda en lavutslippssone, kalt for Ultra Low Emission Zone (ULEZ).[33] Denne er ikke like dekkende, men skal utvides 29. august 2023 til å dekke hele Stor-London.[34] Den er gjeldende hele året utenom 25. desember.[33] Mens London Low Emission Zone er gjeldende for lastebiler og annen form for tungtransport, gjelder ULEZ gjelder for personbiler, motorsykler, varebiler opptil 3,5 tonn.[34] For dieselbiler må kjøretøyet oppfylle Euro 6-standarden for å ferdes innenfor sonen, mens for bensinbiler må det oppfylle Euro 4-standarden. Motorsykler og mopeder må oppfylle Euro 3-standarden. Kjøretøy som ikke oppfyller disse standardene kan fortsatt ferdes i sonen, men må betale avgift.[33] ULEZ var med på å redusere mengden nitrogendioksid i luften i London med 44%.[35]

I 2020 la den britiske regjeringen frem et rammeverk for lavutslippsoner kalt Clean Air Zones (CAZ), som senere en rekke byer har introdusert. Sonetypen er stort sett modelert etter Londons ULEZ. Utslippskravene er satt til Euro 6-standarden for dieselkjøretøy, og Euro 4 for bensinkjøretøy og Euro 3 for motorsykler.[36] Det finnes fire typer soner, A, B, C og D, som er forskjellig i hvilke kjøretøy som rammes av sonen.[37]

  • A gjelder busser, taxier og lignende.[37]
  • B gjelder for samme kjøretøy som A, men også tungtransport.[37]
  • C gjelder for samme kjøretøy som B, men også varebiler og minibusser.[37]
  • D gjelder for samme kjøretøy som C, men også biler, og mulighet for motorsykler.[37]

Bath introduserte en CAZ i 2021.[38] Sonen er av type C.[37] Birmingham intoduserte sin i 2021.[39] Sonen er av type D.[37] Portsmouth fikk sin CAZ i 2021.[40] Sonen er av type B.[37]Bradford introduserte sin CAZ i 2022.[41] Sonen er av type C.[37] Bristol introduserte en i 2022.[42] Sonen er av type C.[37] Tyneside sin CAZ i 2023.[43] Sonen er av type C.[37] Sheffield introduserte også sin CAZ i 2023, på samme modell som Tyneside.[44]

Oxford introduserte i 2022 en lavutslippsone. Elkjøretøy kan ferdes fritt innenfor sonen, mens alle andre kjøretøy skal betale for innkjøring. Busser er unntatt fra dette. Sonen per 2022 er bare et pilotprosjekt og dekker dermed bare noen få gater,[45] men det er planer om å utvide sonen til å omfatte mye av bysentrum.[46]

Manchester hadde planer om å introdusere en lavutslippsone i februar 2022, som skulle dekke hele Stor-Manchester, men etter protester falt prosjektet sammen.[47]

Byrådet i Derby har derimot spesifikt avslått forslag om lavutslippsone.[48][49]

Skottland[rediger | rediger kilde]

I Glasgow ble en lavutslippssone introdusert i 2018, men den var bare gjeldende for lokalbusser i bysentrum. Den skal utvides til å gjelde alle kjøretøy fra 1. juni 2023.[50][51] Utslippskravene i Skottland har blitt standardisert av den skottske regjeringen, og er satt til Euro 4 for bensinkjøretøy og Euro 6 for dieselkjøretøy.[51][52]

Edinburgh introduserte sin lavutslippsone i 2022. Utslippskravene til denne følger nasjonal standard.[53]

Dundee opprettet en lavutslippsone i 2022, men sonen håndheves ikke i en toårsperiode etter dette for å gi tid til å opprette skilting og la lokalbefolkningen gjøre seg klare.[54] Aberdeen opprettet sin lavutslippsone i 2022, men også med en toårsovergangsperiode hvor den ikke håndheves.[55]

Sverige[rediger | rediger kilde]

Skilting inn til lavutslippsonen til Göteborg.

I Sverige finnes det tre typer lavutslippsoner (Miljözon),[56][57] men bare to av dem er i bruk.

  • I Miljözon klass 1 kan busser kjøre i de første seks årene etter registrering, uten å telle med registreringsåret. For busser som oppfyller Euro 2-standarden eller bedre (fra 2013, Euro 3-standarden), gjelder åtte år istedenfor. For busser som oppfyller Euro 6 har ingen begrensning.[56][57]
  • Miljözon klass 2 omfatter personbiler, lastebiler og lette busser. I disse sonene må kjøretøyet oppfylle Euro 5 eller Euro 6, uavhengig av om det er diesel eller bensin. Fra september 2022 ble kravet økt for dieselbiler til Euro 6.[56]
  • I Miljözon klass 3 kan bare elkjøretøy, brenselcellekjøretøy og gasskjøretøy ferdes. For tungkjøretøy tillates også ladbare hybridkjøretøy hvis det også oppfyller Euro 6.[56]

Miljözon klass 1 er i bruk i Stockholm, Göteborg, Malmö, Mölndal, Uppsala, Helsingborg, Lund og Umeå.[56] Miljözon klass 2 gjelder bare Stockholm og ble introdusert der i januar 2020.[57] Miljözon klass 3 skal utredes i Stockholm for å gjelde Gamla stan og ytteligere ett område til i byen i 2023, med planer om å introdsere det delvis i 2024, og fullstendig innen 2026.[58]

Tyskland[rediger | rediger kilde]

Kart over Tysklands lavutslippsoner og potensiell skilting for når en lavutslippsone begynner, og hvilke kjøretøy som er tillatt innenfor sonen. Kartet er per april 2013, men siden har flere soner blitt opprettet, mens de fleste sonene som tidligere tillatte kjøretøy med gult klistremerke har siden gått over til å bare tillate de med grønne.

Tyskland har 52 lavutslippssoner (Umweltzone).[59] Berlin, Köln, Hanover, Frankfurt am Main og München innførte lavutslippssoner i 2008, og en rekke andre byer fulgte etter det.[60] Det skiltes der hvor sonene begynner.[61] Kjøretøyene som kan kjøre er delt opp i fire grupper, og merkes med klistremerke i frontruten avhengig av hvilken gruppe de er i.[62] Lavutslippsonene gjelder for biler, lastebiler og busser. De gjelder ikke for kjøretøy med to eller tre hjul, industrielle kjøretøy, kjøretøy til gårdsbruk, veteranbiler, i tillegg til kjøretøy som tilhører handikappede.[61] Klistremerkene har ingen utløpsdato, men må fornyes ved omregistrering.[62]

  • Grønt kistremerke kan ferdes fritt i alle lavutslippsonene.[59] Dette gis vanligvis til bensinbiler som oppfyller Euro 1 EU-standarden for kjøretøysutslipp, som da vil som oftest betyr bensinbiler med katalysator,[61][62] mens til dieselbiler kreves det at utslippet oppfyller minst Euro 4-stanarden, eller Euro 3-standarden med etterinnstallert partikkelfilter.[61][62]
  • Gult klistremerke gjelder i prinsippet bare for lavutslippsonen i Neu-Ulm.[59][63] Dieselkjøretøy som oppfyller Euro 3-standarden eller Euro 2 med etterinnstallert partikkelfilter får gult klistremerke.[61][62]
  • Rødt klistremerke kan ikke ferdes i noen lavutslipssoner.[59] Dieselkjøretøy som oppfyller Euro 2-standarden eller Euro 1 med etterinnstallert partikkelfilter gis rødt klistremerke.[61][62]
  • Blått klistremerke gis kun til utenlandske elektriske kjøretøy. Disse kan også ferdes fritt i lavutslippsonene. Tyskregistrerte elkjøretøy er fritatt.[62]
  • Kjøretøy uten klistremerke kan ikke ferdes i lavutslippsonene. Bensinbiler uten katalysator og diesel som bare oppfyller Euro 1-standarden eller lavere får ikke noe klistremerke.[61][62]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Null- og lavutslippssone» (PDF). Statens vegvesen. Besøkt 23. april 2023. 
  2. ^ «What Is A Low Emission Zone? - Institute for Transportation and Development Policy». www.itdp.org (engelsk). 22. februar 2023. Besøkt 23. april 2023. 
  3. ^ Belgium, E. C. C. «Low emission zones in Europe». www.eccbelgium.be. Besøkt 23. april 2023. 
  4. ^ a b «Antwerp tightens the rules for the Low Emission Zone». Trans.INFO (engelsk). Besøkt 23. april 2023. 
  5. ^ «Slim naar Antwerpen». www.slimnaarantwerpen.be. Besøkt 23. april 2023. 
  6. ^ City, Brussels Smart. «LEZ in force since 1 January 2018 | Knowing more | Brussels Smart City». smartcity.brussels (engelsk). Besøkt 23. april 2023. 
  7. ^ «Page d'accueil | Low Emission Zone». lez.brussels. Besøkt 23. april 2023. 
  8. ^ «Low Emission Zones: Examples from Berlin, London, and Beijing». Besøkt 23. april 2023. 
  9. ^ Lastebileier-forbund (NLF), Norges. «Danmark: Lavutslippsone i flere byer». lastebil.no (engelsk). Besøkt 23. april 2023. 
  10. ^ «Hvor ligger zonerne». miljoezoner.dk. Besøkt 23. april 2023. 
  11. ^ «Miljøzoner | Her er reglerne for miljøzoner i Danmark». AltOmBilen.dk. Besøkt 23. april 2023. 
  12. ^ «Miljøzoner». mst.dk (dansk). Besøkt 23. april 2023. 
  13. ^ «Europe’s low-emission zones: Which cars are allowed?». LeasePlan (engelsk). Besøkt 23. april 2023. 
  14. ^ «Three low emission zones marked 丨 HK - China Daily Asia». Arkivert fra originalen 23. april 2023. Besøkt 23. april 2023. 
  15. ^ «Bus emission rules tightened». Hong Kong's Information Services Department (kinesisk). Besøkt 23. april 2023. 
  16. ^ «Low-Emission Zones». GOV.IL (engelsk). Besøkt 23. april 2023. 
  17. ^ «English | Milieuzones in Nederland». www.milieuzones.nl. Arkivert fra originalen 23. april 2023. Besøkt 23. april 2023. 
  18. ^ a b «The Dutch will harmonise the regulations for eco-zones. Who won’t be able to enter them?». Trans.INFO (engelsk). Besøkt 23. april 2023. 
  19. ^ Velthoven, Arjan (30. november 2022). «Milieuzones en zero-emissiezones worden deels samengevoegd • TTM.nl». TTM.nl (nederlandsk). Besøkt 23. april 2023. 
  20. ^ «English | Milieuzones in Nederland». www.milieuzones.nl. Arkivert fra originalen 23. april 2023. Besøkt 23. april 2023. 
  21. ^ «Vrachtauto's | Milieuzones in Nederland». milieuzones.nl. Besøkt 23. april 2023. 
  22. ^ «Autobussen | Milieuzones in Nederland». milieuzones.nl. Besøkt 23. april 2023. 
  23. ^ «Low emission zone for diesel vehicles only». Besøkt 23. april 2023. 
  24. ^ «Low-emission zone for diesel cars». www.denhaag.nl (engelsk). Besøkt 23. april 2023. 
  25. ^ «Lavutslippssone». Tiltakskatalog for transport og miljø. 25. september 2012. Besøkt 23. april 2023. 
  26. ^ Ferreira, Francisco; Gomes, Pedro; Carvalho, Ana Cristina; Tente, Hugo; Monjardino, Joana; Brás, Helena; Pereira, Paulo (2012). «Evaluation of the Implementation of a Low Emission Zone in Lisbon». Journal of Environmental Protection. 09. 03: 1188–1205. ISSN 2152-2197. doi:10.4236/jep.2012.329137. Besøkt 23. april 2023. 
  27. ^ a b Kholod, Nazar; Evans, Meredydd (1. februar 2016). «Reducing black carbon emissions from diesel vehicles in Russia: An assessment and policy recommendations». Environmental Science & Policy (engelsk). 56: 1–8. ISSN 1462-9011. doi:10.1016/j.envsci.2015.10.017. Besøkt 23. april 2023. 
  28. ^ «Parlament dal zelenú efektívnejšej ochrane ovzdušia». www.minzp.sk (slovakisk). Besøkt 23. april 2023. 
  29. ^ «Bratislava explores introducing low-emission zones | Eltis». www.eltis.org. Arkivert fra originalen 23. april 2023. Besøkt 23. april 2023. 
  30. ^ https://www.studiox.bg. «Bratislava to establish low-emission zones». www.themayor.eu (engelsk). Besøkt 23. april 2023. 
  31. ^ «Low Emission Zones: what you need to know | RAC Drive». www.rac.co.uk (engelsk). Besøkt 23. april 2023. 
  32. ^ «London Low Emission Zone (LEZ) Information & Guidance». logistics.org.uk. Besøkt 23. april 2023. 
  33. ^ a b c «The Ultra Low Emission Zone: what you need to know | RAC Drive». www.rac.co.uk (engelsk). Besøkt 23. april 2023. 
  34. ^ a b Matters, Transport for London | Every Journey. «Ultra Low Emission Zone». Transport for London (engelsk). Besøkt 23. april 2023. 
  35. ^ «Central London ULEZ - Ten Month Report | London City Hall». www.london.gov.uk (engelsk). Besøkt 23. april 2023. 
  36. ^ «Clean Air Zones – what are they and where are they? | RAC Drive». www.rac.co.uk (engelsk). Besøkt 23. april 2023. 
  37. ^ a b c d e f g h i j k «Clean air zones». GOV.UK (engelsk). Besøkt 23. april 2023. 
  38. ^ «Clean Air Zone launches in Bath». Besøkt 23. april 2023. 
  39. ^ Hull, Rob (29. juli 2021). «Birmingham Clean Air Zone: First month sees 44k fines». This is Money. Besøkt 23. april 2023. 
  40. ^ «Petition for exit from Portsmouth ferry terminal to avoid clean air zone rejected». Isle of Wight News from OnTheWight (engelsk). 6. oktober 2022. Besøkt 23. april 2023. 
  41. ^ «Bradford clean air zone generates almost £2m in three months». BBC News (engelsk). 23. desember 2022. Besøkt 23. april 2023. 
  42. ^ «Bristol hospital patients get clean air zone exemptions». BBC News (engelsk). 19. april 2023. Besøkt 23. april 2023. 
  43. ^ Holland, Daniel (30. januar 2023). «Newcastle Clean Air Zone: Reaction as pollution tolls finally come into force». ChronicleLive (engelsk). Besøkt 23. april 2023. 
  44. ^ «Sheffield Clean Air Zone (CAZ) - The Ultimate Guide». Motorway (engelsk). Besøkt 23. april 2023. 
  45. ^ «Oxford zero emissions zone raises almost £120,000 in fines». BBC News (engelsk). 1. september 2022. Besøkt 23. april 2023. 
  46. ^ «OXFORD’S ZERO EMISSION ZONE BEGINS». www.alumni.ox.ac.uk (engelsk). Besøkt 23. april 2023. 
  47. ^ Timan, Joseph (23. mai 2022). «Six weeks until new Clean Air Zone plan - what happens next and what it means». Manchester Evening News (engelsk). Besøkt 23. april 2023. 
  48. ^ «Clean Air Zones – what are they and where are they? | RAC Drive». www.rac.co.uk (engelsk). Besøkt 23. april 2023. 
  49. ^ «What are the proposed UK clean air zones?». www.fleetnews.co.uk. Arkivert fra originalen 23. april 2023. Besøkt 23. april 2023. 
  50. ^ «Clean air zone charges: where are Britain's low-emission zones?». BuyaCar (engelsk). Besøkt 23. april 2023. 
  51. ^ a b Buchan, Sophie (25. februar 2023). «Glasgow Low Emission Zones explains as penalties for drivers to be introduced». GlasgowLive (engelsk). Besøkt 23. april 2023. 
  52. ^ «The Low Emission Zones (Emission Standards, Exemptions and Enforcement) (Scotland) Regulations 2021». Besøkt 23. april 2023. 
  53. ^ Lamb, Megan. «Low Emission Zone». The City of Edinburgh Council (engelsk). Besøkt 23. april 2023. 
  54. ^ «Low Emission Zone Live». Dundee City Council (engelsk). Besøkt 23. april 2023. 
  55. ^ Morrow, Daniel; Taylor, Shanay (4. juni 2022). «Aberdeen's low emission zones explained as new rules rolled into city this week». aberdeenlive (engelsk). Besøkt 23. april 2023. 
  56. ^ a b c d e «Miljözoner - Transportstyrelsen». www.transportstyrelsen.se (svensk). Besøkt 23. april 2023. 
  57. ^ a b c «Miljözoner och dieselförbud». msverige.se (svensk). Besøkt 23. april 2023. 
  58. ^ «Miljözon klass 3 - Stockholms stad». trafik.stockholm (svensk). Besøkt 23. april 2023. 
  59. ^ a b c d Systemadmin_Umwelt (5. juli 2012). «Umweltzonen in Deutschland». Umweltbundesamt (tysk). Besøkt 23. april 2023. 
  60. ^ «Umweltzonen, Durchfahrtsbeschränkungen und Luftreinhaltepläne». gis.uba.de. Besøkt 23. april 2023. 
  61. ^ a b c d e f g «Emissions stickers from TÜV SÜD». TÜV Süd. Besøkt 23. april 2023. 
  62. ^ a b c d e f g h «Vehicle / Sticker». www.berlin.de (engelsk). 14. november 2022. Besøkt 23. april 2023. 
  63. ^ SWP (5. august 2022). «Umweltzone Neu-Ulm: Nur Neu-Ulm lässt gelbe Plakette zu – das könnte sich aber ändern». swp.de (tysk). Besøkt 23. april 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lavutslippssone&oldid=24330536»