Svein Haugsgjerd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Svein Haugsgjerd
Født3. august 1942 (76 år)
Åmot
Beskjeftigelse Psykiater
Nasjonalitet Norge

Svein Haugsgjerd (født 3. august 1942) er en norsk lege, spesialist i psykiatri og psykoanalytiker.[1] Han har en lang karriere i norsk psykiatri og et omfattende faglig forfatterskap.[2]

Haugsgjerd ble cand. med. i 1967, spesialist i psykiatri i 1976 og spesiallege (overlege) i psykoterapi i 1983.[3] Han arbeidet ved Oslo universitetssykehus / Gaustad sykehus[4] fra 1973 til 2012. Haugsgjerd satt i sykehusets ledelse som sjeflege fra 1988 til 1992. I 2003 ble han professor II ved Senter for praktisk kunnskap, Nord universitet.[5]

Haugsgjerds spesialfelt er samtaleterapi ved psykoselidelser. I løpet av karrieren har han hatt godt og vel to hundre mennesker med ulike former for psykiske lidelser og plager i langvarig psykoterapi.[6]

Haugsgjerd anvender moderne psykoanalytiske teorier for å forstå barns tidlige psykologiske utvikling, spesielt teoriene til Melanie Klein, Wilfred R. Bion, Jacques Lacan og Donald Meltzer.[7]

Han ble 16. juli 1991 portrettert av NRK i programmet «På min måte».[8]

Faglig virke[rediger | rediger kilde]

SitatNår den nybakte mor bøyer seg over sin gråtende nyfødte og dels fornemmer, dels gjetter seg til hva det er som plager den lille akkurat nå, er dette ureksempelet på empatisk undring. Samtidig er det også, stadig ifølge Bion, en fortelling om hvordan spiren til empati hos den nyfødte stimuleres gjennom erfaringen av moren som bøyer seg ned og forsøker å forstå.Sitat
Ingenting er så smittsomt som angst (2006, s. 150)

Haugsgjerd ble ansatt som assistentlege ved Gaustad sykehus i 1973, og året etter begynte han å behandle pasienter med schizofreni med psykoanalytisk orientert samtaleterapi.[9]

I 1977 opprettet han forsøksavdelingen Kastanjebakken på Gaustad sykehus. Der ble yngre psykotiske langtidspasienter tilbudt en kombinasjon av individuell psykoterapi over tid og miljøterapi. En evaluering av de første 27 pasientene som deltok i dette behandlingsprogrammet, viste god behandlingsgevinst for en tredjedel av pasientene.[10] Haugsgjerd var lege ved avdelingen fra 1977 til 1982. Den ble lagt ned i september 2000.

Sammen med kolleger dannet Haugsgjerd i 1980 det uformelle, faglige forumet Major-foreningen, oppkalt etter den norske legen og reformatoren Herman Wedel Major (1814–1854).[11] I omkring to tiår arrangerte Major-foreningen mange seminarer med psykoanalytikere fra England, Frankrike, USA, Argentina og Norden. Møtene bidro blant annet til at den kleinianske psykoanalysen fikk fotfeste i deler av det psykodynamiske fagmiljøet i Norge.

Haugsgjerds veileder og faglige inspirator var psykoanalytikeren Donald Meltzer (1922–2004), som han møtte første gang i 1975. Den kleinianske skoleretningen i psykoanalysen ble grunnlagt av Melanie Klein[12] (som Meltzer gikk i analyse hos) og videreutviklet av Wilfred R. Bion. Meltzer skrev flere bøker og ga originale bidrag til denne tradisjonen.[13]

Haugsgjerd har vært overlege for veiledning og undervisning ved Gaustad sykehus. Som pensjonist har han undervist leger og psykologer i Norge og utlandet. Fra 2000 til 2010 underviste og veiledet han Stavropol regionale psykoanalytiske forening i Russland.[14]

Haugsgjerd sitter i fagrådet for den allmennyttige stiftelsen Humania, som arbeider for et humant psykisk helsevern i Norge.[15] Han er blitt tildelt Schizofrenidagenes ærespris.[16]

Han er i privat praksis. Haugsgjerd har engasjert seg i samfunnsdebatten med kronikker og debattinnlegg.

Forfatterskapet (utvalg)[rediger | rediger kilde]

«Når barnet lærer å snakke, trenger også den større verden seg på og slår en kile inn i den symbiotiske relasjonen mor–barn. Og denne større verden, hevder han, representeres ved far (og slektsnavnet). Barnet kan ikke lenger oppleve seg som «den eneste» i mors tilværelse, som den som gjør mor hel og uten mangel. Mor har også andre relasjoner, mors begjær retter seg også mot andre enn barnet. Lacan benevner denne overgangen som en «symbolsk kastrasjon», hvor barnet må akseptere at det ikke innehar en enestående særstilling i verden, men er underlagt de fellesmenneskelige grunnvilkår: tap, savn, lengsel og begjær. Subjektet er underlagt tidens ustoppelige elv, som leder til døden.»

 — Lidenskap, vitenskap, virkelighet og vanvidd. Om Freud, Schreber og psykosefeltet i dag (2014, s. 331-2).

I de to hovedbøkene Grunnlaget for en ny psykiatri (1986) og Lidelsens karakter i ny psykiatri (1990) trekkes det ikke skarpe skiller mellom normalitet og psykisk sykdom, og psykiske lidelser forstås som ulike måter å beskytte seg mot psykisk smerte på.[17] Grunnsynet er psykodynamisk og behandlingsmetoden er samtalen. Den første hovedboken fra 1986 gir en oversikt over psykoanalysens historie og dens mange skoleretninger.

Den andre hovedboken fra 1990 er viet de psykiatriske hoveddiagnosene, og er et sentralt verk i hans forfatterskap. Haugsgjerd hevder at de psykiatriske lidelsesformene i hovedsak lar seg forstå, forklare og behandle psykodynamisk. Han forsvarer sin tese med et psykoanalytisk begrepsapparat, hentet fra primært kleiniansk og lacaniansk psykoanalyse.[18] Boken inneholder også egne kapitler om blant annet seksualitet, rusmisbruk, spiseforstyrrelser, psykosomatiske tilstander, selvmord, posttraumatisk stresslidelse, transport av psykisk smerte og overgrep.

I 1986 utkom innføringsboken Jacques Lacan og psykoanalysen: en presentasjon av Lacans liv og verk. Boken er basert på Lacans skrifter og seminarer, og på datidens franske sekundærlitteratur om Lacan. Året før ble Det symbolske (1985) utgitt. Boken inneholder tre tekster av Lacan oversatt til norsk, i utvalg ved Svein Haugsgjerd.[19]

Kjærlighetens kraftlinjer (2005) er en bok om blant annet seksualitet, forelskelse, kjærlighet, parforholdets psykologi, psykoterapi og psykoanalyse. Den er essayistisk og populærvitenskapelig i formen, og inneholder selvbiografisk materiale.[20]

Læreboken Perspektiver på psykisk lidelse: å forstå, beskrive og behandle (første gang utgitt i 1998) henvender seg til studenter innen helse – og sosialfagene. Den har fire forfattere og er kommet i flere utgaver og opplag (3. utgave, 2009). Haugsgjerd har hatt hovedansvaret for kapittel 3: Det psykiatriske perspektivet og kapittel 5: Det psykodynamiske perspektivet. I 2001 ble boken utgitt på dansk.

Flere bøker i forfatterskapet er blitt oversatt til andre skandinaviske språk. I 1999 ble hans hovedbok fra 1990 oversatt til svensk og utgitt med tittelen Psykiskt lidande: psykodynamisk bakgrund och diagnostik (Natur & Kultur, Stockholm).[21]

Psykiatriboken. Sinn - kropp - samfunn (2. utgave, 2018) er en psykodynamisk orientert og fagkritisk lærebok om psykiske lidelser og deres behandling. Den retter seg mot både studenter og ansatte i den psykiske helsetjenesten. De tre hovedforfatterne har skrevet to tredjedeler av kapitlene i boken. Resten av kapitlene er ført i pennen av ni andre fageksperter. Boken er oversatt til svensk og dansk.

I Å møte psykisk smerte (2018) deler Haugsgjerd sine erfaringer fra terapirommet og faglige anskuelser med leseren. Over 40 prosent av boken består av anonymiserte skildringer av 28 analysander. Boken er blant annet adressert til dagens og morgendagens psykoterapeuter, og den slår et slag for det psykologiske perspektivet på psykiske lidelser.

Haugsgjerd ønsker å legge psykiatrien på et humant, psykodynamisk grunnlag.[22] Det sammenfalt i tid med at hovedstrømmen i internasjonal psykiatri beveget seg i en biologisk retning, med genetikk, hjernens biologi og medikamentell behandling som det sentrale.[23]

Den kleinianske tradisjonen i psykoanalysen (Klein, Bion, Meltzer, og andre) var tidlig en viktig inspirasjonskilde for Haugsgjerd. I det 21. århundre er det en økende interesse for kleinianske ideer og begreper i psykoanalysen internasjonalt.[24]

Haugsgjerd har gjennom sitt forfatterskap bidratt til å fremme den psykodynamiske forståelsen av psykiske lidelser i Norge og Norden.[25]

70-årsjubileum[rediger | rediger kilde]

Den 15. september 2012 arrangerte Norsk Psykoanalytisk Forening og Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo et fagseminar i festsalen på Gaustad sykehus for å feire Svein Haugsgjerds 70-årsdag.

Han ble også hedret med festskriftet Psyke, kultur og samfunn: perspektiver på indre og ytre virkelighet (redigert av Sidsel Gilbert, Erik Stänicke og Fredrik Engelstad), utgitt på Abstrakt forlag i Oslo i 2012.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

SitatPsykiske lidelser, tenkte jeg, er resultater av alvorlig motgang i livet, det være seg i barndommen eller i voksenlivet, motgang som har rammet et følsomt sinn som ikke har maktet å bære det. De rammede må få en sjanse til å fortelle sin historie for å bli forstått og dermed forstå seg selv bedre. Dersom ingen lytter til hva pasientene har å fortelle, vil psykiatrien forbli en oppbevaringsmaskin som fratar de innlagte sin menneskelige verdighet og gjør de ansatte resignerte og kyniske.Sitat
Å møte psykisk smerte (2018, s. 296)

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • 1970 Nytt perspektiv på psykiatrien (3. utgave, 1972). Oslo: Pax Forlag.
  • 1976 (med Fredrik Engelstad). Seks samtaler om psykiatri: samtaler med Mario Alvisi, Paolo Serra, Paolo Tranchina, Helm Stierlin, Janine Chasseguet-Smirgel, Luce Irigaray, Alfred Lorenzer, Serge Leclaire. Oslo: Pax Forlag.
  • 1983 Psykoterapi og miljøterapi ved psykoser I. Oslo: Universitetsforlaget.
  • 1983 Psykoterapi og miljøterapi ved psykoser II. Oslo: Universitetsforlaget.
  • 1986 Jacques Lacan og psykoanalysen: en presentasjon av Lacans liv og verk. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
  • 1986 Grunnlaget for en ny psykiatri. Oslo: Pax Forlag.
  • 1990 Lidelsens karakter i ny psykiatri. Oslo: Pax Forlag.
  • 2005 Kjærlighetens kraftlinjer. Oslo: Pax Forlag.
  • 2009 Psykoterapi og frigjøring: har psykoanalysen fortsatt et samfunnskritisk potensial? (Skriftserie: Søkelys nr. 1 – mars, 36 sider). Oslo: Marxist forlag.
  • 2009 (medforfatter). Perspektiver på psykisk lidelse: å forstå, beskrive og behandle. (Haugsgjerd, S., Jensen, P., Karlsson, B., & Løkke, Jon A.). Oslo: Gyldendal akademisk (3. utgave).
  • 2018 (medforfatter). Psykiatriboken: Sinn - kropp - samfunn. (Skårderud, F., Haugsgjerd, S. & Stänicke, E.). Oslo: Gyldendal akademisk (2. utgave).
  • 2018 Å møte psykisk smerte: erfaringer og refleksjoner fra behandlingsrommet. Oslo: Gyldendal akademisk.

Bidragsyter i bøker[rediger | rediger kilde]

  • 1979 «Gregory Batesons odyssé», i: Modeller i familiebehandling: familieteoriens grunnlag II (red. Engelstad, F. & Haugsgjerd, S.). Oslo: Pax Forlag, s. 119-150.
  • 1979 «Efterskrift», i: "Det er et bånd der taler" : analyser af sprog og krop i psykosen (av Bent Rosenbaum & Harly Sonne). København: Gyldendal, s. 152-161.
  • 1980 «Innledning», i: Barneskjebner: tre foredrag om narsissisme og psykoanalyse (av Alice Miller). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, s. 7-11.
  • 1980 «Report from Norway», i: Critical psychiatry: the politics of mental health (editor David Ingleby). New York: Pantheon Books, s. 193-208.
  • 1980 «Psykoterapi og miljøterapi ved psykotiske tilstander», i: Gaustad sykehus 125 år: det psykiatriske sykehus i dag – fra enhet til mangfold (red. Dahl, A.A. & Retterstøl, N.). Oslo: Universitetsforlaget, s. 48-65.
  • 1984 «Psykologisk forståelse av psykoser – enkelte nyere synspunkter», i: Ut av sinnets labyrinter: festskrift til Nils Retterstøls 60-årsdag (red. Dahl, A.A. & Sund, A.). Oslo: Universitetsforlaget, s. 86-98.
  • 1986 «Psykoanalysen og psykosene», i: Psykoanalyse i dag (red. Anthi, P., Piene, F. & Vaglum, P.). Oslo: TANO, s. 116-145.
  • 1987 «Toward a theory for milieu treatment of hospitalized borderline patients», i: The Borderline Patient: Emerging Concepts in Diagnosis, Psychodynamics, and Treatment, Vol. II (eds., Grotstein, James S., Solomon, Marion F. & Lang, Joan A.). Hillsdale, N.J.: Analytic Press, s. 211–226.
  • 1989 «Indre og ytre virkelighet ut fra psykosebehandlingens problemer», i: Livslinjer: psykiatri og humanisme. Festskrift til Endre Ugelstads 70-års dag (red. Gilbert, S., Haugsgjerd, S., & Hjort, H.). Oslo: TANO, s. 384–396.
  • 1990 «Fyra frågeställningar kring Barbro Sandins doktoravhandling», i: Barbro Sandins disputation – fyra inlägg: Filosofisk och psykoanalytisk belysning av psykosen (av Barbro Sandin, Svein Haugsgjerd, Jens-Ivar Nergård & Viggo Rossvær). Stockholm: Rabén & Sjögren, s. 41-90.
  • 1991 «Psykoanalyse og samfunn – innspill til 1990-årene», i: Sykdom, sjel og samfunn: festskrift til Nils Johan Lavik (red. Notaker, H. & Pedersen, W.). Oslo: Pax Forlag, s. 66-85.
  • 1993 «Bemerkninger om psykoterapeutens helbredende kraft», i: Mig skall ingen binda: en vänbok till Barbro Sandin (red. Sjöström, K. & Skoog, C.). Ludvika: Dualis, s. 163-186.
  • 1993 «Mental geography in psychotic states», i: Crossing the Borders: psyhotherapy of schizophrenia (editor Jens Bolvig Hansen). Ludvika: Dualis Förlag, s. 29-40.
  • 1995 «Psykoterapeutisk arbeid ved Gaustad sykehus», i: Gaustad sykehus 140 år (red. Retterstøl, N.). Oslo: Universitetsforlaget, s. 122-129.
  • 1995 (med Trine Helgerud). «Behandlingsprosjektet Kastanjebakken», i: Gaustad sykehus 140 år (red. Retterstøl, N.). Oslo: Universitetsforlaget, s. 130-136.
  • 1996 «Erotismen hos Gustav Vigeland. Kommentarer til drømmer og tegninger 1896-1901», i: Eros i Gustav Vigelands kunst (av Gustav Vigeland). Oslo: Grøndahl & Dreyers forlag, s. 73-93.
  • 1999 «Introduksjon», i: Dynamisk psykiatri i teori og praksis (av Johan Cullberg, 5. utgave). Oslo: Tano Aschehoug, s. 17-22.
  • 2002 «Gunvor Hofmo – Traume og sammenbrudd», i: En vei som skumrer mine bilder frem (red. Ole Karlsen). Oslo: Unipub forlag, s. 211-223.
  • 2005 «Cowboyer og indianere – refleksjoner og minner fra en brytningstid 1972-92», i: Asylet: Gaustad sykehus 150 år (red. Steen, Thorvald). Oslo: Aschehoug, s. 242-72.
  • 2006 «Donald Meltzer's Concept «The Aesthetic Conflict», i: Estetikk (red. Bente Larsen). Oslo: Unipub, s. 131–143.
  • 2006 «Ingenting er så smittsomt som angst», i: Smitte (red. Unni Knutstad). Oslo: Cappelen akademisk forlag, s. 142–151.
  • 2006 (med Jarl Jørstad og Bjørn Østmark). «The Vth ISPS Symposium In Oslo, Norway, August 13–17, 1975», i: Fifty years of humanistic treatment of psychoses (eds., Alanen, Yrjö O., Silver, Ann-Louise S. & de Chávez, M. G.). Madrid: ISPS, s. 67-87.
  • 2007 «Trygve Braatøy – psykoanalytiker, kulturanalytiker, folkeopplyser», i: Engasjement og kunnskap: tekster i norsk psykiatri (red. Terje Øiesvold). Oslo: Tidsskrift for Den norske legeforening, s. 19-20.
  • 2007 «Forord», i: Det skal ikke hende...: grenseoverskridelser og seksuelle overgrep i terapi (av Mette Sundt Gundersen). Trondheim: Tapir akademisk forlag, s. 3.
  • 2009 «Norway – wards for intensive psychotherapy», i: Psychotherapeutic approaches to schizophrenic psychoses (eds., Alanen, Yrjö O., de Chávez, M. G., Silver, Ann-Louise S. & Martindale, B.). London: Routledge, s. 158-61.
  • 2013 «Forord», i: Drøm i våken tilstand (red. Kristiansen, G.H., Rydheim, S.H. & Thyness, E.M.). Oslo: Abstrakt forlag, s. 9-14.
  • 2015 «Jacques Lacans tänkande – en grund för samhällskritik», i: Filosofi på liv och död: texter om psykoanalys (red. Asbjörnsen, E. & Nordh, A.). Göteborg: Göteborgs förening för filosofi och psykoanalys, s. 10-27.
  • 2015 «Etterord», i: Mannen Moses og den monoteistiske religionen (av Sigmund Freud). Oslo: Vidarforlaget, s. 145–248.
  • 2015 (med Sidsel Gilbert). «Noen refleksjoner ved et 25-årsjubileum. Om psykoser, tidsånd og om SEPREP», i: Mening og mestring ved psykoselidelser (red. Oterholt, F. & Haugen, G. Brox). Oslo: Universitetsforlaget, s. 17-27.
  • 2015 «Som natt og dag - om ordene som en spinkel bru fra ett sinn til et annet», i: Praktisk kunnskap som profesjonsforskning (red. McGuirck, J. & Methi, J.). Bergen: Fagbokforlaget, s. 151-176.
  • 2016 «MONÔSIS/Monosis», i: Å leve sammen: Roland Barthes, individet og fellesskapet (red. Stene-Johansen, K., Refsum, C. & Schimanski, J.). Oslo: Spartacus forlag / Scandinavian Academic Press, s. 297-316.

Fagartikler[rediger | rediger kilde]

«Dette gåtefulle indre objektet kan omtales som brystet-og-brystvorten eller som mor-og-far. Kjernen i sjelen er det Meltzer kaller det indre objektparets brudekammer, hvor objektene kan trekke seg tilbake, hvile og gjenvinne styrke. De må gjenvinne styrke fordi de hele tiden utsettes for utfordringer fra det i oss som har motvilje mot all følelsesmessig tilknytning og avhengighet. Det indre objektparet er den mest avanserte delen av sjelen, den er noe i oss som vi dunkelt aner, og som vi trekkes mot, noe som er klarere og klokere enn oss selv.»

 — Kjærlighetens kraftlinjer (2005, s. 175-6).
  • 1981 «Miljøbehandling kombinert med psykoterapi ved psykoser», Tidsskrift for Den norske legeforening, 101(14):856-8.
  • 1994 «Can psychoanalytic theory contribute to the understanding and treatment of schizophrenia?», Acta Psychiatr. Scand., 90(suppl 384):153-6.
  • 1995 «Forsøk på å forstå psykotiske tilstander – et tilbakeblikk og mulige veier fremover», Dialog (bulletin/SEPREP), nr. 2/3, s. 24-27.
  • 1996 «Hegel som forutsetning for Lacan», Impuls (Tidsskrift for psykologi), nr. 3, s. 40-44.
  • 1997 «Er psykoanalysen anvendbar på sosiale prosesser?», Sosiologi i dag, nr. 2, s. 5-50.
  • 2006 «Jarl Jørstad» (ISPS honorary life time members. Biographical sketches). Acta Psychiatr. Scand., 114(suppl 431):97.
  • 2010 (med Sverre Varvin). «Norsk psykoanalytisk forening gjennom 75 år», Arr – idéhistorisk tidsskrift, nr. 2-3, s. 106-110.
  • 2011 «Sabina Spielrein», Impuls (Tidsskrift for psykologi), nr. 2, s. 38-45.
  • 2013 (med Per Anthi). «A note on the history of the Norwegian Psychoanalytic Society from 1933 to 1945», Int. J. Psychoanal., 94(4):715-24.
  • 2014 «Lidenskap, vitenskap, virkelighet og vanvidd. Om Freud, Schreber og psykosefeltet i dag», Agora, nr. 1-2, s. 318–337.
  • 2016 «Listening and the voice», Scand. Psychoanal. Rev., 39(1):80-83.
  • 2016 (medforfatter). «Motherhood and mental distress: Personal stories of mothers who have been admitted for mental health treatment» (Klausen, Rita K., Karlsson, M., Haugsgjerd, S. & Fagerjord Lorem, G.), Qualitative Social Work, 15(1):103-117.
  • 2017 (medforfatter). «Shared decision making from the service users’ perspective: A narrative study from community mental health centers in northern Norway» (Klausen, Rita K., Hansen Blix, B., Karlsson, M., Haugsgjerd, S. & Fagerjord Lorem, G.), Social Work in Mental Health, 15(3):354-371.
  • 2018 «Psykoanalytisk perspektiv på psykoser», Tidsskrift for Norsk psykologforening, 55(6):496-503.

Avisartikler[rediger | rediger kilde]

  • 1991 «Psykoanalysen i 90-åra» (en anmeldelse av Psykoanalysens hemmelighet (1990) av Torberg Foss), Dagbladet, 14. februar, s. 4.
  • 1995 «Psykoanalysens renessanse» (en anmeldelse av Élisabeth Roudinescos biografi om Lacan), Morgenbladet, 20. januar, s. 27 (Bokmagasinet, uke 3).
  • 2006 «Psykoanalysens teori og praksis», Klassekampen, lørdag 6. mai / søndag 7. mai, s. 16-17.
  • 2018 (med Øystein Førre). «Hertervig kan friskmeldes», Klassekampen, 4. juli, s. 12-13.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Medlem av Norsk Psykoanalytisk Forening, som er tilknyttet «International Psychoanalytical Association». Besøkt 26. mars 2017. 
  2. ^ «Store norske leksikon». Besøkt 26. mars 2017. 
  3. ^ «Helsepersonellregisteret (HPR)». Besøkt 17. mai 2017. 
  4. ^ «Oslo universitetssykehus / Gaustad sykehus». Besøkt 26. mars 2017. 
  5. ^ Journalen (Oslo legeforening), Journalen, Nr. 3/2012, s. 20
  6. ^ Haugsgjerd, Svein: Å møte psykisk smerte, Oslo, 2018, s. 79–80.
  7. ^ Haugsgjerd, Svein: Lidelsens karakter i ny psykiatri, Oslo, 1990.
  8. ^ «NRK TV - På min måte». Besøkt 26. mars 2017. 
  9. ^ Crossing the Borders: psyhotherapy of schizophrenia (editor Jens Bolvig Hansen). Ludvika: Dualis Förlag, 1993, s. 29.
  10. ^ Varvin, Sverre (1991). «A retrospective follow-up investigation of a group of schizophrenic patients treated in a psychotherapeutic unit: the Kastanjebakken Study». Psychopathology. 24 (5): 336–44. PMID 1686117. doi:10.1159/000284734. 
  11. ^ Høyer, Georg (2016). «Herman Wedel Major – personen, legen og reformatoren». Tidsskrift for Den norske legeforening. 136 (12-13): 1106–08. PMID 27381792. doi:10.4045/tidsskr.15.0937. 
  12. ^ «Melanie Klein Trust». Besøkt 26. mars 2017. 
  13. ^ Rustin, Margaret (2016). «Doing things differently: an appreciation of Meltzer’s contribution». Journal of Child Psychotherapy. 42 (1): 4–17. doi:10.1080/0075417X.2016.1140871. 
  14. ^ Haugsgjerd, S. & Bustos, J. (2000). «Hjelp til psykisk helsevern i Russland - Brev fra Stavropol».  Tidsskrift for Den norske legeforening, 120 (28), s. 3458–9.
  15. ^ «Stiftelsen Humania - om Humania». Besøkt 26. mars 2017. 
  16. ^ «Schizofrenidagene». Arkivert fra originalen 28. mars 2017. Besøkt 26. mars 2017. 
  17. ^ Haugsgjerd, Svein: Lidelsens karakter i ny psykiatri, Oslo, 1990, s. 16.
  18. ^ Haugsgjerd, Svein: Lidelsens karakter i ny psykiatri, Oslo, 1990, kfr. kapittel 1, 5 og 8.
  19. ^ Lacan, Jacques. Det symbolske: skrifter i utvalg. Til norsk ved Kjell R. Soleim. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 1985.
  20. ^ Haga, Eivind (2006). «Alt om kjærligheten?».  (anmeldelse) Tidsskrift for Den norske legeforening, 126 (8), s. 1106–7.
  21. ^ Den svenske utgaven er noe revidert og omarbeidet. «Bokus.com». Besøkt 26. mars 2017. 
  22. ^ Haugsgjerd, Svein: Grunnlaget for en ny psykiatri, Oslo, 1986, s. 9.
  23. ^ Deacon, Brett J. (2013). «The biomedical model of mental disorder: a critical analysis of its validity, utility, and effects on psychotherapy research». Clinical Psychology Review. 33 (7): 846–61. PMID 23664634. doi:10.1016/j.cpr.2012.09.007. 
  24. ^ Kernberg, Otto F. (2011). «Divergent contemporary trends in psychoanalytic theory». Psychoanalytic Review. 98 (5): 633–64. PMID 22026541. doi:10.1521/prev.2011.98.6.633. 
    Haugsgjerd om Melanie Klein:
    «I den paranoid-schizoide posisjonen er barnet redd for å gå i stykker eller bli tilintetgjort. I den depressive posisjonen er barnet derimot redd for å miste dem det er glad i, og å bli alene. Hun hevdet at barnet i sin holdning til mor, og senere til verden som helhet, strever med en følelsesmotsetning mellom misunnelse og takknemlighet.
    Misunnelse betyr at barnet ikke kan forsone seg med at mor eller andre det er glad i, i sin person inneholder rikdommer og goder som barnet gjerne ville besitte og kontrollere, men som det ikke kan kontrollere.
    Takknemlighet betyr at barnet er i stand til å sette pris på at den andre finnes der med sine rikdommer, selv om det ikke kan kontrollere dem. Det innebærer at barnet erkjenner at det trenger å ta imot gode ting fra den andre, og at det selv har et ansvar for å ivareta en god relasjon ved å gi noe tilbake.» (Haugsgjerd et al. Perspektiver på psykisk lidelse, 1. utgave, 1998, s. 138)
  25. ^ «Bokus». Besøkt 1. februar 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]