Svein Haugsgjerd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Svein Haugsgjerd
Født 3. august 1942 (75 år)
Åmot
Yrke Psykiater
Nasjonalitet Norge

Svein Haugsgjerd (født 3. august 1942) er en norsk lege, spesialist i psykiatri og psykoanalytiker (medlem av Norsk Psykoanalytisk Forening (tilknyttet IPA[1])), som kan vise til et omfattende faglig forfatterskap.[2] Han har en lang karriere i norsk psykiatri.

Haugsgjerd ble cand. med. i 1967 og spesialist i psykiatri i 1976.[3] Han har vært overlege siden 1984. Han har vært ansatt ved Oslo universitetssykehus / Gaustad sykehus[4] fra 1973 til 2011, sjeflege fra 1988 til 1992. I 2003 ble han professor II ved Senter for praktisk kunnskap, Nord universitet.[5]

Haugsgjerd har behandlet pasienter med alvorlige psykiske lidelser med samtaleterapi, og han anvender moderne psykoanalytiske teorier for å forstå barns tidlige psykologiske utvikling, spesielt teoriene til Melanie Klein, Wilfred R. Bion, Jacques Lacan og Donald Meltzer.[6]

Han ble 16. juli 1991 portrettert av NRK i programmet «På min måte».[7]

Faglig virke[rediger | rediger kilde]

Sitat Når den nybakte mor bøyer seg over sin gråtende nyfødte og dels fornemmer, dels gjetter seg til hva det er som plager den lille akkurat nå, er dette ureksempelet på empatisk undring. Samtidig er det også, stadig ifølge Bion, en fortelling om hvordan spiren til empati hos den nyfødte stimuleres gjennom erfaringen av moren som bøyer seg ned og forsøker å forstå. Sitat
Ingenting er så smittsomt som angst (2006, s. 150)

Haugsgjerd ble ansatt som assistentlege ved Gaustad sykehus i 1973, og året etter begynte han å behandle pasienter med schizofreni med psykoanalytisk orientert samtaleterapi.[8]

I 1977 var han med på å opprette avdelingen Kastanjebakken på Gaustad sykehus. Der ble yngre, psykotiske pasienter tilbudt en kombinasjon av individuell psykoterapi over tid og miljøterapi. En evaluering av dette behandlingsprogrammet, som hadde et begrenset antall deltagere (27), viste god behandlingsgevinst for en tredjedel av pasientene.[9] Han var knyttet til avdelingen fra 1977 til 1982.

Sammen med kolleger startet Haugsgjerd i 1980 det uformelle, faglige forumet Major-foreningen, oppkalt etter den norske legen og reformatoren Herman Wedel Major (1814–1854).[10] I årenes løp arrangerte Major-foreningen en rekke seminarer med sentrale psykoanalytikere fra England, Frankrike, USA, Argentina og Sverige. Møtene bidro til at kleiniansk og fransk psykoanalyse fikk fotfeste i deler av det psykodynamiske fagmiljøet i Norge.

Haugsgjerds veileder og faglige inspirator var psykoanalytikeren Donald Meltzer (1922–2004), som han møtte første gang i 1975. Den kleinianske skoleretningen i psykoanalysen ble grunnlagt av Melanie Klein[11] (som Meltzer gikk i analyse hos) og videreutviklet av Wilfred R. Bion. Meltzer skrev flere bøker og ga originale bidrag til denne tradisjonen.[12]

Haugsgjerd har vært overlege for psykoterapiveiledning og undervisning ved Gaustad sykehus. Som pensjonist har han avholdt kurs for leger og psykologer i Norge og utlandet. Fra 2000 til 2010 underviste og veiledet han Stavropol regionale psykoanalytiske forening i Russland.[13]

Haugsgjerd sitter i fagrådet for den allmennyttige stiftelsen Humania, som arbeider for et humant psykisk helsevern i Norge.[14] Han er blitt tildelt Schizofrenidagenes ærespris.[15]

Per 2017 driver han privatpraksis innen psykoterapi og psykoanalyse. Han har engasjert seg i samfunnsdebatten med kronikker og debattinnlegg.

Forfatterskapet (utvalg)[rediger | rediger kilde]

«Når barnet lærer å snakke, trenger også den større verden seg på og slår en kile inn i den symbiotiske relasjonen mor–barn. Og denne større verden, hevder han, representeres ved far (og slektsnavnet). Barnet kan ikke lenger oppleve seg som «den eneste» i mors tilværelse, som den som gjør mor hel og uten mangel. Mor har også andre relasjoner, mors begjær retter seg også mot andre enn barnet. Lacan benevner denne overgangen som en «symbolsk kastrasjon», hvor barnet må akseptere at det ikke innehar en enestående særstilling i verden, men er underlagt de fellesmenneskelige grunnvilkår: tap, savn, lengsel og begjær. Subjektet er underlagt tidens ustoppelige elv, som leder til døden.»

 — Lidenskap, vitenskap, virkelighet og vanvidd. Om Freud, Schreber og psykosefeltet i dag (2014, s. 331-2).

I de to hovedbøkene Grunnlaget for en ny psykiatri (1986) og Lidelsens karakter i ny psykiatri (1990) trekkes det ikke skarpe skiller mellom normalitet og psykisk sykdom, og psykiske lidelser forstås som ulike måter å beskytte seg mot psykisk smerte på.[16] Grunnsynet er psykodynamisk og behandlingsmetoden er samtalen. Den første hovedboken fra 1986 gir en oversikt over psykoanalysens historie og dens mange skoleretninger.

Den andre hovedboken fra 1990 er viet de psykiatriske hoveddiagnosene, og er et sentralt verk i hans forfatterskap. Haugsgjerd hevder at de psykiatriske lidelsesformene i hovedsak lar seg forstå, forklare og behandle psykodynamisk. Han forsvarer sin tese med et psykoanalytisk begrepsapparat, hentet fra primært kleiniansk og lacaniansk psykoanalyse.[17]

I 1986 utkom innføringsboken Jacques Lacan og psykoanalysen: en presentasjon av Lacans liv og verk. Boken er basert på Lacans skrifter og seminarer, og på datidens franske sekundærlitteratur om Lacan. Året før ble Det symbolske (1985) utgitt. Boken inneholder tre tekster av Lacan oversatt til norsk, i utvalg ved Svein Haugsgjerd.[18]

Kjærlighetens kraftlinjer (2005) er en bok om blant annet seksualitet, forelskelse, kjærlighet, parforholdets psykologi, psykoterapi og psykoanalyse. Den er essayistisk og populærvitenskapelig i formen, og inneholder selvbiografisk materiale.[19]

Læreboken Perspektiver på psykisk lidelse: å forstå, beskrive og behandle (første gang utgitt i 1998) henvender seg til studenter innen helse – og sosialfagene. Den har fire forfattere og er kommet i flere utgaver og opplag. Haugsgjerd har hatt hovedansvaret for kapittel 3: Det psykiatriske perspektivet og kapittel 5: Det psykodynamiske perspektivet.

Flere av hans bøker er blitt oversatt til andre skandinaviske språk. I 1999 ble hans hovedbok fra 1990 oversatt til svensk og utgitt med tittelen Psykiskt lidande: psykodynamisk bakgrund och diagnostik (Natur & Kultur, Stockholm).[20]

Haugsgjerd ønsker å legge psykiatrien på et humant, psykodynamisk grunnlag.[21] Det sammenfalt i tid med at hovedstrømmen i internasjonal psykiatri beveget seg i en biologisk retning, med genetikk, hjernens biologi og medikamentell behandling som det sentrale.[22]

Den kleinianske tradisjonen i psykoanalysen (Klein, Bion, Meltzer) var tidlig en viktig inspirasjonskilde for Haugsgjerd. I det 21. århundre er det en økt interesse for kleinianske ideer og begreper i psykoanalysen internasjonalt.[23]

70-årsjubileum[rediger | rediger kilde]

Den 15. september 2012 arrangerte Norsk Psykoanalytisk Forening og Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo et fagseminar i festsalen på Gaustad sykehus for å feire Svein Haugsgjerds 70-årsdag.

Han ble også hedret med festskriftet Psyke, kultur og samfunn: perspektiver på indre og ytre virkelighet (redigert av Sidsel Gilbert, Erik Stänicke og Fredrik Engelstad), utgitt på Abstrakt forlag i Oslo i 2012.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Sitat For å lære seg psykoanalyse måtte jeg gå igjennom noe, noe mer enn en innvielse, snarere en lutring eller en kamp uten sikkert utfall. Jeg måtte utsette meg for å oppdage noe hos meg selv som jeg ikke visste hva var, men som helt sikkert var pinefullt. Jeg måtte ta sjansen på å bli veiet og funnet for lett. Sitat
Kjærlighetens kraftlinjer (2005, s. 190)

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • 1970 Nytt perspektiv på psykiatrien. Oslo: Pax Forlag.
  • 1976 (med Fredrik Engelstad). Seks samtaler om psykiatri: samtaler med Mario Alvisi, Paolo Serra, Paolo Tranchina, Helm Stierlin, Janine Chasseguet-Smirgel, Luce Irigaray, Alfred Lorenzer, Serge Leclaire. Oslo: Pax Forlag.
  • 1983 Psykoterapi og miljøterapi ved psykoser I. Oslo: Universitetsforlaget.
  • 1983 Psykoterapi og miljøterapi ved psykoser II. Oslo: Universitetsforlaget.
  • 1986 Jacques Lacan og psykoanalysen: en presentasjon av Lacans liv og verk. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
  • 1986 Grunnlaget for en ny psykiatri. Oslo: Pax Forlag.
  • 1990 Lidelsens karakter i ny psykiatri. Oslo: Pax Forlag.
  • 2005 Kjærlighetens kraftlinjer. Oslo: Pax Forlag.
  • 2009 Psykoterapi og frigjøring: har psykoanalysen fortsatt et samfunnskritisk potensial? (Skriftserie: Søkelys nr. 1 – mars, 36 sider). Oslo: Marxist forlag.
  • 2009 (medforfatter). Perspektiver på psykisk lidelse: å forstå, beskrive og behandle. (Haugsgjerd, S., Jensen, P., Karlsson, B., & Løkke, Jon A.). Oslo: Gyldendal akademisk (3. utgave).
  • 2010 (medforfatter). Psykiatriboken. Kropp, sinn og samfunn. (Skårderud, F., Haugsgjerd, S. & Stänicke, E.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Bidragsyter i bøker[rediger | rediger kilde]

  • 1979 «Gregory Batesons odyssé», i: Modeller i familiebehandling: familieteoriens grunnlag II (red. Engelstad, F. & Haugsgjerd, S.). Oslo: Pax Forlag, s. 119-150.
  • 1979 «Efterskrift», i: "Det er et bånd der taler" : analyser af sprog og krop i psykosen (av Bent Rosenbaum & Harly Sonne). København: Gyldendal, s. 152-161.
  • 1980 «Innledning», i: Barneskjebner: tre foredrag om narsissisme og psykoanalyse (av Alice Miller). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, s. 7-11.
  • 1980 «Report from Norway», i: Critical psychiatry: the politics of mental health (editor David Ingleby). New York: Pantheon Books, s. 193-208.
  • 1986 «Psykoanalysen og psykosene», i: Psykoanalyse i dag (red. Anthi, P., Piene, F. & Vaglum, P.). Oslo: TANO, s. 116-145.
  • 1987 «Toward a theory for milieu treatment of hospitalized borderline patients», i: The Borderline Patient: Emerging Concepts in Diagnosis, Psychodynamics, and Treatment, Vol. II (eds., Grotstein, James S., Solomon, Marion F. & Lang, Joan A.). Hillsdale, N.J.: Analytic Press, s. 211–226.
  • 1989 «Indre og ytre virkelighet ut fra psykosebehandlingens problemer», i: Livslinjer: psykiatri og humanisme. Festskrift til Endre Ugelstads 70-års dag (red. Gilbert, S., Haugsgjerd, S., & Hjort, H.). Oslo: TANO, s. 384–396.
  • 1990 «Fyra frågeställningar kring Barbro Sandins doktoravhandling», i: Barbro Sandins disputation – fyra inlägg: Filosofisk och psykoanalytisk belysning av psykosen (av Barbro Sandin, Svein Haugsgjerd, Jens-Ivar Nergård & Viggo Rossvær). Stockholm: Rabén & Sjögren, s. 41-90.
  • 1993 «Bemerkninger om psykoterapeutens helbredende kraft», i: Mig skall ingen binda: en vänbok till Barbro Sandin (red. Sjöström, K. & Skoog, C.). Ludvika: Dualis, s. 163-186.
  • 1993 «Mental geography in psychotic states», i: Crossing the Borders: psyhotherapy of schizophrenia (editor Jens Bolvig Hansen). Ludvika: Dualis Förlag, s. 29-40.
  • 1996 «Erotismen hos Gustav Vigeland. Kommentarer til drømmer og tegninger 1896-1901», i: Eros i Gustav Vigelands kunst (av Gustav Vigeland). Oslo: Grøndahl & Dreyers forlag, s. 73-93.
  • 1999 «Introduksjon», i: Dynamisk psykiatri i teori og praksis (av Johan Cullberg, 5. utgave). Oslo: Tano Aschehoug, s. 17-22.
  • 2002 «Gunvor Hofmo – Traume og sammenbrudd», i: En vei som skumrer mine bilder frem (red. Ole Karlsen). Oslo: Unipub forlag, s. 211-223.
  • 2006 «Donald Meltzer's Concept «The Aesthetic Conflict», i: Estetikk (red. Bente Larsen). Oslo: Unipub, s. 131–143.
  • 2006 «Ingenting er så smittsomt som angst», i: Smitte (red. Unni Knutstad). Oslo: Cappelen akademisk forlag, s. 142–151.
  • 2006 (med Jarl Jørstad og Bjørn Østmark). «The Vth ISPS Symposium In Oslo, Norway, August 13–17, 1975», i: Fifty years of humanistic treatment of psychoses (eds., Alanen, Yrjö O., Silver, Ann-Louise S. & de Chávez, M. G.). Madrid: ISPS, s. 67-87.
  • 2007 «Trygve Braatøy – psykoanalytiker, kulturanalytiker, folkeopplyser», i: Engasjement og kunnskap: tekster i norsk psykiatri (red. Terje Øiesvold). Oslo: Tidsskrift for Den norske legeforening, s. 19-20.
  • 2007 «Forord», i: Det skal ikke hende...: grenseoverskridelser og seksuelle overgrep i terapi (av Mette Sundt Gundersen). Trondheim: Tapir akademisk forlag, s. 3.
  • 2009 «Norway – wards for intensive psychotherapy», i: Psychotherapeutic approaches to schizophrenic psychoses (eds., Alanen, Yrjö O., de Chávez, M. G., Silver, Ann-Louise S. & Martindale, B.). London: Routledge, s. 158-61.
  • 2013 «Forord», i: Drøm i våken tilstand (red. Kristiansen, G.H., Rydheim, S.H. & Thyness, E.M.). Oslo: Abstrakt forlag, s. 9-14.
  • 2015 «Jacques Lacans tänkande – en grund för samhällskritik», i: Filosofi på liv och död: texter om psykoanalys (red. Asbjörnsen, E. & Nordh, A.). Göteborg: Göteborgs förening för filosofi och psykoanalys, s. 10-27.
  • 2015 «Etterord», i: Mannen Moses og den monoteistiske religionen (av Sigmund Freud). Oslo: Vidarforlaget, s. 145–248.
  • 2015 (med Sidsel Gilbert). «Noen refleksjoner ved et 25-årsjubileum. Om psykoser, tidsånd og om SEPREP», i: Mening og mestring ved psykoselidelser (red. Oterholt, F. & Haugen, G. Brox). Oslo: Universitetsforlaget, s. 17-27.
  • 2015 «Som natt og dag - om ordene som en spinkel bru fra ett sinn til et annet», i: Praktisk kunnskap som profesjonsforskning (red. McGuirck, J. & Methi, J.). Bergen: Fagbokforlaget, s. 151-176.
  • 2016 «MONÔSIS/Monosis», i: Å leve sammen: Roland Barthes, individet og fellesskapet (red. Stene-Johansen, K., Refsum, C. & Schimanski, J.). Oslo: Spartacus forlag / Scandinavian Academic Press, s. 297-316.

Fagartikler[rediger | rediger kilde]

«Dette gåtefulle indre objektet kan omtales som brystet-og-brystvorten eller som mor-og-far. Kjernen i sjelen er det Meltzer kaller det indre objektparets brudekammer, hvor objektene kan trekke seg tilbake, hvile og gjenvinne styrke. De må gjenvinne styrke fordi de hele tiden utsettes for utfordringer fra det i oss som har motvilje mot all følelsesmessig tilknytning og avhengighet. Det indre objektparet er den mest avanserte delen av sjelen, den er noe i oss som vi dunkelt aner, og som vi trekkes mot, noe som er klarere og klokere enn oss selv.»

 — Kjærlighetens kraftlinjer (2005, s. 175-6).
  • 1981 «Miljøbehandling kombinert med psykoterapi ved psykoser», Tidsskrift for Den norske legeforening, 101(14):856-8.
  • 1994 «Can psychoanalytic theory contribute to the understanding and treatment of schizophrenia?», Acta Psychiatr. Scand., 92(suppl 384):153-6.
  • 1995 «Forsøk på å forstå psykotiske tilstander – et tilbakeblikk og mulige veier fremover», Dialog (bulletin/SEPREP), nr. 2/3, s. 24-27.
  • 1996 «Hegel som forutsetning for Lacan», Impuls (Tidsskrift for psykologi), nr. 3, s. 40-44.
  • 1997 «Er psykoanalysen anvendbar på sosiale prosesser?», Sosiologi i dag, nr. 2, s. 5-50.
  • 2006 «Jarl Jørstad» (ISPS honorary life time members. Biographical sketches). Acta Psychiatrica Scandinavica, 114(suppl 431):97.
  • 2010 (med Sverre Varvin). «Norsk psykoanalytisk forening gjennom 75 år», Arr – idéhistorisk tidsskrift, nr. 2-3, s. 106-110.
  • 2011 «Sabina Spielrein», Impuls (Tidsskrift for psykologi), nr. 2, s. 38-45.
  • 2013 (med Per Anthi). «A note on the history of the Norwegian Psychoanalytic Society from 1933 to 1945», Int. J. Psychoanal., 94(4):715-24.
  • 2014 «Lidenskap, vitenskap, virkelighet og vanvidd. Om Freud, Schreber og psykosefeltet i dag», Agora, nr. 1-2, s. 318–337.
  • 2016 «Listening and the voice», Scand. Psychoanal. Rev., 39(1):80-83.

Avisartikler[rediger | rediger kilde]

  • 1995 «Psykoanalysens renessanse» (en anmeldelse av Élisabeth Roudinescos biografi om Lacan), i: Morgenbladet 20. januar, s. 27 (Bokmagasinet, uke 3).
  • 2006 «Psykoanalysens teori og praksis», i: Klassekampen, lørdag 6. mai / søndag 7. mai, s. 16-17.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «International Psychoanalytical Association». Besøkt 26. mars 2017. 
  2. ^ «Store norske leksikon». Besøkt 26. mars 2017. 
  3. ^ «Helsepersonellregisteret (HPR)». Besøkt 17. mai 2017. 
  4. ^ «Oslo universitetssykehus / Gaustad sykehus». Besøkt 26. mars 2017. 
  5. ^ Journalen (Oslo legeforening), Journalen, Nr. 3/2012, s. 20
  6. ^ Haugsgjerd, Svein: Lidelsens karakter i ny psykiatri, Oslo, 1990.
  7. ^ «NRK TV - På min måte». Besøkt 26. mars 2017. 
  8. ^ Crossing the Borders: psyhotherapy of schizophrenia (editor Jens Bolvig Hansen). Ludvika: Dualis Förlag, 1993, s. 29.
  9. ^ Varvin, Sverre (1991). «A retrospective follow-up investigation of a group of schizophrenic patients treated in a psychotherapeutic unit: the Kastanjebakken Study». Psychopathology. 24 (5): 336–44. PMID 1686117. doi:10.1159/000284734. 
  10. ^ Høyer, Georg (2016). «Herman Wedel Major – personen, legen og reformatoren». Tidsskrift for Den norske legeforening. 136 (12-13): 1106–08. PMID 27381792. doi:10.4045/tidsskr.15.0937. 
  11. ^ «Melanie Klein Trust». Besøkt 26. mars 2017. 
  12. ^ Causi, R.L. & Waddell, M. (2005). «An appreciation of the work of Donald Meltzer». Journal of Child Psychotherapy. 31 (1): 3–5. doi:10.1080/00754170500079339. 
  13. ^ Haugsgjerd, S. & Bustos, J. (2000). «Hjelp til psykisk helsevern i Russland - Brev fra Stavropol».  Tidsskrift for Den norske legeforening, 120 (28), s. 3458–9.
  14. ^ «Stiftelsen Humania - om Humania». Besøkt 26. mars 2017. 
  15. ^ «Schizofrenidagene». Besøkt 26. mars 2017. 
  16. ^ Haugsgjerd, Svein: Lidelsens karakter i ny psykiatri, Oslo, 1990, s. 16.
  17. ^ Haugsgjerd, Svein: Lidelsens karakter i ny psykiatri, Oslo, 1990, kfr. kapittel 1, 5 og 8.
  18. ^ Lacan, Jacques. Det symbolske: skrifter i utvalg. Til norsk ved Kjell R. Soleim. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 1985.
  19. ^ Haga, Eivind (2006). «Alt om kjærligheten?».  (anmeldelse) Tidsskrift for Den norske legeforening, 126 (8), s. 1106–7.
  20. ^ Den svenske utgaven er noe revidert og omarbeidet. «Bokus.com». Besøkt 26. mars 2017. 
  21. ^ Haugsgjerd, Svein: Grunnlaget for en ny psykiatri, Oslo, 1986, s. 9.
  22. ^ Deacon, Brett J. (2013). «The biomedical model of mental disorder: a critical analysis of its validity, utility, and effects on psychotherapy research». Clinical Psychology Review. 33 (7): 846–61. PMID 23664634. doi:10.1016/j.cpr.2012.09.007. 
  23. ^ Kernberg, Otto F. (2011). «Divergent contemporary trends in psychoanalytic theory». Psychoanalytic Review. 98 (5): 633–64. PMID 22026541. doi:10.1521/prev.2011.98.6.633. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]