Gaustad sykehus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°57′3,2616″N 10°43′13,336″Ø

Gaustad sykehus
Herman Wedel Major. Ukjent fotograf.

Gaustad sykehus ble åpnet i 1855 som det første statlige sykehus i Norge for behandling av mennesker med alvorlige psykiske lidelser (psykoser, betegnelse i 1855 «sindsyg» eller «galskap»). Legen Herman Wedel Major (18141854) stod bak ideen om å bygge sykehuset.

Historie[rediger | rediger kilde]

Forut for byggingen hadde Major utført stor undersøkelse av de psykisk lidende menneskers kår i Norge og vist at forholdene var forferdelige (Indberetning om Sindssyge-Forholdene i Norge i 1846). Det gav grunnlaget for at han klarte å få innført en lov om «Sindsyges pleie og behandling» (1848) som dermed medførte at omsorgen for mennesker med de alvorligste psykiske lidelsene nå ble en oppgave for helsevesenet adskilt fra både fattigforsorgen og fengselsvesenet. Det var forutsetningen for at staten kunne bygge Gaustad sykehus.

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Arkitekt for sykehuset var Heinrich Ernst Schirmer (18141887). Sykehuset ble bygget i nygotikk. Modellen til sykehuset skal ha vært Girard de Cailleuxs asyl i Auxerre som ligger sydøst for Paris. Sykehuset ble lagt utenfor Oslo (kalt Kristiania i 1855) for å gi de syke ro, hvile og kontakt med naturen samtidig som de var beskyttet (knfr. ordet asyl) fra belastninger og konflikter i forhold til for eksempel familie. Arkitekturen skulle, sammen med behandlingen, bidra til pasientenes bedring.

Sykehuset var da det ble åpnet et svært moderne sykehus som også vakte internasjonal anerkjennelse. Behandling og rehabilitering ble vektlagt, i motsetning til tidligere tiders mer vekt på oppbevaring. Behandlingen var særlig inspirert av tysk og fransk psykiatri som på den tiden ble regnet som de fremste i verden. Arbeidsterapi ble oppfattet som svært viktig. Målet var å bygge opp både selvdisiplin og utholdenhet. Trening i korrekt og dannet adferd som personlig hygiene, konversasjon, høflighet og skikk og bruk var en del av behandlingen. Det ble lagt stor vekt på at man skulle bruke minst mulig tvang. Forholdstallet mellom personale og pasienter var de første årene så lavt som en til ni.

Asylet delte pasientene inn i forskjellige kategorier for kjønn, sykdommens art og sosial klasse. Inndeling av pasienter ble gjort som følger:

  • 1. avdeling: «for de Rolige og Anstændige samt for Reconvalescenterne»
  • 2. avdeling: «for de Patienter, som ved bestandig Urolighet, abnorme Tilbøieligheder eller eiendommelige Vaner ere uskikkede til Samliv og besværlige for Andre»
  • 3. avdeling: «for de larmende, voldsomme, trodsige og farlige Syge»
  • 4. avdeling: «for de i Urenlighed og Utugt nedsunkne Syge»

Eksempler på kjente personer som gjennom tidene har vært innlagt ved Gaustad sykehus er dikterne Amalie Skram og Gunvor Hofmo, Sigbjørn Obstfelder[1] og Kristofer Uppdal. De mest profilerte legene ved Gaustad sykehus har vært Ragnar Vogt (18701943) som senere ble Norges første professor i psykiatri; professor Ørnulv Ødegård (19011983) og professor Nils Retterstøl. I Retterstøls periode som direktør og sjeflege ble sykehusets gjerder mot utenverdenen fjernet og sykehuset mer demokratisert.

Gaustad sykehus har på flere områder vært i fronten i Norge hva gjelder behandling av alvorlige psykiske lidelser. I løpet av de siste 30 årene har Gaustad sykehus særlig gjort seg bemerket i arbeidet med å utvikle bedre psykologiske behandlingsmetoder for pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Av de mer kritiserte sider ved sykehusets historie har vært bruken av lobotomi, som var en behandlingsmetode som ble tatt i bruk i utlandet før annen verdenskrig og ved Gaustad sykehus fra 1941 og frem til 1975.[2][3]

Overgrep[rediger | rediger kilde]

Det har versert beskyldninger om overgrep mot flere personer på Gaustad Sykehus. Et av de mest kjente tilfellene er Arnold Juklerød, som ble tvangsinnlagt i 1971. Han fikk diagnosen «Paranoia 297,0. Religiøs kverulant type», og ble tvangsmedisinert. Med dette innledet han en kamp mot psykiatrien som kostet ham både jobb, eiendom og familieliv. Den 11. august 1995 mottok Arnold Juklerød en uforbeholden innrømmelse fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om at hans «vrangforestillinger» i Holtane-saken hadde vært riktige.[4][5]

Programmet NRK Brennpunkt tok opp et annet av tilfellene av påståtte grove overgrep og sjokkbehandling. Ifølge NRK døde flere av pasientene som følge av cardiazol- og insulinsjokk i Norge på 40- og 50-tallet.[6]

Gaustad sykehus eies idag av Oslo kommune og er en del av Aker universitetssykehus divisjon for psykiatri.

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Gaustad sykehus fikk oppmerksomhet av media på grunn av bruken av tvangsmidler som blant annet lærreimer. En av sakene gjaldt en kvinne i 30-årene som ble diagnosert med Aspergers syndrom og anoreksi. Belteordningen og overvåkningen ble innført vinteren i 2014 hvor hun måtte bli spent fast for å unngå selvskading og selvmordsforsøk. Kvinnen hadde sagt at hun ønsket å dø. Hun gikk i sak mot sykehuset på grunn av misnøye med ordningene knyttet til tvangsmidlene. Advokaten hennes Helge Hjort mente at bruken av tvangsmidlene på sykehuset strider med FNs torturkonvensjon og rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne hvor det bryter med blant annet retten til privatliv. Fylkeslegen var uenig og mente at det var forsvarlig for å beskytte pasienten fra å skade seg selv og andre for å ivareta sikkerheten.[7][8]

Våren 2016 besøkte fire medlemmer fra kontrollkommisjonen OUS 4. ved Oslo Universitetssykehus, der kvinnen hadde vært beltelagt. De var med på 50 tilsyn og reagerte ikke på beltebruken noen av gangene.[9] Ifølge Trond Dale som er medlem i kontrollkommisjonen i psykiatrien fremlegget ikke sykehuset dokumentasjon om tvangsbruken mot pasientene, at de fleste tilsyn skjedde uten at leder av kontrollkommisjonen var tilstedet og at pasientenes klager ikke ble behandlet i kontrollkommisjonen.[10]

Saken ble vurdert av fylkemannen og ifølge dommen hadde ikke sykehuset brutt spesialhelsetjenesteloven, og derfor ble behandlingen sett som forsvarlig. Fylkemannens avgjørelse som ble tatt i løpet av 2016 er endelig og kan ikke påklages.[11]

Noen ansatte i den europeiske menneskerettighetstoppene i Strasbourg beskrev situasjonen som spesiell og at de ikke hadde sett lignende i Europa i nyere tid. De hadde allerede i 2011 oppfordret Norge til å forsikre seg om at tvangsmidler ikke ble brukt lengre enn nødvendig og at alle andre alternativer måtte bli prøvd ut først før en kunne bruke dem.[12]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Astrup, Dahl og Retterstøl (redaktører). Gaustad sykehus 125 år. Oslo: Universitetsforlaget 1980.
  • Retterstøl, Nils (redaktør). Gaustad sykehus 140 år. Oslo: Universitetsforlaget 1995
  • Steen, Thorvald (redaktør). Asylet. Gaustad sykehus 150 år. Oslo: Aschehoug 2005

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.klassekampen.no/article/20171223/ARTICLE/171229979
  2. ^ Wang, Elisabeth. «- Utrolig hva vi har funnet». Nordre Aker Budstikke (norsk). Besøkt 17. juli 2019. 
  3. ^ Valsvik, Christian. «På Gaustad sykehus var behandlingen «høl i hue»». www.side3.no (norsk). Besøkt 17. juli 2019. 
  4. ^ Thore Lie: Skolerett; historien om Arnold Juklerød. Kolofon 2010 (ISBN10:8230007381, ISBN13: 9788230007389)
  5. ^ Knut Rognlien: KUF gir Juklerød medhold: Stortinget ble ført bak lyset, Samfunnsliv, Sosialpsykologisk avis, 60. årg., nr. 14, 20. september 1995
  6. ^ NRK Brennpunkt
  7. ^ Åsebø, Av: Synnøve; Byermoen, Mona Grivi Norman og Ingeborg Huse Amundsen Foto: Jørgen BraastadDesign/utvikling: Tom. «Når er et liv så dårlig at det ikke er verdt å leve?». VG Nett. Besøkt 17. juli 2019. 
  8. ^ «Åpner tilsynssak mot Gaustad sykehus». www.vg.no. Besøkt 17. juli 2019. 
  9. ^ «50 tilsyn – ingen reaksjoner på beltebruken». www.vg.no. Besøkt 17. juli 2019. 
  10. ^ «Slår alarm om ulovlig tvangsbruk ved Gaustad sykehus». www.vg.no. Besøkt 17. juli 2019. 
  11. ^ «Fylkeslegen: Forsvarlig behandling av Gaustad-kvinnen». www.vg.no. Besøkt 17. juli 2019. 
  12. ^ «Europarådets torturkomité: – Ikke hørt om liknende sak i nyere tid». www.vg.no. Besøkt 17. juli 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • «Gaustad sykehus». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.