Hopp til innhold

Håkon Bleken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Håkon Bleken
Bleken i april 2006
Født9. jan. 1929[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (95 år)
Trondheim (Sør-Trøndelag)
BeskjeftigelseKunstmaler Rediger på Wikidata
Utdannet vedStatens håndverks- og kunstindustriskole
NasjonalitetNorge[5]
Utmerkelser

Håkon Ingvald Bleken (født 1929) er en norsk maler.

Familie, utdannelse og kunstfaglig virke

[rediger | rediger kilde]

Han er sønn av arkitekt Håkon Andreas Bleken og hustru Brynhild Ribsskog. Farfaren var rektor og ordfører i Levanger Ingvald Bleken, og morfaren var overlærer, stortingsmann og ordfører i Trondheim Ole Konrad Ribsskog.

Bleken er utdannet fra Statens kunstakademi (194953), der han studerte under professor Jean Heiberg. I 1950 deltok han i radér-klassen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole under Chrix Dahl.

Bleken arbeidet fra 1960 til 1972 som førsteamanuensis ved Institutt for form og farge på NTH. I deler av denne perioden, 1961 til 1970, var han medlem av Gruppe 5, sammen med Ramon Isern, Halvdan Ljøsne, Lars Tiller og Roar Wold, alle ansatt ved Arkitektavdelingen på NTH.

Om Blekens produksjon

[rediger | rediger kilde]

Hans definitive gjennombrudd som kunstner kom i 1971 med en serie kulltegninger kalt Fragmenter av et diktatur. Videre er Bleken kjent for å bruke litterære verker som utgangspunkt for sine bilder. Doktor Faustus av Thomas Mann, Hedda Gabler av Henrik Ibsen og Prosessen av Franz Kafka er verker som han stadig vender tilbake til i sin produksjon. Menneskelig lidelse og samfunnsengasjement er sentrale temaer hos Bleken.

Han vant konkurransen om det offisielle signingsbildet av Kong Harald V og Dronning Sonja, bildet henger i dag i Stiftsgården i Trondheim. Bleken har portrettert flere kjente skikkelser, blant andre Kong Olav V og Wenche Foss.

Bleken har også gjort seg sterkt bemerket som illustratør til flere skjønnlitterære verker. Han har illustrert sentrale verker som Hedda Gabler av Henrik Ibsen, Haugtussa av Arne Garborg, Mysterier av Knut Hamsun, Babettes Gjestebud av Karen Blixen og Dalen Portland av Kjartan Fløgstad.

Han laget illustrasjoner (i form av malerier) til plateomslaget til Åge Aleksandersens utgivelse Snöharpan.

Utstillinger og utsmykningsoppdrag (i utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Som en av Norges fremste samtidskunstnere har han siden debuten i 1951 hatt en lang rekke separatutstillinger i landets viktigste gallerier, blant annet Nasjonalgalleriet og Henie-Onstad Kunstsenter, samt i Galleri Ismene i Trondheim, Galleri Haaken, og Galleri Brandstrup i Oslo. Han er også innkjøpt til en rekke kunstsamlinger i Norge, blant annet til Nasjonalmuseet, Norsk Hydro og Statoil.

Bleken var festspillutstiller i Bergens Kunstforening i 1978, og i 1991 hadde han retrospektive utstillinger i Kunstnernes Hus i Oslo og i Trondhjems Kunstforening. Den store utstillingen i forbindelse med hans 70-årsdag ble vist i Trondheim kunstmuseum, i Christiansand Kunstforening og i Ålesund Kunstforening.

Han har flere betydelige utsmykningsoppgaver bak seg, blant annet i den nå revne St. Olav katolske kirke (reist i 1973 og revet i 2014) og i Olavshallen i Trondheim, i Spjelkavik kirke, og i Oslo Konserthus og på Sentralstasjonen i Oslo.

Sommeren 2021 hadde Bleken en ustilling i Nidarosdomen og erkebispegården i Trondheim under tittelen Fragmenter av et livssyn[6] og i oktober 2021 en separatutstlling på Tjuvholmen i Oslo med 53 verker.[7]

Dokumentarfilmer

[rediger | rediger kilde]

I 2009 ble dokumentarfilmen Håkon Bleken, maler lansert. Regien var ved Hallvard Bræin og manus ved Christopher Grøndahl.[8] Filmen tar for seg Bleken på reise i Europa for å oppleve sine forbilder, samt Blekens barndom, som fikk stor betydning for hans kunstnerskap. Filmen hadde premiere under Kosmorama i Trondheim i mars 2009.

I 1995 laget Erik Solbakken og Trygve Hagen et filmportrett med tittel Fragmenter av et liv - maleren Håkon Bleken.[9][10] Filmen hadde støtte fra blant andre Norsk filminstitutt.[11] Bleken var årets utstiller under Filmfestivalen i Haugesund i 1995, og dokumentaren hadde urpremiere på festivalens åpningsdag.[11] I samme anledning viste også NRK filmen på TV 18. august 1995.[12] Denne dokumentarfilmen vant en førstepris på en kunstfilmfestival i Frankrike samme år.

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Bleken har mottatt en rekke utmerkelser og priser for sitt kunstneriske virke.

I 1976 mottok han Sør-Trøndelag fylkes kulturpris.[13]

I 1982 mottok han Trondheim kommunes kulturpris sammen med Olaf T. Ranum,[14] året etter de begge hadde blitt feilannonsert av Arbeider-Avisa å ha mottatt prisen for 1981.[15]

I 1999 ble Bleken utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Det kongelige hoff kunngjorde 4. september 2009 at kongen har forfremmet Bleken til kommandør av St. Olavs Orden «for hans virke som billedkunstner».[16] Bleken ble i 2012 tildelt Gunnerusmedaljen.[17]

I 2005 ble han tildelt Anders Jahres kulturpris.[18] Adresseavisen utropte i 2003 Bleken til Årets trønder. I 2012 ble han hedret med Neshornet, Klassekampens kulturpris.

I 2018 fikk han Trondheim kommunes hederspris.[19]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Merkedager : fødselsdager, stiftelsesdatoer, begivenheter, urn.nb.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Artists of the World Online, AOW kunstner-ID 10128804[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Bleken, Haakon, oppført som Haakon Bleken[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 419058, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 20. mai 2015, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Grete Tobroe: «Slått ut av koronavaksinen – snart å se i Nidarosdomen», NRK 1. mai 2021
  7. ^ Heidi Borud: Intervju med Håkon Bleken i Aftenposten/Lørdag 2. oktober 2021
  8. ^ «Norsk filmografi : Håkon Bleken, maler (2009)». www.nb.no. Nasjonalbiblioteket. Besøkt 1. mars 2021. 
  9. ^ «Håkon Bleken». CV (pdf) – via Galleri Brandstrup. 
  10. ^ Levende bilder på museene. Norsk museumsutvikling. 1998. s. 32. ISBN 8290935544. 
  11. ^ a b Håkon Bleken filmportretteres. Haugesunds Avis. 12. juli 1995. 
  12. ^ Program NRK TV. Arbeiderbladet. 18. august 1995. 
  13. ^ Mottakere av Sør-Trøndelag fylkeskommunes kulturpris (1976-2012) (PDF). Hos Wayback Machine; stfk.no. 29. august 2013. Besøkt 22. mai 2023.
  14. ^ «Stav til kulturprisvinner Bleken: - Takk for at du er tro mot Trondheim». Nidaros. 3. september 1982. s. 3. «Dette sa kommunalråd John Stav i talen til Håkon Bleken da Bleken og Olaf T. Ranum ble tildelt Trondheim kommunes kulturpris.» 
  15. ^ «Kulturpris ble kultursjokk». Adresseavisen. 6. mai 1981. s. 17. «Meldinger igår om at Håkon Bleken og Olaf T. Ranum skal dele Trondheim kommunes kulturpris for 1981 har vakt stor bestyrtelse i avdelingsstryret for kirke, kultur og fritid. Medlemmene her har overhodet ikke tatt standpunkt til hvem som skal få prisen [...]. Og denne "glippen" må kulturutvalget, Arbeider-Avisa og NRK ta ansvaret for.» 
  16. ^ Utnevnelse til St. Olavs Orden, kongehuset.no.
  17. ^ «Innehavere av Gunnerusmedaljen», Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
  18. ^ ««Kulturpris til Bleken», adressa.no, 08.09.2005». Arkivert fra originalen 15. desember 2005. Besøkt 1. oktober 2008. 
  19. ^ «Håkon Bleken får Trondheim bys hederspris» (pressemelding). Adresseavisen. 6. februar 2018. Arkivert fra originalen 21. juli 2018. Besøkt 14. september 2018. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Karl Ove Knausgård
Solveig Aareskjold
Vinner av Neshornet, Klassekampens kulturpris
sammen med Vigdis Hjorth

Neste mottaker:
Vanessa Baird
Rune Slagstad