Hopp til innhold

Larisa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Larissa»)
«Larisa» har flere betydninger.
Larisa
Λάρισα
LandHellas’ flagg Hellas
PeriferiThessalia
PrefekturLarisa
TidssoneUTC+02.00
Postnummer41x xx
Retningsnummer2410
Areal122,586 km²
Befolkning146 926 (2011)
Bef.tetthet1 198,55 innb./km²
Høyde o.h.85 meter
Nettsidewww.larissa-dimos.gr
Posisjonskart
Larisa ligger i Hellas
Larisa
Larisa
Larisa (Hellas)
Kart
Larisa
39°38′19″N 22°24′47″Ø
Larisa på Commons
Kommunen Larisa.

Larisa, også skrevet Larissa (gresk: Λάρισα, Lárisa) er hovedstaden Larissa prefektur og den største byen i Thessalia periferi i Hellas. Byen er et sentrum for jordbruk og et kommunikasjonsknutepunkt, forbundet viaveg og jernbane med havnebyen Volos, Thessaloniki (Salonika) og Athen. Befolkningen i området utgjør 165 000 mennesker (2001).[1] Byområdet, hvor det meste er innenfor kommunen Larisa, omfatter også samfunnene Giannouli, Platykampos, Nikaia, Terpsithea og flere andre forstadsbosetninger som fører den større urbane befolkningen opp til 220 000 innbyggere.

Legendene vil ha det til den antikke helten Akilles ble født her, og at Hippokrates, medisinens far, døde her.

Klima

[rediger | rediger kilde]

Klimaet i Larisa er et overgangsklima mellom innlandsklima og middelhavsklima. Vintrene er kalde og våte, og en del snøstormer kan inntreffe. Somrene er varme og temperaturer som 40 °C kan inntreffe. Tordenvær eller massivt nedbør kan føre til store skader på landbruket. Den høyeste nedtegnede temperaturen er 45.4 °C (juli 2000) og den laveste nedtegnede temperaturen er -21.6 °C (januar 1968). Larisa mottar kun 450 mm med regn per år mens eksempelvis Korfu mottar 1 080 mm med regn årlig ettersom fjellene skaper en skjerm for østkysten av Hellas.

Mytologi

[rediger | rediger kilde]

I henhold til gresk mytologi er det sagt at byen ble grunnlagt av Akrisios som ble drept av sitt barnebarn Persevs som ved et uhell kastet en diskos i hodet på ham.[2] Pelevs, helten som var elsket av gudene, bodde her.

I mytologien var nymfen Larissa en datter av den opphavelige mannen Pelasgos, har navn etter byen.[3]

Byen Larisa er nevnt i sang (kapittel) II av Homers Iliaden. Her fortelles det at pelasgere, allierte med Troja, pleide å leve i byen Larisa. Det selvmotsigende da byen også var fødestedet til Akilles, den edsvorne fienden til trojanerne.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Antikken

[rediger | rediger kilde]
Didrakme fra Thessalia

Spor av menneskelig bosetning paleolittisk tid (tidlig steinalder) har blitt funnet i området, men det var periferisk til områder med senere mer avansert kultur.[4] Området rundt Larisa var særdeles fruktbart; det var viktig som landbruksland og var i antikken kjent for sine hester.

Navnet Larisa/Larissa,[5] arvet fra pelasgiske innflyttere — et alternativ navn for distriktet var Pelasgiotis — var felles for mange pelasgiske byer: det antikke greske ordet larisa betyr «festning».[6]

Larisa er antatt å være stedet hvor den greske legen Hippokrates og filosofen Gorgias fra Leontini døde, henholdsvis 377 f.Kr. og ca. 380 f.Kr.

Da Larisa sluttet å prege de felles myntene som byen delte med andre byer i Thessalia og begynte å prege og benytte egne mynter på slutten av 400-tallet, valgte den lokale typer for sine mynter. Forsiden avbildet en nymfe i den lokale kilde, Larissa, som byens navn ble tilskrevet, antagelig var dette valget påvirket av de berømte myntene til Kimon som hadde avbildning av nymfen Arethusa fra Siracusa. Den motsatte siden avbildet en hest i ulik positur. Hesten var et passende symbol for Thessalia, et sletteland som var velkjent for oppdrett av hester. Vanligvis var det en hingst; han kunne kanskje bli sett på som den eponymiske helten til thessalianerne, Thessalos, som antagelig også kan bli identifisert på mange tidligere fellesmynter fra Thessalia.

Larisa ligger i nærheten av det homeriske stedet Argissa. Det framsto i tidlig tider, da Thessalia var hovedsakelig styrt av noen få aristokratiske familier, som en betydningsfull by under styret til familien Aleuadai og deres autoritet strakte seg over hele distriktet Pelasgiotis. Denne mektige familien hadde i mange generasjoner før 369 f.Kr. privilegiet å inneha tagus, det lokale begrepet for strategos (hærfører), for de kombinerte styrkene i Thessalia. Hovedrivalene til Aleuadai var Scopadac av Krannon, et sted som lå i overkant rundt 22 km sørvest.

Det antikke teateret i byen.

Larisa var fødestedet til Menon III av Farsalos som ble, sammen med Xenofon og noen få andre, en av hærførerne som ledet tusenvis av grekere fra forskjellige steder i den katastrofale ekspedisjon i 410 f.Kr. (som fortalt i Xenofons redegjørelse Anabasis) for å gi militær støtte til persiske Kyros den yngre, sønn av Dareios II, til å styrte den eldre broren Artaxerxes II og overta den persiske tronen. Menon opptrer også i Platons dialog som bærer hans navn hvor Sokrates benytter eksempelet «vegen til Larisa» som hjelp for å forklare Menon forskjellen mellom sann mening og vitenskap.[7] Denne "vegen til Larisa" kan godt være for Sokrates et forsøk for å få Menon til minnes en «veg hjem», underforstått at vegen til ens sanne og «evige» hjem er nådd kun når en dør, at hver mann er å antatt å søke i sitt liv.[8]

Byens konstitusjon var demokratisk, noe som forklarer hvorfor den stilte seg på samme side som Athen i Peloponneskrigen. I nabolaget til Larisa ble det feiret en festival som tilsvarte den romerske Saturnalia og hvor slavene ble oppbevertet av sine herrer.

Byen ble erobret av Theben og senere av de makedonske konger, og Demetrios Poliorketes besatte byen for en tid, 302 f.Kr.

Hellenistisk og romersk tid

[rediger | rediger kilde]

Det var i Larisa at Filip V av Makedonia i 197 f.Kr. signerte en avtale med romerne etter sitt nederlag i slaget ved Kynoskephalai, og det var også her hvor Antiokos III den store vant en stor seier i 192 f.Kr.

Som hovedbyen i antikkens Thessalia ble Larisa direkte underlagt av Filip II av Makedonia i 344 f.Kr., og fra da av var byen under makedonisk kontroll; i 196 f.Kr. ble Larisa en alliert av Roma og var hovedkvarteret for det thessaliske forbund.

Larisa er hyppig nevnt i forbindelse med de romerske borgerkriger som gikk forut etableringen av keiserdømmet og Pompeius søkte tilflukt her etter nederlaget ved Farsalos.

Middelalderen og osmansk tid

[rediger | rediger kilde]
Fra innsiden av middelalderfestningen.
Dyptrykk fra Larisa ca.1820.

Byen ble erobret fra Østromerriket av Bulgaria for en tid på slutten av 1100-tallet, og ble senere holdt av Serbia. Det var frankisk fram til 1400.

Den ble erobret av Det osmanske rike 1386/87 og på nytt på 1390-tallet, men kom kun under permanent osmansk kontroll først i 1423 av Turahan Bey.[9] Under osmansk styre ble byen også underlagt nytt navn, Yeni-şehir i-Fenari, «nyfestningen». Som hovedbyen og militær base av det osmanske Thessalia, ble Larisa raskt en overveiende muslimsk by.[9] Byen ble kjent for sine marknader på 1600- og 1700-tallet, mens setet for islamske pasha av Thessalia ble overført dit i 1770.[9] Byen forble på muslimsk kontroll fram til Thessalia ble frigjort under det uavhengige greske kongedømmet i 1881, unntatt for en periode da osmanske styrker okkuperte byen på nytt i den gresk-tyrkiske krig i 1897.[9]

Den 6. mars 1770 massakrerte tyriske Aya Pasha over 3000 kristne fra Trikala i Larisa. På 1800-tallet var det fortsatt en liten landsby i utkanten av byen som var svært uvanlig befolket av afrikanere fra Sudan, en kuriøst levninger av de muslimske styrkene som var samlet av Aya Pasha.

På 1800-tallet produserte byen lær, bomull, silke og tobakk. Feber og malaria førte til økt dødelighet grunnet dårlig drenering og oversvømmelser fra elven.

Moderne tid

[rediger | rediger kilde]
Kommunegalleriet i Larisa.

Larisa var hovedkvarteret til den muslimske generalen og storvesiren Hursid Pasha under den greske selvstendighetskrigen (1821-1832). I 1881 ble Larisa sammen med resten av Thessalia ble en del av det frie Hellas. En betydelig del av den tyrkiske befolkningen emigrerte til Det osmanske rike ved det tidspunktet. Under den gresk-tyrkiske krig i 1897 ble byen hovedkvarter for den greske kronprins Konstantin I av Hellas. Flukten til den greske hæren fra Larisa til Farsala skjedde den 23. april 1897. Tyrkiske tropper marsjerte inn byen to dager senere. Etter at en fredsavtale ble signer trakk tyrkerne seg ut og Larisa har siden vært gresk helt og holdent. Det førte til at ytterligere tyrkere flyttet ut i 1898.

Kirkehistorie i Larisa

[rediger | rediger kilde]

Kristendommen kom tidlig til Larisa, skjønt byens første biskop er først nedtegnet i 325 i forbindelse med konsilet i Nikea. Den hellige Achillius av Larisa[10] er feiret for sine mirakler. Den franske historikeren og teologen Michel Le Quien (Lequien) nevner 29 biskoper mellom 400-tallet og 1700-tallet som kom fra Larisa.[11] Den mest kjente var Jermias II som okkuperte patriarken i vesten (= den katolske kirke) fram til 733 da keiser Leo III annekterte den til patriarken i Konstantinopel. I de første årene av 900-tallet hadde byen ti underbispedømmer;[12] deretter økte antallet og rundt 1175 under keiser Manuel I Komnenos, hadde det nådd 28.[13] Ved slutten av 1400-tallet under muslimsk herredømme, var det kun ti igjen,[14] og disse ble gradvis færre og færre til de forsvant helt og holdent.

Larisa har beholdt et titulært bispedømme for den katolske kirke.[15]

Vennskapsbyer

[rediger | rediger kilde]

Larisa har følgende vennskapsbyer:[trenger referanse]

Personer

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Folketelling for Larisa (PDF), Tovima.gr
  2. ^ Stephanos av Byzantium, s.v.
  3. ^ Pausanias, 2.24.1
  4. ^ Runnels, Curtis & Andel, Tjeerd H. van (Høst 1993): «The Lower and Middle Paleolithic of Thessaly, Greece» i: Journal of Field Archaeology 20.3, s, 299–317; sammendrag av undersøkelser utført juni 1991.
  5. ^ Stillwell, Richard; MacDonald, William L.; McAllister, Marian Holland (red) (1976): The Princeton Encyclopedia of Classical Sites, Princeton University Press, oppslagsord: «Larissa, or Larisa, or Pelasgis, Thessaly». Sitat: «The city and the plain around it were settled in prehistoric times, and its name must be early, but it is first mentioned in connection with the aristocratic Aleuadai, whose home it was.»
  6. ^ Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek-English Lexicon. Perseus.tufts.edu.
  7. ^ Platon: Menon, 97a–c
  8. ^ Cities and Locations of Ancient Greece. Larissa
  9. ^ a b c d Savvides, A. (2002): «Yeni Shehr» i: The Encyclopedia of Islam, New Edition, bind XI: W–Z. Leiden and New York: BRILL. ISBN 90-04-12756-9. s. 333.
  10. ^ «Den hellige Achilles av Larissa ( -~330)», Katolsk.no
  11. ^ Lequien: Oriens Christianus II, 103–112.
  12. ^ Gelzer, Heinrich (1900): Ungedruckte... Texte der Notitiae episcopatuum, München, s. 557.
  13. ^ Parthey, Gustav (red) (1866): Hieroclis' Synecdemus, Berlin, s. 120.
  14. ^ Gelzer, op. cit., 635.
  15. ^ «Larissa», Catholic Encyclopedia
  16. ^ «Rybnik offisielle nettsted — Vennskapsbyer» Arkivert 28. mai 2009 hos Wayback Machine.. Urząd Miasta Rybnika, ul. Bolesława Chrobrego 2, 44–200 Rybnik.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Larisa&oldid=24441027»