Messenia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Messenia prefektur
Νομός Μεσσηνίας
Messenia prefektur

Kart over Messenia prefektur

LandHellas Hellas
PeriferiPeloponnes
StatusPrefektur
HovedstadKalamata
Areal
 – Totalt:
Rangert som nr. 16
2 991 km²
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 13
176 876 (2001ref)
Bef.tetthet59,1 innb./km²
Provinser4
Bykommuner29
Landkommuner2

Messenia (gresk: Μεσσηνία, på moderne gresk Messinia) er en regional enhet (perifereiaki enotita) i den sørvestlige delen av Peloponnes, en av 13 regioner som Hellas ble inndelt i ved Kallikratis-planens administrative inndeling som ble iverksatt den 1. januar 2011.[1] Før 2011 var Messenia et nomos (prefektur) i periferien Peloponnes. Messenia er avgrenset i øst av Taygetosfjellene, i nord av elven Neda og de arkadiske fjellene og i sør og vest av havet. Hovedstaden og den største byen i Messenia er Kalamata.

Historie[rediger | rediger kilde]

Oldtiden og antikken[rediger | rediger kilde]

Oldtidsgravkammer i Pylos
Antikt teater i Messene.
En del av festningsmuren ved fjellet Ithome.

Messenia er i nevnt i det eldste verk i europeisk litteratur, Iliaden, og navnet går uten tvil tilbake til minst bronsealderen, men dens opprinnelse er gått tapt i mytologiens verden.

Den tidligste befolkningen i Messenia mente antikkens grekere var pelasgere, en form for urbefolkning i Hellas. Deretter mente de at aioliske grekere bosatte seg i området. Homer antyder at i den mykenske tiden var østlige Messenia underlagt Sparta mens den vestlige kysten var under Pylos. Arkeologi ved Pylos og Nichoria synes å vise at Messenia i bronsealderen, rundt 1300-tallet f.Kr., var et byråkratisk jordbrukskongedømme styrt fra Pylos og at folket i Messenia snakket mykensk gresk.

I den arkaiske perioden tiltrakk Messenias rikdom i dens fruktbare jord til seg Spartas oppmerksomhet og det brøt ut flere kriger. I den klassiske perioden gjorde folket i Messenia igjen opprør i 464 f.Kr. etter at et stort jordskjelv hadde gjorde store skader i Sparta. Opprørerne forsvarte seg selv i en del år en fjellfestning ved Ithome som de hadde gjort i den første messenianske krigen. Spartanerne klarte ikke å overvinne dem, og gikk med på en fred som ble foreslått av Athen hvor messenianerne gikk med på å forlate Peloponnes og lot athenerne bosette seg på nytt i Nafpaktos ved Korintbukta.

Etter at Epaminondas fra Theben beseiret spartanerne i slaget ved Leuktra i 371 f.Kr. ble Messenia frigjort fra Spartas styre. Epaminondas inviterte landsforviste messenianerne spredt i Italia, Sicilia, Afrika og andre steder til å komme tilbake til sitt opprinnelige hjemland. Byen Messene ble grunnlagt i 369 f.Kr. og ble hovedstaden i landet, og som Megalopolis i Arkadia ble mektige utfordrere til Sparta. Andre byer ble også grunnlagt eller ombygd på denne tiden, men en stor del av landet fortsatte å være sparsommelig befolket. Det ble derfor aldri stort nok til å bli en selvstendig utfordrer, og støttet seg som en alliert av Filip II av Makedonia og ble også medlem av det akhaiske forbund.

I den romerske perioden, i år 146 f.Kr., kjempet messenianerne sammen med andre greske stater mot Romerriket, men ble overvunnet. Det gamle stridsemnet mellom Messenia og Sparta om eierskapet av Ager Dentheliales på den vestlige siden av fjellet Taygetos ble endelig avgjort av keiser Tiberius og det romerske senatet i år 25 e.Kr. i favør av Messenia.

Middelalderen[rediger | rediger kilde]

I middelalderen delte Messenia skjebne med resten av Peloponnes. Påfallende minner om disse konfliktene er ruinene av middelalderske festninger ved Kalamata, Asine (nå kalt Korone), Methone og Pylos. Messenia ble en del av Det bysantinske rike ved Romerrikets oppløsning på 400-tallet.

Den osmanske og venetianske periode[rediger | rediger kilde]

Det meste av Messenia ble tatt av muslimske osmaner, men deler av området forble styrt av Republikken Venezia. I 1534 bosatte en gruppe av familier, kjent som «Coroni», i byen Piana degli AlbanesiSicilia. De var albanske arvanitere og grekere fra Koroni i Messenia.

I løpet av 1680-tallet ble hele Messenia tatt av Venezia i Moreakrigen (også kalt for den sjette osmansk-venetianske krigen). På 1730-tallet ble området igjen underlagt av osmanene. Halvøya Mani, en del av dagens Messenia, ble selvstyrt fra tyrkisk styre grunnet at den ikke hadde noen havner.

Moderne tid[rediger | rediger kilde]

Messenia ble en del av det uavhengige Hellas som et resultat av Den greske selvstendighetskrigen (1821-1832). Det berømte sjøslaget ved Navarino som skjedde i nærheten av Pylos i 1827, var en avgjørende seier for Hellas mot tyrkerne. Befolkningen i området Kalamata og Messene økte fra rundt 30 000 før den andre verdenskrig til rundt 80 000 i dag. Messenia led store skader under de store greske skogbrannene i 2007.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ η Βουλή 2010, s. 17435

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]