Konstantin I av Hellas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Konstantin I av Hellas
Constantine I of Greece.jpg
Født 2. august 1868
Athen
Død 11. januar 1923 (54 år)
Palermo
Gravlagt Napoli
Ektefelle Sofia av Preussen
Far Georg I av Hellas
Mor Olga av Russland
Søsken
8 oppføringer
Alexandra av Hellas og Danmark, Alexandra av Hellas og Danmark, Irene av Hellas, Sofia av Spania, Andreas av Hellas og Danmark, Nicholas av Hellas og Danmark, Georg av Hellas og Danmark, Christoffer av Hellas og Danmark
Barn
6 oppføringer
Georg II av Hellas, Alexander I av Hellas, Regina mamă, Paul I av Hellas, Irene av Hellas, hertuginne av Aosta, Katharina av Hellas
Utdannet ved Universitetet i Heidelberg
Nasjonalitet Hellas
Religion Den gresk-ortodokse kirke
Medlem av Den greske olympiske komite
Utmerkelser
6 oppføringer
Storkors av Æreslegionen, ridder av ordenen Det gylne skinn, storkorsridder av Order of the Bath, Den sorte ørns orden, Andreasordenen, Det kongelige Victoriakjedet

Konstantin I av Hellas

Konstantin I av Hellas (født 21. julijul./ 2. august 1868greg. i Athen, død 11. januar 1923 i Palermo i Italia) var konge av Hellas 191317 og 192022.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Konstantin var sønn av Georg I og Olga Konstantinova av Russland. Gift 27. oktober 1889 med Sofia av Preussen, (født 14. juni 1870, død 13. januar 1932).

Konstantin formet under studietiden i Tyskland sterke sympatier for landet og giftet seg i 1889 med keiser Wilhelm IIs søster Sofia.

Han anførte den thessaliske armé under krigen mot tyrkerne i 1897 og fikk bære skylden for motgangene, selv om han i en offentlig redegjørelse fremla et sterkt forsvar.

I 1900 ble han øverstkommenmderende over arméen og måtte ved oberst Nikolaos Zorbas militærrevolt i 1909 sammen med sine brødre flykte fra landet. I 1910 returnerte han og var øverstkommanderende i Balkankrigen 1912–1913. Fremgangene i denne krig styrket hans anseelse.

Konge[rediger | rediger kilde]

Han ble konge etter at hans far ble myrdet i 1913. Det var under gode forhåpninger han i mars 1913 ettertrådte sin far som konge.[1]

Hans sterke sympatier for Tyskland gjorde imidlertid hans stilling vanskelig, og han kom etter første verdenskrigs utbrudd til å bli mistenkt for tysk-aktivisme, selv om han etterstrebet ærlig nøytralitetspolitikk. Statsminister Eleutherios Venizelos krevde landets tilslutning til Ententemaktene, hvorfor Konstantin lot hans regjering falle i mars 1915, og tilsatte en regjering med Dimitrios Gounaris som leder. Ved valgene i juni samme år vant Venizelos parti atter makten, og dannet i august en regjering som tillot landsetting av franske og britiske styrker i Saloniki. Landets inntreden i ententen ble ansett som avgjort. I oktober stanset imidlertid Konstantin disse planer ved å avskjedige Venizelos som ble etterfolgt av Alexandros Zaimis og Stephanos Skouloudis regeringer.

Abdikasjon[rediger | rediger kilde]

Ententemaktene tvang han til å abdisere i 1917, ettersom han ført en tyskvennlig nøytralitetspolitikk. Hans nest eldste sønn Alexander blir ny konge.

Atter konge[rediger | rediger kilde]

Etter sin sønn Alexanders plutselige død 12. oktober 1920, etter et apebitt, bosatte Konstantin seg i Sveits . Hans tilhengere vant imidlertid i november samme år 2/3 av plassene i parlamentet og en folkeavstemning gikk inn for hans gjeninnsettelse, noe som så skjedde den 19. desember 1920.

Ententemaktene nektet imidlertid å anerkjenne ham, og nektet Hellas all støtte i Den gresk-tyrkiske krig. Krigen mot Tyrkia i Lilleasia fikk et lite heldig forløp. Etter Smyrnas fall 8. september 1922 fryktet grekerne at tyrkerne skulle erobre Trakia. Militæret gjorde opprør og den 27. september 1922 måtte Konstantin abdisere for annen gang, hvorpå han bosatte seg i Palermo .[2]

Barn:

  • Georg II
  • Alexander I
  • Helena, (født 2. mai 1896, død 28. november 1982)
  • Paul I
  • Irene, (født 13. februar 1904, død 15. april 1974)
  • Katharina, (født 4. mai 1913)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Carlquist, Gunnar, red. (1933). Svensk uppslagsbok. Bd 15. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 942. 
  2. ^ Carlquist, Gunnar, red. (1933). Svensk uppslagsbok. Bd 15. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 943. 


Forgjenger:
 Georg I 
Konge av Hellas
Etterfølger:
 Alexander I 
Forgjenger:
 Alexander I 
Konge av Hellas
Etterfølger:
 Georg II