Konstantin I av Hellas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Konstantin I av Hellas
Constantine I of Greece.jpg
Født2. august 1868[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Athen[5]Rediger på Wikidata
Død11. januar 1923[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (54 år)
Palermo[6]Rediger på Wikidata
Gravlagt Napoli, Tatoi Royal Cemetery[7]Rediger på Wikidata
Ektefelle Sofia av Preussen (18891923)[8]Rediger på Wikidata
Far Georg I av HellasRediger på Wikidata
Mor Olga av RusslandRediger på Wikidata
Søsken
7 oppføringer
Georg av Hellas og Danmark, Alexandra av Hellas og Danmark, Nicholas av Hellas og Danmark, Alexandra av Hellas og Danmark, Princess Olga of Greece and Denmark, Andreas av Hellas og Danmark, Christoffer av Hellas og DanmarkRediger på Wikidata
Barn
6 oppføringer
Georg II av Hellas, Alexander I av Hellas, Helena av Hellas, Paul I av Hellas, Irene av Hellas, hertuginne av Aosta, Katharina av HellasRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i HeidelbergRediger på Wikidata
Beskjeftigelse OverhodeRediger på Wikidata
Nasjonalitet HellasRediger på Wikidata
Medlem av Den greske olympiske komiteRediger på Wikidata
Utmerkelser
11 oppføringer
Storkors av Æreslegionen, ridder av ordenen Det gylne skinn, Det kongelige Victoriakjedet (1902), storkorsridder av Italias kroneorden, Tapperhetskorset, Elefantordenen, Serafimerordenen, Den sorte ørns orden, Annunziataordenen, Ordenen det gylne skinn, Sankt Aleksander Nevskij-ordenenRediger på Wikidata
Våpenskjold
Konstantin I av Hellasʼ våpenskjold

Konstantin I av Hellas

Konstantin I av Hellas (født 21. julijul./ 2. august 1868greg. i Athen, død 11. januar 1923 i Palermo i Italia) var konge av Hellas 191317 og 192022.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Konstantin var sønn av Georg I og Olga Konstantinova av Russland. Gift 27. oktober 1889 med Sofia av Preussen, (født 14. juni 1870, død 13. januar 1932).

Konstantin formet i studietiden i Tyskland sterke sympatier for landet og giftet seg i 1889 med keiser Wilhelm IIs søster Sofia.

Han anførte den thessaliske armé under krigen mot tyrkerne i 1897 og fikk bære skylden for motgangene, selv om han i en offentlig redegjørelse fremla et sterkt forsvar.

I 1900 ble han øverstkommenmderende over arméen og måtte ved oberst Nikolaos Zorbas militærrevolt i 1909 sammen med sine brødre flykte fra landet. I 1910 returnerte han og var øverstkommanderende i Balkankrigen 1912–1913. Fremgangene i denne krig styrket hans anseelse.

Konge[rediger | rediger kilde]

Han ble konge etter at hans far ble myrdet i 1913. Det var med store forhåpninger han i mars 1913 etterfulgte sin far som konge.[9]

Hans sterke sympatier for Tyskland gjorde imidlertid hans stilling vanskelig, og han kom etter første verdenskrigs utbrudd til å bli mistenkt for tysk-aktivisme, selv om han etterstrebet ærlig nøytralitetspolitikk. Statsminister Eleutherios Venizelos krevde landets tilslutning til Ententemaktene, hvorfor Konstantin lot hans regjering falle i mars 1915, og tilsatte en regjering med Dimitrios Gounaris som leder. Ved valgene i juni samme år vant Venizelos parti atter makten, og dannet i august en regjering som tillot landsetting av franske og britiske styrker i Saloniki. Landets inntreden i ententen ble ansett som avgjort. I oktober stanset imidlertid Konstantin disse planene med å avskjedige Venizelos som ble etterfulgt av Alexandros Zaimis og Stephanos Skouloudis regjeringer.

Abdikasjon[rediger | rediger kilde]

Ententemaktene tvang ham til å abdisere i 1917, ettersom han førte en tyskvennlig nøytralitetspolitikk. Hans nest eldste sønn, Alexander, ble ny konge.

Atter konge[rediger | rediger kilde]

Etter sin sønn Alexanders plutselige død 12. oktober 1920, etter et apebitt, bosatte Konstantin seg i Sveits. Hans tilhengere vant imidlertid i november samme år 2/3 av plassene i parlamentet og en folkeavstemning gikk inn for hans gjeninnsettelse, noe som så skjedde den 19. desember 1920.

Ententemaktene nektet imidlertid å anerkjenne ham, og nektet Hellas all støtte i Den gresk-tyrkiske krig. Krigen mot Tyrkia i Lilleasia fikk et lite heldig forløp. Etter Smyrnas fall 8. september 1922 fryktet grekerne at tyrkerne skulle erobre Trakia. Militæret gjorde opprør og den 27. september 1922 måtte Konstantin abdisere for annen gang, hvorpå han bosatte seg i Palermo .[10]

Barn:

  • Georg II
  • Alexander I
  • Helena, (født 2. mai 1896, død 28. november 1982)
  • Paul I
  • Irene, (født 13. februar 1904, død 15. april 1974)
  • Katharina, (født 4. mai 1913)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Constantine I, biography/Constantine-I-king-of-Greece
  2. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Constantí I de Grècia, 0019570
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Konstantin I. (Griechenland), konstantin-konstantin-i-20
  4. ^ a b The Peerage, 9. okt. 2017, Konstantinos I zu Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, King of the Hellenes, p10106.htm#i101052
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  7. ^ Find a Grave, 12. sep. 2020, 8126604
  8. ^ p10106.htm#i101052, 7. aug. 2020
  9. ^ Carlquist, Gunnar, red. (1933). Svensk uppslagsbok. Bd 15. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 942. 
  10. ^ Carlquist, Gunnar, red. (1933). Svensk uppslagsbok. Bd 15. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 943. 


Forgjenger:
 Georg I 
Konge av Hellas
Etterfølger:
 Alexander I 
Forgjenger:
 Alexander I 
Konge av Hellas
Etterfølger:
 Georg II