Markedsverditeorien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ifølge markedsverditeorien har varer og tjenester ikke noen verdi i seg selv, men får sin verdi fastsatt gjennom personers (markedets) ønske om å erverve dem. Dette nedfeller seg i betalingsvillinghet. Prisen på varen eller tjenesten blir da et resultat av sammenfall mellom tilbud og etterspørsel etter den.

Ettersom alle mennesker har forskjellig prioriteringer for hva de ønsker seg, er det ifølge markedsverditeorien ikke noen "objektiv" eller "riktig" verdi av en vare eller tjeneste.

Teorien ble formalisert av den østerrikske samfunnsøkonomen Carl Menger på slutten av 1800-tallet.[1]

Politiske implikasjoner[rediger | rediger kilde]

Ifølge arbeidsverditeorien var det vanskelig å forklare store lønnsforskjeller som noe annet enn et utslag av urettferdighet.[2] Dette fører til at resonnement som bygger på arbeidsverditeorien er hyppig forekommende i lønnsoppgjør og politisk debatt. Ifølge markedsverditeorien derimot, er det ikke noe problem å forklare at f.eks. en tekstilarbeider tjener noen få kroner timen, mens en fotballspiller kan tjene millioner. Sistnevnte leverer en tjeneste som det er stor betalingsvillighet for og få tilbydere av, mens førstnevnte leverer en tjeneste med lav betalingsvillighet til og som mange andre er villige til å utføre.

Tilhengere av arbeidsverditeorien befinner seg oftest på venstresiden på politikkens høyre-venstre akse. Mens tilhengerene av markedsverditeorien befinner på høyresiden og er økonomiske liberalister.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Menger, s. 132
  2. ^ Sheriat, s. 23

Litteratur[rediger | rediger kilde]

filosofistubbDenne filosofirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
økonomistubbDenne økonomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.