Semiramis
| Semiramis | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beskjeftigelse | Monark  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Ninos | ||
| Mor | Derceto[1][2] | ||
| Barn | Ninyas | ||
Semiramis er navnet en av flere legendariske assyriske dronninger for antikkens grekere,[3] hvor den nyeste var Semiramis II som Babylons hengende hager etter sigende ble bygd for.[4]
Den virkelige og historiske figur bak de greske legender var Sammuramat, en assyrisk dronning av Shamshi-Adad V som styrte i tiden 824-811 f.Kr. Han var konge av Assyria og hersker av det nyassyriske rike, og dets regent i fire år inntil Shammuramats sønn Adad-Nirari III ble myndig eller gammel nok til å styre selv.[5][6]
De greske legendene ble gjenfortalt av Diodorus Siculus, Junianus Justinus og Ktesias fra Knidos for å skape et bilde av henne og hennes forhold til kong Ninos, sistnevnte selv en mytisk konge av Assyria og ikke bevitnet i den assyriske kongeliste.
Navnet Semiramis kom også til å bli knyttet til ulike monumenter i vestlige Asia hvor den egentlige opprinnelsen var enten ukjent eller blitt glemt.[7] Til sist kan hvert eneste mektig monument fra oldtiden fra Eufrat til Iran bli tilskrevet henne, selv Behistuninnskriften, en samling kileinnskrifter og skulpturarbeid på en bergvegg ved byen Behistun i vestlige Iran, som egentlig tilhørte Dareios I av Persia.[8] Den greske historikeren Herodot har tilskrevet henne de kunstige breddene som utgjorde Eufrat,[9] og kjente hennes navn som bar en port i Babylon.[10] Babylons hengende hager, regnet til en av de verdens syv underverker i den antikke verden, ble tilskrevet henne.[11][12]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Q24493438[Hentet fra Wikidata]
- ^ Q45182843[Hentet fra Wikidata]
- ^ Fox, Robin Lane (2008): Travelling Heroes in the Epi Age of Homer, 2008, s.176: «Semiramis was an invention of Greek legend only».
- ^ På italiensk, som Semiramide, ble legenden om henne til en libretto for Gioacchino Rossini; deretter oversatt til persisk hvor hun ble hetende Shamiram.
- ^ «Sammu-ramat» i: Britannica.com
- ^ «Sammuramat 811 - 808 BC» Arkivert 12. juli 2012 hos Wayback Machine., Hyperhistory.net
- ^ Se Strabon xvi. I. 2
- ^ Diodorus Siculus ii. 3
- ^ Herodot, i. 184
- ^ Herodot, iii. 155
- ^ The Hanging Gardens of Babylon, Plinia.net
- ^ The Hanging Gardens of Babylon, Unmuseum.org