Semiramis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Semiramis avbildet som en bevæpnet amasone i en italiensk illustrasjon fra 1700-tallet.
Semiramis, dronning av Babylon, 1905, symbolistisk arbeid av Cesare Saccaggi fra Tortona
Semiramis, dronning av Babylon, 1905, symbolistisk arbeid av Cesare Saccaggi fra Tortona

Semiramis er navnet en av flere legendariske assyriske dronninger for antikkens grekere,[1] hvor den nyeste var Semiramis II som Babylons hengende hager etter sigende ble bygd for.[2]

Den virkelige og historiske figur bak de greske legender var Sammuramat, en assyrisk dronning av Shamshi-Adad V som styrte i tiden 824-811 f.Kr. Han var konge av Assyria og hersker av det nyassyriske rike, og dets regent i fire år inntil Shammuramats sønn Adad-Nirari III ble myndig eller gammel nok til å styre selv.[3][4]

De greske legendene ble gjenfortalt av Diodorus Siculus, Junianus Justinus og Ktesias fra Knidos for å skape et bilde av henne og hennes forhold til kong Ninos, sistnevnte selv en mytisk konge av Assyria og ikke bevitnet i den assyriske kongeliste.

Navnet Semiramis kom også til å bli knyttet til ulike monumenter i vestlige Asia hvor den egentlige opprinnelsen var enten ukjent eller blitt glemt.[5] Til sist kan hvert eneste mektig monument fra oldtiden fra Eufrat til Iran bli tilskrevet henne, selv Behistuninnskriften, en samling kileinnskrifter og skulpturarbeid på en bergvegg ved byen Behistun i vestlige Iran, som egentlig tilhørte Dareios I av Persia.[6] Den greske historikeren Herodot har tilskrevet henne de kunstige breddene som utgjorde Eufrat,[7] og kjente hennes navn som bar en port i Babylon.[8] Babylons hengende hager, regnet til en av de verdens syv underverker i den antikke verden, ble tilskrevet henne.[9][10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fox, Robin Lane (2008): Travelling Heroes in the Epi Age of Homer, 2008, s.176: «Semiramis was an invention of Greek legend only».
  2. ^ italiensk, som Semiramide, ble legenden om henne til en libretto for Gioacchino Rossini; deretter oversatt til persisk hvor hun ble hetende Shamiram.
  3. ^ «Sammu-ramat» i: Britannica.com
  4. ^ «Sammuramat 811 - 808 BC» Arkivert 12. juli 2012 hos Wayback Machine., Hyperhistory.net
  5. ^ Se Strabon xvi. I. 2
  6. ^ Diodorus Siculus ii. 3
  7. ^ Herodot, i. 184
  8. ^ Herodot, iii. 155
  9. ^ The Hanging Gardens of Babylon, Plinia.net
  10. ^ The Hanging Gardens of Babylon, Unmuseum.org