Sinsharisjkun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sinsharisjkun
Konge av Assyria
Navn: Sin-shar-ishkun
Regjeringstid: 627 - 612 f.Kr.
Foreldre: Asurbanipal

Sinsharisjkun (Sin-shar-ishkun, ca. 627 - 612 f.Kr.) var en av de siste kongene i det assyriske rike. Det er mulig at han var Saràkos (Saracus) nevnt av greskspråklige babylonske historikeren Berossos.

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Sinsharisjkun var sønn av Asurbanipal og muligens bror av den siste assyriske kongen, Asur-uballit II (612-607 f.Kr.). Han er den siste konge som har årene bevitnet i de fleste babylonske nedtegnelsene. Lite er kjent om denne kongen grunnet mangel på kilder fra hans tid. Det synes som om han kom på tronen en gang rundt 627 f.Kr. Selv om det er ikke faktiske bevis, er det sannsynlig at Sinsharisjkun ikke tok tronen med fredelige midler. Han måtte forholde seg til den opprørske Sin-sumu-lisur og sin eldre bror og forgjenger Asuretelillani (Aššur-etil-ilani).

Siste angrep mot Babylon[rediger | rediger kilde]

Etter å ha beseiret sine rivaler sto Sinsharisjkun over et langt farligere trussel. Hans babylonske vasallstat gjorde opprør under den tidligere ukjente Nabopolassar i 626 f.Kr. Hva som fulgte var en langvarig krig som ble utkjempet i sentralt i Mesopotamia. Nabopolassar greide å erobre Nippur, den fremste byen for assyrisk makt i Babylonia, men mislyktes da det kom assyriske hjelpestyrker. Imidlertid greide Nabopolassar å beseire assyrerne på slagmarken, og ble kronet til konge av Babylon en gang rundt 626 f.Kr. Sinsharisjkun tapte deretter mer mark, lyktes dog å erobre Uruk en gang rundt 624 f.Kr., men bare for å tape den igjen.

Da Sinsharisjkun ledet en stor hær mot Babylonia i 623 f.Kr., brøt det ut et nytt opprør sentralt i Assyria. En del av hæren ble sendt tilbake, men den overga seg uten å slåss slik at opprørkongen kunne nå fram til hovedstaden Nineve uten innblanding og kreve tronen. Krøniker for de neste årene er bortimot fraværende, men til sist klarte Sinsharisjkun å kvele opprøret i Assyria. Han hadde da tapt kostbar tid på å løse det babylonske problemet. I 621 f.Kr eller kort deretter greide Nabopolassar med hell å erobre Nippur, og brøt således assyrernes viktigste maktsenter i Babylonia.

Krig i sentrale Assyria[rediger | rediger kilde]

I 616 f.Kr. følte Nabopolassar seg sterk nok til å forflytte krigen nordover og angripe selve Assyria. I de få årene som fulgte ble byene Assur, Nimrud og selveste Nineve beleiret, og til sist ødelagt ved hjelp av medere og skytere.

Skjebnen til Sinsharisjkun er ikke kjent da den seksjonen av den babylonske krønike som omhandler beleiringen av Nineve er gått i stykker. Om han overlevde beleiringen og ødeleggelsen av Nineve er således usikkert. Assyria ble uansett redusert til en ødelagt, ikkefungerende nasjon rundt dens siste hovedstad Harran helt nord i riket under den aller siste kongen, Asur-uballit II, og deretter ødelagt av babylonerne.

I litteraturen[rediger | rediger kilde]

Den fiktive oppdagelsen av Sinsharisjkuns grav rett før utbruddet av den første verdenskrig er det sentrale emnet i den britiske romanen Land of Marvels (2009) av Barry Unsworth

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Na'aman, N. (1991): «Chronology and history in the late Assyrian empire»' i: Zeitschrift für Assyriologie, 81, s. 243-267.
  • Zawadzki, S. (1988): The fall of Assyria and Median-Babylonian relation in light of the Nabopolassar chronicle, Poznan.


Forgjenger:
 Sin-sumu-lisur 
Konge av Assyria
Etterfølger:
 Asur-uballit II