Fotios I av Konstantinopel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Omslaget til en senere utgave av Fotios' Bibliotheke.

Fotios (født ca. 815 i Konstantinopel, død 6. februar 893) var en bysantinsk sammenstiller av en encyklopedi og patriark av Konstantinopel. Han var en av sin samtids lærdeste menn, ble som lekmann valgt direkte til patriark. Han var initiator av slavermisjonen anført av Kyrillos og Methodios.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

De fleste primærkilder om Fotios' liv er skrevet at folk som var fiendlig innstilt til ham, og det er vanskelig vite hva som eventulet må trekkes fra.[trenger referanse] Fotios' far het Sergios og var spatharios – keiserlig livvakt. Skal man tro Symeon Magister var hans mor en tidligere nonne rømt fra klosteret og Fotios kan derfor muligens ha vært av utenomekteskapelig byrd.[trenger referanse]

Allerede som ung begynte Fotios å undervise i grammatikk, filosofi og teologi, samt å skrive så smått på verket sitt Bibliotheca eller Myrobiblos. Dette verket inneholder 279 epitomer av bøker han hadde lest. Han ble patriark av Konstantiopel 1. juledag 857. Dette var han fram til 867, og på nytt fra 877 til 886.

På grunn av at hans bror giftet seg med keiserens moster, kunne Fotios raskt avansere og ble keiserlig sekretær og protospatharios – kaptein for den keiserlige livvakte[trenger referanse] I år 838 ble han sendt om ambassadør til Bagdad.

Patriark[rediger | rediger kilde]

Juledagen 857 ble han utnevnt til patriark av Konstantinopel og kom dermed til å bli delaktig i den fremvoksende slitning (som senere skulle bli et formelt skisma) mellom den katolske kirke og de ortodokse kirker.

I oktober 867 ble Fotios imidlertid avsatt som patriark, of etterfulgt av Ignatius av Konstantinopel. Han ble forvist til klosteret Stenos ved Bosporos, der han tilbragte syv år. Men han klarte å ta seg tilbake til Konstantinopel og, da Ignatius døde i 877, kunne Fotios gjeninnta sin tidligere verdighet som patriark. I 886 havnet Fotios imidlertid atter i unåde da han ble anklaget for høyforræderi, og han ble atter igjen forvist.[trenger referanse] Han tilbragte sine siste år av livet i et kloster – men hvilket er ikke kjent.

Fotios er kanskje mest kjent for å ha skrevet verket Bibliotheke eller Myrobiblos. Dette verk inneholder 279 epitomer av bøker han hadde lest. Mange av disse er senere gått tapt og Fotios beskrivelser er derfor av en viss verdi.[trenger referanse]

Fotios skrev også et leksikon og et stort antall teologiske verker, hvorav Amfilochia (gresk: Αμφιλοχία) er det mest kjene. Disse verk er ofte kritiske mot paven. Også et nokså stort antall av Fotios brev er blitt bevart.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jacques Schamp: Photios. In: Richard Goulet (utg.): Dictionnaire des philosophes antiques, Bind 5, del 1, CNRS Éditions, Paris 2012, ISBN 978-2-271-07335-8, s. 585–610
  • Francis Dvornik: The Photian Schism. History and Legend. Cambridge University Press, Cambridge 1948
  • Christos Theodoridis (utg.): Photii Patriarchae Lexicon. Band 1: A–D. De Gruyter, Berlin o.a. 1982, ISBN 3-11-008530-5

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Ignatios I 
Økumenisk patriark av Konstantinopel
(877886)
Etterfølger:
 Stefanos I 
Forgjenger:
 Ignatios I 
Økumenisk patriark av Konstantinopel
(858867)
Etterfølger:
 Ignatios I