Ktesias fra Knidos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ktesias
Κτησίας
Født 400-tallet f.Kr.
Knidos
Død 400-tallet f.Kr.
Knidos
Yrke Forfatter, historiker
Nasjonalitet Gresk

Ktesias fra Knidos (gammelgresk: Κτησίας, Ktēsías) var en antikk gresk lege og historiker fra den anatoliske byen Knidos i Karia som levde på 400-tallet f.Kr. Han var livlege for Artaxerxes II av Persia. Han skrev flere avhandlinger om elver, og om persiske inntekter, men også en redegjørelse om India kalt Indika (Ἰνδικά), og et historieverk om Assyria og Persia i 23 bøker (bokruller) kalt Persika (Περσικά). Sistnevnte var skrevet i opposisjon til Herodotosdialekten jonisk gresk og han sa at de var basert på de kongelige persiske arkiver. Det meste av hans tekster har gått tapt, men finnes i fragmenter og andres omtaler. Hans verdi som historiker er ikke vurdert som stor, men underholdningsverdien hans tekster er desto større. Han var en samtidig med Xenofon.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Suda, et bysantinsk oppslagsverk fra 900-tallet, kan fortelle at Ktesias var sønn av Ktesiarkos/Ktesiokos. Det synes klart at hans hjemby var Knidos i Karia som i antikken var kjent for sine mange leger, og han selv synes å komme fra en familie av leger. Han siterer andre leger og finner interesse i å beskrive sår.[2]

Det er mulig at han reiste til Perserriket for å tilby sine medisinske kunnskaper så tidlig som 416 f.Kr.,[1] men det er også argumentert for at han kom som krigsfange, noe Diodorus Siculus hevdet. [3] En del antikke og moderne forskere finner det sannsynlig at han må ha deltatt i kampanjen til Kyros den yngre i dennes opprør mot sin bror Artaxerxes II i 401 f.Kr. Det var mange greske leiesoldater i Kyros’ hær, og selv om de beseiret Artaxerxes i slaget ved Kunaksa i nærheten var det også mange som ble tatt til fange da Kyros ble drept. Det er åpenbart at han var tilstede ved Kunaksa, men i hans egen fortelling om slaget, framstiller han det som om han allerede var Artaxerxes’ livlege. [2] Han behandlet kongen for de sår han fikk ved slaget.[1]

Argumentet mot at han var krigsfange er at det fører til konklusjonen at han var kun seks eller sju år ved det persiske hoff, men han hevdet selv at han var lege i Perserriket i sytten år. Hans egen påstand er antagelig den som har minst vekt da overdrivelser var jevnlig en av hans faste øvelser; sju er derfor mer sannsynlig enn sytten. [4]

I 412 f.Kr. gikk Ktesias’ hjemby Knidos ut av den antipersiske alliansen, det athenske sjøforbundet, og det ga Perserriket en marinebase i Egeerhavet. Det er mulig at Ktesias, som tilknyttet det persiske hoffet, kan ha spilt en rolle i forhandlingene som førte til at Knidos gikk ut av den greske alliansen.[2]

Sparta ledet en gruppe greske bystater mot Perserriket, men i august 394 f.Kr. ble spartanerne beseiret utenfor Knidos, ledet av den athenske admiralen Konon i persisk tjeneste, som Ktesias kanskje var mellomleddet mellom admiralen og den persiske kongen.[3] Ktesias var på den tiden i Knidos etter å ha forlatt Persia i tiden 398/397 f.Kr.[4] og kan ha vært vitne til Konons seier. Som perserkongens sendebud ble han sendt via Kypros og Knidos for å forhandle med Sparta en gang rundt 397 f.Kr., men synes å ha blitt tatt til fange på Rhodos hvor han uten hell ble forsøkt avrettet for å ha tjent persiske interesser.[3]

I Knidos fortsatte han antagelig å fungere som lege og hvor han skrev sin persiske historie, og deretter sin indiske historie. Av andre skrifter var en medisinsk avhandling, en kalt Períodos (beskrivelse av Jorden), og to andre, Περὶ ποταμῶν (Om elver) og Περὶ ὀρῶν (Om fjell), er derimot omdiskutert. [4][5]

Det er ingen informasjon om lengden på hans liv. Om han ble tatt til fange i 414 f.Kr., kan man anta at han ble født en gang mellom 444 og 434 f.Kr. På samme vis kan man anta at han levde fram til han døde en gang mellom 374 og 364 f.Kr.[2][6]

Persika[rediger | rediger kilde]

De første seks bøkene dekket historien til Assyria og Babylon fram til opprettelsen av Perserriket; de gjenværende sytten fortsatte fram til året 398 f.Kr. Av de to historier sitter ettertiden igjen med forkortede utgaver gjort av Fotios I av Konstantinopel, og fragmenter som er bevart i tekstene til Athenaios, Plutark, Nikolaos fra Damaskus, og særlig hos Diodorus Siculus hvor dennes andre bok er hovedsakelig basert på Ktesias. Beklageligvis er mye av materialet til Ktesias basert på legender, ikke historiske fakta, og han har flere åpenbare feil, eksempelvis at han tror at byen Ninive lå ved bredden av elven Eufrat da den i virkeligheten lå ved Tigris]].[2] Ettertidens mulighet til å bedømme verket hviler i stor grad på Fotios' relativt detaljerte, men ujevne sammendrag som ender med Ktesias' rettssak på Rhodos. Fotios bekrefter at Ktesias begrenset seg hovedsakelig til de samtidige hendelser som han selv var vitne til, men hans sammendrag begynner med bok sju, hvilket antagelig betyr at han manglet de første delene av det manuskript han jobbet fra.[3]

Verdien av Persika har vært meget omdiskutert, både i antikken som i moderne tid. Forfatteren selv hevdet at han ville korrigere de mange usannhetene til grekerne og klagde over at Herodotos fortalte mange løgner. Da han selv hadde tilbrakt mange år i Persia kunne man forvente at han var i en posisjon til å holde sine løfter. Det har han ikke; «få forfattere i antikken er så upålitelig som Ktesias,» har det blitt hevdet.[2] Selv om mange antikke autoriteter verdsatte hans bok høyt og benyttet den for å diskreditere Herodotos, har en moderne forsker skrevet at Ktesias’ «upålitelighet har fått Herodotos til å se ut som et forbilde av nøyaktighet.»[7]

Ktesias hevdet selv at han hadde tilgang til persiske kongelige arkiver, men moderne forskere tviler på riktigheten i dette. [4] Ktesias’ redegjørelse av assyriske konger er ikke i overensstemmelse med kileskriftkilder. Lukianos hadde såpass liten respekt for Ktesias’ historiske pålitelighet at i sitt verk Sanne historier plasserte han Ktesias på en øya hvor de onde ble straffet. Han skrev at «Folk som led de største plager var de som hadde fortalt løgner mens de levde og som skrev usanne historier; blant dem var Ktesias fra Knidos, Herodotos og mange andre.»[8] Ktesias' generelle tilnærming er forvirrende, særlig siden han som greker han ingen interesse i å beskrive forholdet mellom grekere og persere; den persiske erobringen av joniske byene, det joniske opprøret mot Dareios I av Persia, og Peloponneskrigen hvor perserne stadig blandet seg inn i greske forhold, er tilsynelatende knapt nevnt. Hans redegjørelse av Xerxes' invasjon av Hellas i 480 f.Kr. er «knapt mer enn en rekke av absurditeter».[3]

Forskeren Jan P. Stronk har derimot argumentert for at Ktesias er blitt vurdert for strengt, både i antikken som i ettertiden, som Felix Jacoby og de som fulgte ham. For det første er det knapt noe som kan bli direkte tilskrevet Ktesias som har overlevd, og hva som har blitt videreformidlet synes ikke å ha blitt behandlet rettferdig. For det andre kan lesning av Demetrios fra Falerons Περὶ ἑρμηνείας (Om stil) gi andre perspektiver på hans tekster: han bør ikke betraktes som en historiker, men som en forløper av en ny litterær sjanger som blandet historiske fakta med fiktive elementer. Det var kun antikkens mangel på sjangerbetegnelse at han ble stående som «historiker».[9] Vurderingen er i for seg ikke ny da Jacoby selv beskrev Ktesias som «en av forfedrene til den historiske romanse».[3]

Indika[rediger | rediger kilde]

En nedtegnelse av persernes oppfatninger av India, kalt for Indika, besto av beskrivelser av gudelignende mennesker, filosofer, kunstnere og enorme mengder rikdommer i gull, og andre underverker.[10] Dens verdi er dens formidling av persernes oppfatning av India, men det eksisterer i dag kun i fragmenter og omtaler av senere forfattere. Han introduserte elefanten inn i gresk litteratur, men i en meget fantasifull omtale. Grekerne skulle først under Aleksander den store oppleve krigselefanten i den persiske hær i 331 f.Kr.[11] Til tross for fantasifulle fortellinger om menneskeetende tigre og mennesker med hunderhoder er teksten uansett et verdifullt dokument om India fra tiden før greske Alexandria.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Peck, Harry Thurston (1898): «Ctesias» i: Harpers Dictionary of Classical Antiquities hos Perseus
  2. ^ a b c d e f «Ctesias of Cnidus», Livius.org
  3. ^ a b c d e f g «Ctesias», Encyclopædia Iranica
  4. ^ a b c d Stronk, Jan P.: «A Physician as Historian: Some Problems Regarding Ctesias of Cnidus: Talanta 2004/5», Academia.edu
  5. ^ «Ctesias of Cnidus», BrillOnline Reference Works
  6. ^ Brown, Truesdell S. (1978): «Suggestions for a Vita of Ctesias of Cnidus» i: Historia: Zeitschrift für Alte Geschichte , Bd. 27, H. 1 (1st Qtr., 1978), s. 1-19
  7. ^ Burn A.R. (1984): Persia and the Greeks. Duckworth. London. Sitert i Barker, Peter Frederick (2005): From the Scamander to Syracuse. Studies in Ancient Logistics (PDF), s 9, kapittel 1
  8. ^ Lucian: A True Story, 2.31
  9. ^ Stronk, Jan P. (2007): «Ctesias of Cnidus, a Reappraisal» i: Mnemosyne, Fourth Series, Vol. 60, Fasc. 1, s. 25-58
  10. ^ Lavers, Chris (2009): The Natural History of Unicorns. New York, NY: Morrow. ISBN 978-0-06-087414-8. s. 5.
  11. ^ Lach, Donald F. (1970): Asia in the Making of Europe, University of Chicago Press, s. 125

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stronk, Jan P. (2010): Ctesias' Persian History. Part I: Introduction, Text, and Translation, Wellem Verlag, Düsseldorf, ISBN 9783941820012
  • Nichols, Andrew G. (2011): Ctesias: On India. Translation and Commentary, Duckworth, ISBN 1-85399-742-0
  • Llewellyn-Jones, Lloyd & Robson, James (2010): Ctesias' History of Persia: Tales of the Orient, Oxford, ISBN 9780415364119

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]