Tiglat-Pileser III

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tiglat-Pileser III
Konge av Assyria
Tiglath-pileser III BM WA118900.jpg
Tiglat-Pileser III på stele i hans palass
Død727 f.Kr.
Beskjeftigelse KongeRediger på Wikidata
Embete
  • Hersker av Assyria
  • King of Babylon Rediger på Wikidata
Far Adad-Nirari IIIRediger på Wikidata
Barn Salmanassar V
Nasjonalitet Assyria, BabylonRediger på Wikidata
Annet navnakkadisk: Tukultī-apil-Ešarra
Regjeringstid745 – 727 f.Kr.
Tiglat-Pileser III på Commons

Tiglat-Pileser III (akkadisk: Tukultī-apil-Ešarra, «Min tillit er i Esharras sønn», Tiglat-Pileser er den hebraiske formen av akkadisk) [1] var en framtredende konge av Assyria som styrte i tiden 745–727 f.Kr.[2][3] og oppfattes som grunnlegger av det nyassyriske rike.[4]

Tiglat-Pileser erobret den assyriske tronen under en borgerkrig og drepte den kongelige familie. Han gjorde gjennomgående endringer i den assyriske regjeringen som forbedret betraktelig dens effektivitet og sikkerhet etter flere tiår med svakt monarki. De assyriske styrkene ble en stående hær. Han underkastet Babylonia til å betale tributt, straffet Urartu hardt, og beseiret medere og de nyhettittiske rikene. Han gjenerobret Syria, ødela Damaskus, og erobret de fønikiske havnebyene ved Middelhavet. Han erobret også Filistia og Israel. Senere i sitt styre tok Tiglat-Pileser total kontroll over Babylonia.

Tiglat-Pileser hindret opprør mot assyrisk styre ved å bruke tvangsdeportasjon av tusenvis av mennesker over hele riket. Han er betraktet som en av de mest hensynsløse og samtidig mest suksessfulle militære ledere i verdenshistorien, og han erobret det meste av den verden som assyrerne kjente til.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Tiglat-Pileser, eller egentlig Pulu, var en hærfører og tidligere guvernør av Kalhu [4] som ble en usurpator (tronraner) og tok sitt kongsnavn, Tiglat-Pileser, fra to mer legitime forgjenger. Han beskrev seg selv som en sønn av den tidligere assyriske kong Adad-Nirari III, men det er usikkert om det var sant. Han grep tronen i midten av borgerkrigen den 13. lyyar[5] 745 f.Kr.[6][7] I det blodige statskuppet ble hele kongefamilien drept,[4] Statskuppet ga støtet til en historisk fornyelse av det assyriske riket som trengtes for å sikre sin overlevelse. [4] I motsetning til de siste kongene før ham var Tiglat-Pileser pågående og preget av vilje til handling.

Styre[rediger | rediger kilde]

Tiglat-Pileser III (og hans hær) beleirer en by. Foran bueskytterne en rambukk, i bakgrunnen lik på påler. Tegning av et relieff fra Ninive, nå British Museum.

Den assyriske makten i Midtøsten økte stort som et resultat av Tiglat-Pilesers militære reformer (Se «Reformer» nedenfor) og hans erobringskriger. Da han tok tronen hevdet han i Annal 9, som er datert til 745 f.Kr., hans første år som hersker, å ha annektert Babylonia fra «Dur-(Kuri)galzu, Sippar til Shamasj, ... byene [i Ba]bylonia opp til elven Uqnu [ved bredden av det ne]dre [havet]» [8] (sistnevnte refererte til Persiabukten) og deretter plasserte sin evnukk over dem som guvernør. Også i hans første år som hersker beseiret han det mektige kongedømmet Urartu (i dagens Armenia), hvis lederstilling under Sarduri II hadde strukket seg inn i Anatolia, nordlige Mesopotamia, vestlige Iran og Syria. Her fant han uovertrufne hester til sine stridsvogner.[9] Han beseiret også mederne før han erklærte krig mot, og erobret de nyhettittiske rikene Syria og Fønikia. Han erobret også Arpad i dagens Syria i 740 f.Kr. etter tre års beleiring og annekterte den som en provins hvor han plasserte en av sine evnukker som guvernør, og underkastet byen Hama (også i Syria) til tributt.

Assyriske inskripsjoner nedtegnet i 740 f.Kr., det femte året av hans styre, feiret en seier over en mindre konge ved navn Azriyau (Ussia) av Judea, hvis gjerninger er beskrevet i Andre Krønikebok.[10] Tiglat-Pileser underkastet også Damaskus, araberne under dronning Zabibe,[11] kong Menahem av Israel, og kong Azriyau i byen Sam'al (i dagens tyrkiske provins Gaziantep) som alle underkastet seg og betalte ham tributt.[12] I 737 og 736 f.Kr. vendte han oppmerksomheten mot Iran, beseiret mederne og perserne, og okkuperte store deler Iran. I henhold til Tiglat-Pilesers kongelige inskripsjoner ble mange innbyggerne gjort til slaver og deportert til andre deler av det assyriske rike. Etter å ha erobret en beleiret by ble fangene drept og deres lik ble satt på staker og vist fram for byen (se illustrasjon til høyre).

I oktober 729 f.Kr. hadde Tiglat-Pileser tatt fullstendig kontroll over byen Babylon, tatt den babylonske kongen Nabu-mukin-zeri til fange,[13] og latt seg selv krone som «Kong Pulu av Babylon».

Omtale i Bibelen[rediger | rediger kilde]

Kart som viser Tiglat-Pilesers robringer (grønt) og deportasjon av israelittene. Tiglat-Pileser III avskrekket mot opprør mot assyrisk styre ved å forvise store menneskegrupper fra den ene delen av riket til den andre.[14]

Bibelske nedtegnelser, bekreftet av assyriske nedtegnelser, har beskrevet hvordan Tiglat-Pileser III krevde tusen talenter med sølv i tributt fra kong Menahem av Israel [15] og beseiret Menahems etterfølger Pekah av Israel. Kong Pekah hadde alliert seg med Rezin, konge av Aram-Damaskus (Syria) mot Akas (som assyrerne kalte «Yahu-khazi»), konge av Judea. Akas reagerte mot trusselen fra Israel og Aram-Damaskus ved å appellere til den assyriske monarken om hjelp og ved å love gull og sølv fra tempelet i Jerusalem. Tiglat-Pileser grep anledningen ved å erobre Damaskus, henrette Rezin, og deportere arameere til Kir i dagens Jordan.[16] Han dro deretter sørover og erobret den nordlige halvdelen av Israel, og deporterte «både rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme. Han førte dem til Halah, Habor, Hara og Gosan-elven, der de er den dag i dag», i henhold til Første Krønikebok.[17] Bortsett fra dette var Akas' allianse med den assyriske monarken ikke fordelaktig for Judea.[18]

Reformer[rediger | rediger kilde]

Da Tiglat-Pileser III overtok tronen gjennomførte han flere reformer til ulike sektorer av den assyriske staten, noe som uten tvil revitaliserte Assyrias hegemoni i Levanten.

Det første av disse reformene var å ta makt og myndighet fra høye myndighetspersoner, som under styrene til hans forgjengere var blitt vidtgående. En slik myndighetsperson var Šamši-ilu som var turtanu, hærfører, og var framtredende siden Adad-Nirari IIIs tid, og som ofte førte sine egne hærtokt og reiste egne steler som ofte ikke nevnte kongens navn i det hele tatt.[19] Siden hans tidligste inskripsjoner (og således fra begynnelsen av hans styre), ga Tiglat-Pileser III jevnlig omtale av at han utnevnte evnukker som guvernører av nyerobrede provinser. Således fjernet han trusselen om at en provins skulle frigjøre seg og erklære herskeren som dynastisk konge. Han søkte også å redusere makten til sin myndighetspersoner ved å redusere størrelsen på de provinser de styrte (skjønt i den del tilfeller ble de nordlige provinsene økt ved å inkludere nyerobrede områder), således minsket deres tilgang på ressurser om de planla opprør. Med flere provinser, økte også antallet guvernører, de fleste av dem evnukker, og mindre makt per guvernør.

Den andre større reformen endret hæren. Istedenfor en hovedsakelig innfødt assyrisk hær som vanligvis drev krig kun i sommersesongene, opptok Tiglat-Pileser III store mengder av erobrede folk i sin hær, således la til et betydelig utenlandsk element. Denne styrken besto hovedsakelig av infanteriet og fotsoldatene mens innfødte assyrere fylte kavaleriet og stridsvognene. Som et resultat av de militære reformene ble det assyriske rike bevæpnet med en meget ekspandert hær som var i beredskap året rundt. Tillegget med kavaleriet og stridsvognene til hæren var hovedsakelig som et svar på nomader og steppefolk som presset på fra nord og som var meget mobile med sine hester og primitive stridsvogner.

Arv og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Tiglat-Pileser IIIs erobringer og reformer førte til etableringen av det nyassyriske rike som virkelig verdensrike. Han bygget et kongelig palass i Kalhu som ble kalt for Nimrud (det såkalte «sentrale palass»), senere ødelagt av Asarhaddon. Tiglat-Pileser fikk sine kongelige annaler inngravert over relieffene som avbildet hans militære prestasjoner på den skulpturelle plate som dekorerte hans palass.

Dronningens smykker[rediger | rediger kilde]

Dronningen het Yaba som ikke er noe kjent assyrisk navn, men hun kan ha vært en av de utenlandske kvinnene som kongen giftet seg med av diplomatiske årsaker. Yaba var 30-35 år gammel da hun ble gravlagt med kostbare smykker. Navnet hennes er kjent takket være innskriften Ia-ba-a, «som etter ordre av Sjamasj (solguden), Ereshkigal og Annunaki (underverdenens høyguder) fulgte sine forfedres vei». Flere graver ble funnet med kostbarheter, kjent som «Nimruds gylne skatter».[20][21]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stavet som «Tiglat-Pileser» i Andre Kongebok 15:29[død lenke] og Andre Krønikebok 28:20[død lenke].
  2. ^ Assyrian Eponym List Arkivert 14. november 2016 hos Wayback Machine., Livius.org
  3. ^ Tadmor (1994): Inscriptions, s. 29.
  4. ^ a b c d Healy (1991): Assyrians, s. 17
  5. ^ Lyyar er den andre måneden i den jødiske kalender og faller vanligvis i april eller mai. Lyyar (ljàr) er babylonsk og betyr lys eller glød.
  6. ^ «Babylonia and Assyria» Arkivert 27. januar 2008 hos Wayback Machine., Encyclopædia Britannica, 1911, 11. utg.
  7. ^ «Assyrian Eponym List (2/3)» Arkivert 14. november 2016 hos Wayback Machine., Livius.org
  8. ^ Tadmor (1994): Inscriptions, s. 43. Inskripsjonen på engelsk: «Dur-(Kuri)galzu, Sippar of Shamash, ... the cities [of Ba]bylonia up to the Uqnu river [by the shore of the Lo]wer [Sea]»
  9. ^ Luckenbill (1927): Ancient Records, bind II, s. 84.
  10. ^ Nettbibelen: Andre Krønikebok 26
  11. ^ Ephʻal, Israel (1982): The Ancient Arabs: Nomads on the Borders of the Fertile Crescent 9th-5th Centuries B.C. Brill. ISBN 965-223-400-1, 9789652234001
  12. ^ Roux, Georges (1992): Ancient Irak, Penguin Books, London, ISBN 0-14-012523-X
  13. ^ ABC 1 Col.1:21
  14. ^ Healy (1991), s. 21
  15. ^ «Assyrerkongen Pul gikk til angrep på landet. Da ga Menahem ham tusen talenter sølv for at han skulle støtte ham og sikre ham kongsmakten.» [1] 2. Kong 15,19
  16. ^ «På den tiden Pekah var konge i Israel, kom assyrerkongen Tiglat-Pileser og tok...Gilead og Galilea, hele Naftali-landet. Og han førte folket bort til Assur.» [2] 2. Kong 15,29
  17. ^ «Da oppildnet Israels Gud Tiglat-Pileser mot dem, kongen av Assur, han som de også kalte Pul. Han førte dem i eksil,» [3] 1. Krøn. 5,26
  18. ^ «Men assyrerkongen Tiglat-Pileser dro ut mot ham og beleiret ham i stedet for å hjelpe.» [4] 2. Krøn. 28,20
  19. ^ Shafer, A.T. (1998): The Carving of an Empire: Neo-Assyrian Monuments on the Periphery, s. 32-33
  20. ^ Dronningesmykker
  21. ^ Yabas tiara

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anspacher, Abraham S. (1912): Tiglath Pileser III. New York.
  • Cancik-Kirschbaum, Eva (2003): Die Assyrer. Geschichte, Gesellschaft, Kultur. München, s. 65–67.
  • Kaplan, Yehuda (2008): «Recruitment of Foreign Soldiers into the Neo-Assyrian Army during the Reign of Tiglath-pileser III» i: Mordechai Cogan & Dan`el Kahn (red): Treasures on Camels' Humps: Historical and Literary Studies from the Ancient Near East Presented to Israel Eph'al, Jerusalem, Magnes Press
  • Healy, Mark (1991): The Ancient Assyrians. London: Osprey. ISBN 1-85532-163-7. OCLC 26351868.
  • Luckenbill, D. D. (1927): Ancient Records of Assyria and Babylonia, bind II, Chicago.
  • Saggs, H. (1984): The Might that was Assyria, London.
  • Tadmor, Hayim (1994): The inscriptions of Tiglath-pileser III, King of Assyria: critical edition, with introductions, translations, and commentary, Jerusalem, Israel Academy of Sciences and Humanities.
Forgjenger:
 Assur-Nirari V  		Konge av Assyria
 Etterfølger:
 Salmanassar V 
Forgjenger:
 Nabu-mukin-zeri  		Konge av Babylon
 Etterfølger:
 Salmanassar V 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tiglat-Pileser_III&oldid=22237918»