Jul i Skomakergata

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jul i Skomakergata
Jul i Skomakergata
Sjanger Adventskalender
Medvirkende Henki Kolstad
Musikk Bjørn Rønningen
Nasjonalitet Norge
Språk Norsk
Produksjon
Produksjonsselskap NRK
Produsent Grete Høien
Manus Bjørn Rønningen
Sending
Utgitt 1979
Eksterne lenker
Sending

Jul i Skomakergata er en populær norsk TV-serie for barn i 24 deler, en såkalt adventskalender, produsert av NRK. Den ble sendt første gang i 1979, deretter i 1981, 1984, 1988, 1993, 1998 og i 2003. Manuset og musikken er ved Bjørn Rønningen. Serien kom ut som bok på Grøndahl i 1980 og sangene ble utgitt på LP-platen Jul i Skomakergata (CBS) samme år. Regien er ved Grete Høien. I 2003 kom Skomakergata som dataspill. Henki Kolstad har hovedrollen som «Jens Petrus Andersen», en skomaker som har det travelt før jul, men som likevel tar seg tid til de mange som kommer innom verkstedet på besøk. Hver dag prøver han å få levert et par barnesko han ikke kan huske hvor kommer fra, men de blir i butikken helt til julaften, da han endelig gir dem over til et nyfødt barn (Jørgens bror) han mener trenger dem.

En av seriens mest populære bifigurer var den snakkende dukken «Tøfflus», en levende tøffel som bor i «skomaker Andersen»s disk og er stemmegitt av Åsmund Huser, også kjent som «Bjarne Betjent» fra Sesam Stasjon.

I 1999 ble det bygget en fullskala versjon av Skomakergata i Kristiansand Dyrepark. Denne sto helt frem tidlig 2014, da gata måtte vike for en Afrika-inspirert landsby.

Hver av de 24 episodene har et dukkefilminnslag med «Jon Blund» og «dagens rettighet». Disse innslagene hadde en egen vignettsang som ble svært populær. Rettigheten som ble lest opp var et sitat fra FNs internasjonale barnerettighets-charter. Dette innslaget kom omtrent midt i hver episode, og bakgrunnen for dette er at 1979 var FNs internasjonale barneår. Tanken om en barnerettighet kom visstnok som innspill fra staben i NRK. Det var Tøfflus som viste, eller snurret, disse filmene. Ofte måtte Jens Petrus forklare hva rettigheten betydde for Tøfflus.

Tradisjonen med julekalendere for barn på TV er sterk i NRK , og Jul i Skomakergata er blant de mest populære noensinne, men har i senere tid fått en sterk konkurrent i serien Jul i Blåfjell, også produsert av NRK.

Henki Kolstads barnebarn Marius Kleppe Kolstad spiller Jens Petrus Andersen jr. på kulturhus i forestillingen «Jul i Skomakergata» over hele Norge fra november og frem til jul hvert år. Ansvarlig for forestillingene er Teater Winge.

Den nye teaterforestillingen er bygget på samme lest som Tv-versjonen, men Henkis barnebarn lover en mer moderne sceneversjon av julekalenderen denne gangen.[1]

Rollefigurer[rediger | rediger kilde]

Rolle Yrke Skuespiller
Jens Petrus Andersen Skomaker Henki Kolstad
Tøfflus Åsmund Huser
Juel Hjul Lastebileier Frimann Falck Clausen
Stine Skoleelev Tone E. Eriksen
Jørgen Skoleelev Marius Kleppe
Klinke Politimester Per Asplin
Fru Enebær Torghandler Nora Brockstedt
Flagge Stasjonsmester Sverre Hansen
Snipp Bakemester Willie Hoel
Rosengren Blomsterhandler Knut Risan
Fru Hirse Pensjonist Astrid Sommer
Frøken Anti-Hjul Inger Teien
Postmannen Postmann Ulf Wengård
Ø. Kvist Selger Peter Lindbæk
Fru Franzen Kolonialeier Grete Randsborg Jenseg
Borgermesteren Borgermester Bjarne Andersen
  • Skomaker Jens Petrus Andersen. Både gata og serien er sentrert rundt ham og skomakerverkstedet hans. Andersen er regnet som en meget hyggelig og snill mann som samfunnet rundt er helt avhengig av. Verkstedet hans (som ligger i huset han bor i) er av den gammeldagse typen, og Andersen tyller i seg store mengder kaffe i løpet av en arbeidsdag. Spiller tuba i «Skomagergadens disharmoniske blæsekvartett». Bjørn Rønningen skapte figuren på grunnlag av en gammeldags håndverkertype som fantes på mindre tettsteder i tiden rett etter andre verdenskrig. Figuren er til en viss grad utarbeidet i samarbeid med Henki Kolstad.
  • Blomsterhandler Rosengren. Andersens gode venn og medmusikant. Spiller klarinett i «blæsekvartetten». Hans tidvise erkefiende er kolonialinnehaversken fru Frantzen. I episode 7 samles musikantene til øvelse hos Rosengren, og det er faktisk den eneste gangen vi som seere av serien er inne i et annet hus enn Skomakerstua. Blomsterhandleren og skomakeren baker pepperkaker sammen 16.desember.
  • Politimester Jeronimus Klinke. Trompetist i blæsekvartetten. Opptatt av et ulastelig ytre, men og innstilt på et fast slag ludo en gang i måneden hos skomakeren (i all hemmelighet). 18.desember spiser de julegrøt sammen.
  • Bakermester Snipp. Stresset og andpusten. Oppofrende og tidvis kavete i væremåten. Ansvarlig for å bake et spesifikt antall smultringer til juleforestillingen (4367 i alt). Fløytist i blæsekvartetten. Har fire barnebarn og bruker hvite tresko. Figuren ligger tett opp til de rollevalgene Willie Hoel pleide å spille, siden mannen også var baker på si.
  • Lastebileier Juel Hjul. Lokal fraktemann og Andersens fortrolige. Ber skomakeren ta vare på julegaven til kona Fridoline, et gjøkur. Meget presis herremann, alle kan stille klokken etter ham. Snakker ganske bredt.
  • Frøken Anti Hjul (Tilla). En noe spiss og kverulerende dame, som Andersen greier å «ta hull på» ved å vise henne barndomsminnene sine. Lastebileierens søster. er velkledd, og snakker umåtelig dannet i forhold til de andre karakterene i serien (kanskje med et unntak av fru Frantzen). Tilla sier at hun kun er på gjennomreise (5.desember), men hun blir inivitert på julegateåpningen (8.desember), og dukker også opp blant annet på juleforestillingen på Lilletorget (23.desember).
  • Fru Frantzen, innehaver av kolonialen ved siden av blomsterhandleren. Enke. Hater klarinettspill, som hun kaller «kattemusikk». Ved nærmere ettersyn viser det seg at hun er mer ulykkelig enn hun gir uttrykk for, og det kommer til forsoning mellom henne og Rosengren. Formann/Forkvinne for julegatekomiteen. Andersen trøster henne da hun ikke gleder seg til jul. Andersen må ofte innom kolonialen hennes for å kjøpe kaffe.
  • Fru Hirse, en meget, meget gammel dame som får ettersyn av Stine og blir bedt på besøk til skomakeren på et slags juleverksted 9.desember. Skriver dagbok. Representerer «gamle dager» enda mer enn de andre i serien. Kjøper brodder hos Andersen.
  • Stasjonsmester Flagge. Oppkavet og uryddig. Besatt av arbeidet, med husker aldri når togene går. En hjelpeløst komisk karakter. Glemsom. Omtaler «rutetabellen» som «tutetabellen». Sverre Hansen gjør en rolleallusjon her,[trenger referanse] siden han spilte en nervøs jernbanebetjent (med mer eller mindre samme uniform) i Fjernsynsteaterets serie Grenseland som ble vist samme år.
  • Stine, ei ung jente (omkring 12), bosatt i skomakergata 7b. Har et godt forhold til Andersen, som kaller henne «veslekjærsten min». Går ærend for fru Hirse og danser ballett i juleforestillingen. På Luciadagen er Stine den selvskrevne Lucia. Den eneste i serien som vet om Tøfflus (utenom Andersen).
  • Postmannen. Viser seg i flere av episodene. Jovial kar, gjør ofte tjenester for Andersen. God sangstemme.
  • Fru Enebær (på torget). Torgkone, med egen bod på Lilletorget. Gjør ofte tjenester og gjentjenester til Andersen. Viser alvorlig bekymring når lyset ikke kommer på i tide inne hos ham. Synger og traller.
  • Ø. Kvist. En plagsom dørselger som prøver å prakke en overdrevent kommersiell jul på skomakeren (vil selge Andersen «Alt til jul»). Han blir til slutt kastet på dør og blir bedt om å forlate byen.
  • Jørgen, gutt på ti år som får arbeid som ærendsgutt for skomakeren. Bosatt i Urtegata 4. Får en liten bror på julaften. Kjapp til bens og kjenner hele byen.
  • Tøfflus, en levende tøffel som holder til i skomakerens skuff. Tøfflus henvender seg mer til seerne enn noen andre, med unntak av skomakeren selv. Han har en barnslig innstilling til verden rundt seg, og er ment å være identifiserende faktor for seriens publikum, barn i barnehagealder og litt over. Kun Stine får se Tøfflus, men Tøfflus skremmer Postmannen i en episode. I en episode mener han at han har 100 grader i feber. Blir ganske kjapt frisk. Har flere artige replikker. Ofte hørt: Stol på tøffe Tøfflus!! Yndlingsmat: Kruspersille. Hver dag viser han en ny episode av den tyske dokkefilmen Jon Blund. Tøfflus presenterer filmene med et fast sitat: «Stol på tøffe Tøfflus. Snurr film!».

Miljø[rediger | rediger kilde]

Settingen for Skomakergata er en fiktiv norsk småby. Bare Skomakergata er scene for handlingen i serien, men det avsløres at byen har havn, jernbanestasjon og en skog. På klesdrakter og stil kan man regne seg til at den ytre handlingen er lagt til 1950-årene eller før. Unntaket er noen samtidsreferanser i form av replikker. Tydeligst ser en dette på Kolstads tall-roting («syvogførr, nei førtisju heter det nå…») Byen er stor nok til å ha egen borgermester, men altså liten nok til å kunne ha én bakermester og én skomaker. Innbyggertallet svarer til antall smultringer: 4 367. Etter Snipps utsagn er det likevel både gamlehjem, skole og barnehage der (trolig en av hver). Vi hører også om flere gater i byen, for eksempel bor Jørgen ikke i Skomakergata, men i en annen gate. Blomsterpottene Rosengren leverer julegleder i, er «søttitalls» (av plast).

Seriens skapere har tydelig tenkt seg en tematisk balanse mellom overdrevent kommersiell jul (representert ved selgeren Ø. Kvist) på den ene siden, og en kontant avvisning av å begynne jula for tidlig (representert ved frøken Anti Hjul), som okker seg over «alt-for-tidlig-julen». Andersen tar imot dem begge, hiver ut den ene og «smelter» den andre. Det overdrevne kjøpehysteriet er en tydelig samtidsreferanse og -kritikk, ettersom en knapt hadde sett kjøpepress i seriens tidsmessige miljø (1950-tallet). Serien kan derfor defineres som en noe tidløs anakronisme-stuing.[klargjør]

Annet[rediger | rediger kilde]

  • Ulf Wengårds postmann-rolle ble opprinnelig skapt til Ragne Tangens barneprogram Du og jeg og vi to1960-tallet. Når figuren ble skrevet inn i Jul i Skomakergata, oppstod en kontinuitet med tidligere barne-TV-sendinger og gjenkjennelse for dem som husket ham fra den gangen.
  • Jon Blund-figuren er egentlig skapt i DDR for øst-tysk barnefjernsyn, og ble innkjøpt til Norge spesielt for Jul i Skomakergata. På tysk heter han Sandmännchen. Jon Blund har også opptrådt som figur i den norske humortegneserien Hinsidige Bar og Grill.
  • Marius Kleppe, som spilte gutten Jørgen i serien, er skuespilleren Henki Kolstads barnebarn.
  • Nora Brockstedt gjorde en reprise på rollen som fru Enebær i juleserien Slå på jul, i samarbeid med Birgit Strøm og Harald Heide-Steen jr.. Senere gjorde også Henki Kolstad en gjesteopptreden i samme serie, både som seg selv og som skomaker Andersen. Serien ble sendt et år Jul i Skomakergata hadde gått som julekalender, og refererte direkte til denne. Henki gjorde også en gjesteopptreden i Teodors julekalender en gang på 80-tallet.
  • I desember 1980, året etter at serien ble sendt første gang ble en enkeltepisode sendt om igjen 13. desember i Barnas ønskereprise. Det var teddybjørnen Teodor (med stemmen til Birgit Strøm) som oppfylte ønsker fra barna helt fram til jul og denne dagen var det de som ønsket seg Skomakergata som fikk sitt ønske oppfylt.
  • Barna i Skomakergata (med unntak av Stine og Jørgen) er for det meste uten navn. I episode 2 ser vi at skomakeren henvender seg til tre barn som sitter på trappa til kolonialen, og deler hveteboller med dem. Samtidig avsløres det at barna blir tiltalt med sine virkelige navn: Johannes og Henriette, blant annet. Dette er Henriette Steenstrup i hennes første opptreden for TV, da hun var fem år gammel. Gjennom hele serien går hun i en blå kåpe.

Tekniske blundere[rediger | rediger kilde]

I episode tre (tredje desember), kommer postmannen inn fra kulden for å få en kopp kaffe. Det viser seg at Wengård har på seg lave innesko i hele seansen. I den samme episoden kan man tydelig se en gardintrapp på utsida av skomakerdøra når postmannen er på vei ut. Seinere i serien er denne fjernet, og man ser julegatepynten.

Når skomakeren skal henge opp ei julestjerne i vinduet sitt, kan man tydelig se en lystekniker lengst til venstre i vindusruta når han kommer ut på gata for å se hvordan stjerna henger.

Alle skuespillerne er utstyrt med små «mygg»-mikrofoner, som er plassert foran på kostymene deres. I mange av scenene, særlig utescenene, er disse lette å legge merke til. Det hender også at man kan høre mikrofonen gnisse.

Det er en mangel på synkronisering mellom instrumenter og lyd andre gang «blæsekvartetten» opptrer. Dette ble det vitset med da Skomakergata ble parodiert av KLM noen år seinere.

Tre blundere skjer under juleforestillingen 22. desember: Etter at Stine har danset ballett, kan en se et kamera bak postmannen til venstre i bildet. Et klipp av Postmannen (da han roper «nisse») brukes to ganger. Etter at en ser Snipp i bakgrunnen komme med vognen med 4367 smultringer, kommer han like etterpå igjen med denne vognen.

Bakermester Snipp omtaler seg selv som «Smitt» når han synger i Musikantvisa.

Når «Blæsekvartetten» øver hos blomsterhandler Rosengren i episode 7, beveger kameraet seg sakte opp gaten mot Skomakerstuen. Man kan da tydelig se inn i blomsterhandlerens butikk og der ser man ikke «Blæsekvartetten» men en tekniker som går frem mot døren men som så raskt huker seg ned.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Verdens Gang 1. september 2008. Husby, Marcus: «I bestefar Henkis fotspor». Side 30

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]