Lastebil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Daimler-Lastwagen, 1896
"Super Sentinel" damp lastebil, 1930
Hino med totalvekt under 3500 kg
Mercedes-Benz lastebil med totalvekt under 7 500 kg.
Kenworth lastebil (semitrailer) med totalvekt over 7 500 kg.
Tesla Semi elektrisk lastebil

En lastebil er et nyttekjøretøy som er utstyrt med plan, dumperkasse, tipp, containerrammer, containerkrok, kappel, skapvogn, kjølevogn, tømmer eller andre spesialpåbygg for å transportere varer og gods.

Det amerikanske ordet for lastebil er "truck", på britisk engelsk brukes ordet "lorry".

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første semitraileren dukket opp i 1881, slept av en damptraktor produsert av De Dion-Bouton. Dampdrevne vogner ble solgt i Frankrike og USA frem til før første verdenskrig, og 1935 i Storbritannia, da en endring i reglene for veiskatt gjorde dem uøkonomiske mot de nye dieselbilene.[1]

Den første lastebilen i verden ble bygget av Daimler i 1892.[2]

I begynnelsen ble lastebilen ansett som et supplement til hestevogner, jernbane og skipsfart.[3] I løpet av 1920-årene utviklet lastebiler seg raskt, og gikk fra kjededriftsystemer og solide gummidekk til kardangdrift og luftfylte dekk.[4]

I løpet av 1950-årene ble bensinmotorer og den gamle dieselforbrenningsmotorer erstattet av effektive dieselmotorer, noe som førte til at lastebiler kunne bli lengre og tyngre.[5] I løpet av 1960-årene ble lastebilen det vanligste transportmiddelet, både på grunn av forbedring av infrastrukturen og lastebilene.[6] I løpet av 1980-tallet ble lastebiler mer miljøvennlige, med bedre, mer effektive og kraftigere motorer og luftfjæringssystemer.[7] I løpet av 1990-tallet fortsatte miljøutviklingen, og datamaskiner ble en større del av lastebilene med ulike IT-løsninger.[8]

Videre er det utviklingen av elektriske lastebiler det er mest fokus på, og også selvkjørende lastebiler.

Norge[rediger | rediger kilde]

I 1918 laget Staværn Bilfabrik den første norskproduserte lastebilen med merket Stabil. Motoren var elektrisk og på 5 kW (7 hk), nyttelasten var på 2 tonn og kjørelengden mellom hver lading var 60 - 70 km. Bilene hadde helgummidekk. I 1920 gikk man over fra elmotoren til en Continental bensinmotor med en effekt på 30 kW (40 hk). De produserte lastebiler frem til 1923.[9]

Mellom 1929 og 1938 produserte Strømmens Værksted 41 lastebiler av merket Strømmen. 

Det ble lite produksjon av lastebiler i Norge, men det foregikk en hel del sammenmontering av lastebiler.

Denby var et ganske populært merke for varebiler og lastebiler med nyttelast mellom 1 – 2,5 tonn. Bilene i Norge var i 1925 utstyrt med motorer på mellom 30 og 50 HK. H1239 og H1240 er sannsynligvis 2,5-tonns biler, mens H1238 kan ha vært en lettere utgave. Sammenbyggingen av Denby lastebiler pågikk fra 1914 til 1930 av Lindzén & Robsahm, det ble leverte ferdige chassiser hvor påbyggene ble utført lokalt.[10]

Norsk Automobilfabrik inngikk avtale med Scania-Vabis om lisensproduksjon av lastebiler, i 1919 skiftet selskapet navn til Norsk Automobilfabrik Scania-Vabis A/S. De foretok monteringsproduksjon hvor alle mekaniske delene var produsert i Södertälje. Kun karosserier var produsert lokal. Monteringen foregikk fra 1919 til 1921.

Også andre merker ble montert i Norge som Citroën lastebiler i perioden 1932-1934. Kolberg Caspary & Co monterte amerikanske Essex lastebiler i 1933. Reo ble montert av Ole A. Iglebæk fra 1936 til 1939. Trehundre Ford lastebiler fra Ford Motor Co, Canada, ble montert i 1945. Strømmens Værksted monterte Dodge lastebiler i perioden 1945-1946. Raufoss Ammunisjonsfabrikker monterte Volvo L-3314N fra 1962 til 1968. Hino Lastebiler; modeller KB, KL, KM ble montert av Normax 1972-1975 og Hino Motor Norge fra 1975 til 1985.[11]

I Norge er det vanlig å skille mellom lett lastebil og tung lastebil der lette lastebiler har tillatt totalvekt mellom 3 500 og 7 500 kg og tunge lastebiler har tillatt totalvekt over 7 500 kg.[12] De tyngste lastebilene, med totalvekt over 39 tonn, har boggi. I tillegg er mange lastebiler i dag utstyr med hydraulisk kran eller løftelem, noe som gjør at bilene blir veldig allsidige.[trenger referanse]

Med flere akslinger (boggi) kan bilen i prinsippet være tyngre lastet. Spesielt gjelder dette på de forskjellige bruksklassene veiene i Norge er delt opp i.

F.eks: En bil med 3 aksler kan ha aktuell totalvekt på 20 tonn på en BK8 vei. Men dersom det hadde vært hel lik bil, med 4 aksler, så kunne den lastes til aktuell totalvekt 24 tonn. Dette er fordi belastningen blir fordelt over et større område.[trenger referanse]

Sverige[rediger | rediger kilde]

Den første Sverigebygde lastebilen ble produsert i 1897 av Scania og Volvo bygde sin første i 1927.

Svenske Volvo og Scania har en høy andel av verdens lastebilmarkedet. Dette skyldes dels den sterke konkurransen dem imellom, men også andre faktorer knyttet til et lite, men krevende hjemmemarked. To leverandører og et lite hjemmemarked har tvunget bedriftene til å ekspandere gjennom eksport. Mye av arbeidet utføres under vanskelige forhold som i skogen og på vinterveier. Det har drevet utviklingen av motorer, drivlinjer og chassis, som dermed alltid har vært i forkant. Da Vest-Tyskland innførte minimumseffektkrav per vektenhet på slutten av 1960-tallet for å få lastebiler til å følge trafikkrytmen bedre, klarte Volvo og Scania å ta store deler av markedet med sine allerede velprøvde konsepter med kraftige turbodieseldrevne lastebiler. Men også fagforeningsdrevne krav til ergonomi og komfort, samt tidlig innførte krav til førerhussikkerhet i Sverige har bidratt til en fremtredende posisjon innen førerhusdesign som også er verdsatt internasjonalt.

Salget i Norge[rediger | rediger kilde]

Topp 8 lastebiler over 16 tonn, solgt flest av i Norge i 2019:

  1. Scania (736 stk)
  2. Volvo (530 stk)
  3. Mercedes (254 stk)
  4. Man (147 stk)
  5. Daf (29 stk)
  6. Renault (22 stk)
  7. Iveco (7 stk)
  8. Sisu (1 stk)

Topp 7 lastebiler solgt i Norge i 2021:

  1. Scania (1826 stk)
  2. Volvo (1470 stk)
  3. Mercedes (626 stk)
  4. Man (384 stk)
  5. Iveco (118 stk)
  6. Renault (95 stk)
  7. Daf (46 stk)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ texte, Parti social français Auteur du (23. juli 1894). «Le Petit journal». Gallica (fransk). Besøkt 30. januar 2022. 
  2. ^ «Historiens første lastebil». Bil24.no. 17. april 2021. Besøkt 30. januar 2022. 
  3. ^ «In brief - History : VOLVO TRUCKS». web.archive.org. 1. september 2010. Besøkt 30. januar 2022. 
  4. ^ «1920s - History : VOLVO TRUCKS». web.archive.org. 17. juli 2011. Besøkt 30. januar 2022. 
  5. ^ «1950s - History : VOLVO TRUCKS». web.archive.org. 17. juli 2011. Besøkt 30. januar 2022. 
  6. ^ «1960s - History : VOLVO TRUCKS». web.archive.org. 17. juli 2011. Besøkt 30. januar 2022. 
  7. ^ «1980s - History : VOLVO TRUCKS». web.archive.org. 17. juli 2011. Besøkt 30. januar 2022. 
  8. ^ «1990s - History : VOLVO TRUCKS». web.archive.org. 17. juli 2011. Besøkt 30. januar 2022. 
  9. ^ «Stavern bilfabrikk – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 31. januar 2022. 
  10. ^ Bjørnstad, Terje. «denby buss Arkiver». Terjes biler. Besøkt 31. januar 2022. 
  11. ^ «Bilsporthistorie - 1930-1939». sites.google.com (norsk). Besøkt 31. januar 2022. 
  12. ^ «Hva kan du kjøre med førerkort klasse C1E?». Statens vegvesen. Besøkt 30. januar 2022. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • (en) Trucks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Truck – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
Wikipedia
Du kan lese mer om dette emnet i en lengre artikkel om emnet på Nynorsk Wikipedia kalt «Lastebil». Du kan eventuelt også utvide denne artikkelen ved å oversette derifra.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lastebil&oldid=22246021»