Mona Wiig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mona Wiig
Født5. april 1944 (75 år)
Beskjeftigelse Forsker, kunstner
Nasjonalitet Norge

Mona Wiig (født 5. april 1944) er teaterviter. Hun har vært en sentral aktør på det norske figurteaterfeltet, både som dukkespiller, dukkemaker, teaterleder, leder for utdanning i figurteater, og styreleder for foreningen UNIMA Norge. Hun avla ph.d.-graden i teatervitenskap ved Universitetet i Oslo i 2017.

Kunstnerisk virke[rediger | rediger kilde]

Fra Oslo Nye via utlandet til Riksteatret[rediger | rediger kilde]

Tidlig i karrieren var Mona Wiig dukkespiller ved Oslo Nye.[1] Hun videreutdannet seg i figurteaterfaget ved Kunstakademiet DAMU i Praha, som hadde en egen linje for dukketeater, samt ved Teatrul Țăndărică i București, Romania.[2][3]

Mona Wiig var en av dukkespillerne som medvirket i en barnetv-serie kalt Teatertrollene i 1969. De fire programmene inngikk i NRKs barneprogramrekke Kosekroken, som omfattet en rekke ulike programmer. Teatertrollene var marionetter, og de sentrale figurene i de fire programmene var to gutte-dukker som het Marius og Petter. Foruten Mona Wiig medvirket dukkespillerne Tone Bergli, Lisa Jacobsen og Ragnhild Wang. Manus var skrevet av Beate Langset. Dukkene var laget av Tone Bergli, og regien var ved Rolf Clemens. Alle de fire episodene av Teatertrollene er per 2018 tilgjengelige på NRKs nettsider.[4][5]

I 1975 ble hun ansatt som konsulent ved Riksteatret, for å bygge opp en egen dukketeater-seksjon der.[1] Hun ledet Riksteatrets dukketeater fra 1975 til 1980.[3] I denne perioden var dette en selvstendig enhet i Riksteatrets organisasjon.[2] Det ble tatt opp fem dukkespiller-elever ved Riksteatret i årene 1975-1978. Elevene fikk en treårig utdannelse i teaterfaget, med vekt på dukkespill. Wiig mente at det var viktig å tilføre elevene impulser fra utlandet, og hentet inn både instruktører og dukkespillere fra Øst-Europa som gjestende kunstnere. Riksteatrets egne utøvere turnerte i 1978 i Romania med stykket Østenfor sol og vestenfor måne. I 1978 satte ensemblet også opp forestillingen Peer Gynt som dukketeater for voksne, med rumenske Margareta Niculescu som regissør. Mona Wiig selv regisserte Tor Åge Bringsværds stykke Den store farveslukeren. Riksteatrets dukketeater ble lagt ned som egen avdeling i 1983, og dukkespillerne ble overført til Riksteatrets hovedensemble.[1]

Christiania Teater[rediger | rediger kilde]

I 1985 etablerte Mona Wiig sammen med svenske Gösta Kjellin figurteaterkompaniet Christiania Teater. Kompaniet var i virksomhet til begynnelsen av 1990-tallet.[6]

Norsk Dukketeater Akademi[rediger | rediger kilde]

Wiig tok initiativ til opprettelsen av Norsk Dukketeater Akademi i Fredrikstad, og var akademiets rektor i perioden 19911996, og faglig leder ved Akademi for figurteater ved Høgskolen i Østfold fra 1996 til 1998. UNIMA-Norge hadde over lang tid arbeidet med å få etablert en kunstfaglig figurteaterutdanning i Norge.

Dukken «Tøfflus»[rediger | rediger kilde]

En av de mest kjente figurene skapt av Mona Wiig var dukken «Tøfflus», som var et fast innslag i NRKs julekalender Jul i Skomakergata. I et intervju med avisen VG fortalte Wiig at selv om dukken var utformet som en tøffel (som bodde under disken hos skomakeren som var seriens hovedperson), hadde hun bygget den opp fra grunnen av – den var ikke noen «ombygd tøffel».[7]

Bamsen «Teodor»[rediger | rediger kilde]

For NRK laget Mona Wiig også hånddukken «Teodor», som Birgit Strøm i en årrekke ga scenisk liv og stemme i et stort antall fjernsynsprogrammer. Den første gangen Teodor var på skjermen, var i 1974.[8] I 1986 og 1991 viste NRK programserien Teodors julekalender, der den lille bjørnedukken i blå overall var gjennomgangsfiguren.[9]

Organisasjonsarbeid[rediger | rediger kilde]

Mona Wiig har også vært leder for UNIMA Norge, som er den norske avdelingen av den internasjonale interesseorganisasjonen for figurteater. Per 2018 er hun redaksjonsmedlem i UNIMA Norges tidsskrift Ånd i hanske.[10]

Doktorgrad[rediger | rediger kilde]

I juni 2017 tok hun doktorgraden (philosophiae doctor) ved Universitetet i Oslo, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, med avhandlingen Opp som en drage?.[11]

Universitetet omtalte hennes doktorgradsavhandling som følger:

«Figurteater (tidligere kalt dukketeater) har hatt en tornefull vei i norsk kontekst både innen kunstfeltet og i kunstutdanningen. Mona Wiig har sett på utviklingen av estetisk praksis innen dukketeater og scenekunstutdanning i Tsjekkia. Forskningen viser at tsjekkisk dukketeater har fusjonert med teater og blitt til teater med skuespiller og dukker. Den tidligere skjulte og anonyme dukkespilleren har inntatt scenerommet sammen med dukker og andre objekter hvor de gjensidig interagerer i møte med publikum. ”Magien” ligger i det synlige, og ikke i det skjulte.»[11]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I 2012 ble Mona Wiig tildelt Tyrihansprisen, som utdeles av UNIMA Norge som påskjønnelse for en betydelig innsats for den norske figurteaterkunsten.[12] Juryen fremhevet hennes sentrale rolle for utviklingen og profesjonaliseringen av norsk dukketeater, og uttalte blant annet:

«Hun er og har i alle år vært opptatt av å styrke figurteatret i Norge som en egen kunstform, og kjempet for å få til en profesjonsinstitusjon for dukkespillere.

(---)

Hun har vært og er en stor inspirator og pådriver, ja som en mor har hun vært, for en rekke profesjonelle dukkespillere og dukkemakere her til lands.»[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Knut Alfsen (1988). «Scenekunst : utredning (NOU 1988:1) - Vedlegg VII: Dukketeatrets plass innenfor scenekunsten i Norge». urn.nb.no (norsk). Besøkt 29. januar 2018. 
  2. ^ a b «Dukketeater i Norge 1986». urn.nb.no (norsk). Norsk Dukketeaterforening. s. 10. Besøkt 4. januar 2018. «Christiania Teater» 
  3. ^ a b c «Tyrihansprisen til "Mor figurteater"». Ånd i hanske nr. 2/2012: 10. 
  4. ^ «NRK TV - Se Kosekroken : Teatertrollene» (norsk). 5. september 1969. Besøkt 15. mars 2018. «NRKs interne arkivbeskrivelse av programmet: Marius og Petter får besøk. Marionetteteater. Dukkeførere er Tone Bergli, Lisa Jacobsen, Mona Wiig og Ragnhild Wang. Manuskript: Beate Langset.» 
  5. ^ «NRK TV - Se Kosekroken» (norsk). 12. september 1969. Besøkt 15. mars 2018. «NRKs interne arkivbeskrivelse av programmet: Marius og Petter maler huset. Marionetteteater. Dukkeførere er Tone Bergli, Lisa Jacobsen, Mona Wiig og Ragnhild Wang. Manuskript: Beate Langset.» 
  6. ^ «Christiania Teater». sceneweb.no (norsk). Besøkt 4. januar 2018. «Christiania Teater var en figurteatergruppe som ble etablert av Mona Wiig i Oslo i 1985.» 
  7. ^ «VG møtte Tøfflus – aner ikke hvor gammel han er». VG (norsk). 15. desember 2014. Besøkt 6. november 2017. 
  8. ^ NRK (27. oktober 2011). «Teddys bjørn». NRK. Besøkt 5. mars 2018. «Bamsen Teodor er nok Norges mest kjente bamse. Han dukket opp på TV-skjermen i 1974 i barne-TV serien "Så rart" sammen med Onkel Lauritz. Det var Mona Wiig som hadde laget den fine og nysgjerrige bamsen. Birgit Strøm var den som ga liv og stemme til han i serien.» 
  9. ^ «NRK TV - Se Teodors julekalender» (norsk). Besøkt 5. mars 2018. 
  10. ^ «Redaksjon – UNIMA». www.unima.no. Besøkt 6. november 2017. 
  11. ^ a b «Disputas: Figurteater i et utdanningsperspektiv». www.hf.uio.no (norsk). Universitetet i Oslo, Det humanistiske fakultet, Institutt for lingvistiske og nordiske studier. 18. mai 2017. Besøkt 6. november 2017. «Cand.philol. Mona Wiig ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Opp som en drage?» 
  12. ^ «Tyrihansprisen 2012». sceneweb.no (norsk). Besøkt 8. november 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]