William Powell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
William Powell
William Powell by Hurrell.jpg
Powell i 1936.
Født William Horatio Powell
29. juli 1892
Pittsburgh, Pennsylvania, USA
Død 5. mars 1984 (91 år)
Palm Springs, California, USA
Gravlagt Desert Memorial Park
Ektefelle
Barn William David Powell
Utdannet ved American Academy of Dramatic Arts
Yrke Skuespiller
Nasjonalitet USA
Utmerkelser Komplett liste
Aktive år 1911–1955
IMDb IMDbRedigere på wikidata

William Horatio Powell (født 29. juli 1892, død 5. mars 1984) var en amerikansk skuespiller. Han spilte mot Myrna Loy i fjorten filmer, inkludert den populære Den tynde man-serien. Powell ble nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle tre ganger, for Den tynde man (1934), Godfrey kan alt (1936) og Far og vi andre (1947). Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Barndom[rediger | rediger kilde]

Powell ble født 29. juli 1892 i Pittsburgh i Pennsylvania, som sønn av Nettie Brady og regnskapsføreren Horatio Warren Powell.[1] I 1907 flyttet familien til Kansas City i Missouri, der Powell studerte ved Central High School.[2] Hans far ønsket at han skulle bli advokat. Powell studerte juss noen få uker på University of Kansas i 1911, men sluttet og flyttet deretter til New York for å studere ved American Academy of Dramatic Arts i stedet.[3]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Powell startet skuespillerkarrieren innen vaudeville og teater.[1] Han gjorde seg bemerket i teaterstykket Spanish LoveBroadway, noe som førte til en liten rolle som professor Moriartys håndlanger i mysterydramaet Sherlock Holmes (1922).[4] Powell signerte en filmkontrakt med Paramount Pictures i slutten av 1925.[5] Han spilte mot Evelyn Brent i dramafilmen Interference (1928), Paramounts første lydfilm.[6] Powell gjorde seg bemerket i rollen som amatørdetektiven Philo Vance i kiminalfilmen The Canary Murder Case (1929), basert på krimromanene til S.S. Van Dine. Den hevdes å være den første detektivfilmen som ble utgitt som lydfilm.[7] Paramount produserte to oppfølgere med Powell, The Greene Murder Case (1929) og The Benson Murder Case (1930). I 1931 signerte han en filmkontrakt med Warner Bros., der han fikk en lønn på 6000 dollar i uken, samt retten til å godkjenne manus.[8] Powell spilte i filmer som Jewel Robbery (1932), Stillehavsnetter (1932), Private Detective 62 (1933) og Double Harness (1933). Warners kjøpte rettighetene til en av Van Dines romaner og Powell gjentok rollen som Philo Vance The Kennel Murder Case (1933).[9]

Powell og Myrna Loy på et promobilde for filmen Charles ordner alt (1936).

Powell signerte en filmkontrakt med Metro-Goldwyn-Mayer i 1934.[10] Han spilte mot Myrna Loy og Clark Gable i krimdramaet Manhattan Melodrama (1934). Powell og Loy ble ett av Hollywoods mest profilerte filmpar og spilte i totalt fjorten filmer sammen.[11] De spilte rollene som Nick og Nora Charles i den populære Den tynde man-serien. Krimkomediene, som i alt består av seks filmer, begynte med Den tynde man i 1934. Powell ble nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle for første gang for denne filmen. Han og Loy spilte ekteparet Florenz Ziegfeld jr. og Billie Burke i musikaldramaet Den store Ziegfeld (1936), som vant Oscar for beste film. Deres gode kjemi på filmlerretet førte til at mange trodde de var gift i det virkelige liv også. Loy fikk regelmessig brev fra fans som spurte om ekteskapsråd.[12]

Powell spilte mot sin ekskone Carole Lombard i screwballkomedien Godfrey kan alt (1936) og ble nominert til Oscar for rolletolkningen sin. Han spilte mot kjæresten Jean Harlow i dramafilmen Dagens skandale (1935) og screwballkomedien I fyr og flamme (1936). Powells siste film under kontrakt med MGM var den romantiske komedien Dobbeltbryllup (1937), der han spilte mot Myrna Loy.[13] Han gjentok rollen som Ziegfeld i musikalkomedien Ziegfeld Follies (1946). Powell spilte mot Irene Dunne i komedien Far og vi andre (1947). Han vant New York Film Critics Circle-prisen for beste mannlige hovedrolle og ble nominert til Oscar for tredje gang for innsatsen sin. Powell spilte en mindre intelligent senator som bestemmer seg for å stille til valg som president i komedien Senatoren var indiskret (1947). Loy hadde en cameorolle som hans kone, i deres fjortende og siste film sammen.[14] Powell vant New York Film Critics Circle-prisen for rolletolkningen sin. Mot slutten av karrieren spilte han i den romantiske dramafilmen Hun som fikk alt (1953), med Elizabeth Taylor og Fernando Lamas, og i den romantiske komedien Gift med en millionær (1953), med Lauren Bacall, Betty Grable og Marilyn Monroe. Powells siste film var dramakomedien Mister Roberts (1955), med Henry Fonda, James Cagney og Jack Lemmon.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

I 1915 giftet Powell seg med skuespillerinnen Eileen Wilson og sønnen deres, William David Powell, ble født i 1925.[10] Powells sønn ble en manusforfatter innen fjernsyn, men begikk selvmord i 1968, etter en periode med sykdom.[15] Powell og Wilson ble skilt i 1930 og i juni året etter giftet han seg med skuespillerinnen Carole Lombard.[16] Ekteskapet varte i litt over to år.[17] I 1934 ble Powell kjæreste med skuespillerinnen Jean Harlow. Da hun døde av nyresvikt i 1937, betalte Powell 30 000 dollar for kisten og en privat krypt på Forest Lawn Memorial Park i Glendale i California.[18] I slutten av 1930- og begynnelsen av 1940-årene aksepterte Powell færre filmroller, ettersom han var i behandling for magesår og tarmkreft.[19] Den 5. januar 1940 giftet han seg med skuespillerinnen Diana Lewis.[20] Ekteskapet varte frem til hans død. Powell døde 5. mars 1984 på Desert Hospital i Palm Springs i California.[1] Han er gravlagt ved siden av sin sønn på Desert Memorial Park i Cathedral City i California.[21]

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Powell fikk en stjerne på Hollywood Walk of Fame 1636 Vine Street 8. februar 1960.[R 1]

År Pristittel Kategori Film Resultat Ref.
1935 Oscar Beste mannlige hovedrolle Den tynde man Nominert [R 2]
1937 Godfrey kan alt Nominert [R 3]
1947 New York Film Critics Circle Beste mannlige hovedrolle Far og vi andre og Senatoren var indiskret Vant [R 4]
1948 Oscar Beste mannlige hovedrolle Far og vi andre Nominert [R 5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteraturreferanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Flint 1984
  2. ^ Bryant 2006, s. 13
  3. ^ Soter 2001, s. 35
  4. ^ Bryant 2006, s. 18
  5. ^ Bryant 2006, s. 28
  6. ^ Bryant 2006, s. 55
  7. ^ Backer 2012, s. 6
  8. ^ McLean 2011, s. 223
  9. ^ Backer 2012, s. 6–7
  10. ^ a b Wayne 2002, s. 115
  11. ^ Nochimson 2010, s. 86
  12. ^ Leider 2011, s. 112
  13. ^ Bryant 2006, s. 124
  14. ^ Leider 2011, s. 264
  15. ^ Bryant 2006, s. 178
  16. ^ McLean 2011, s. 224
  17. ^ Bryant 2006, s. 94
  18. ^ Stenn 1993, s. 239
  19. ^ Carey 1981, s. 227
  20. ^ Bryant 2006, s. 135
  21. ^ Bryant 2006, s. 181

Øvrige referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «William Powell» (engelsk). Hollywood Chamber of Commerce. Arkivert fra originalen 3. april 2016. 
  2. ^ «The 7th Academy Awards» (engelsk). Academy of Motion Picture Arts and Sciences. Arkivert fra originalen 2. juli 2016. 
  3. ^ «The 9th Academy Awards» (engelsk). Academy of Motion Picture Arts and Sciences. Arkivert fra originalen 2. juli 2016. 
  4. ^ «1947 Awards» (engelsk). New York Film Critics Circle. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. 
  5. ^ «The 20th Academy Awards» (engelsk). Academy of Motion Picture Arts and Sciences. Arkivert fra originalen 2. juli 2016. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Bøker

  • Backer, Ron (2012). Mystery Movie Series of 1930s Hollywood (engelsk). McFarland. ISBN 978-0786490189. 
  • Bryant, Roger (2006). William Powell: The Life and Films (engelsk). McFarland. ISBN 978-0786454938. 
  • Carey, Gary (1981). All the Stars in Heaven: The Story of Louis B. Mayer's MGM (engelsk). Dutton. ISBN 978-0525052456. 
  • Leider, Emily W. (2011). Myrna Loy: The Only Good Girl in Hollywood (engelsk). University of California Press. ISBN 978-0520949638. 
  • McLean, Adrienne L. (2011). Glamour in a Golden Age: Movie Stars of the 1930s (engelsk). Rutgers University Press. ISBN 978-0813549040. 
  • Nochimson, Martha P. (2010). Screen Couple Chemistry: The Power of 2 (engelsk). University of Texas Press. ISBN 978-0292788008. 
  • Soter, Tom (2001). Investigating Couples: A Critical Analysis of The Thin Man, The Avengers and The X-Files (engelsk). McFarland. ISBN 978-0786484324. 
  • Stenn, David (1993). Bombshell: The Life and Death of Jean Harlow (engelsk). Doubleday. ISBN 978-0385421577. 
  • Wayne, Jane Ellen (2002). The Golden Girls of MGM: Glamour and Grief (engelsk). Robson. ISBN 978-1861054074. 

Aviser

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]