Messias (Händel)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Messias (eng. Messiah) er et oratorium av Georg Friedrich Händel.

Messias er Händels mest kjente verk, og er stadig meget populært særlig i engelsktalende land, men også i verden forøvrig. Dets navn kommer av jøde- og kristendommens forestilling om messias (den salvede). Kristendommen regner Jesus Kristus som Messias. Händel var selv kristen, og verket er en fremstilling av Jesu liv og dets betydning ifølge kristen doktrine.

Teksten har, ulikt de fleste oratorier, ingen konkret handling, men består av utdrag fra Kong Jakobs bibel (King James Bible) om Jesu komme. Oratoriet ble først fremført i påsken, men etter Händels død ble det vanlig å fremføre det i adventstiden.

Komposisjon og première[rediger | rediger kilde]

Sommeren 1741 var Händel på høyden av sin karrière, men gjeldstynget og med et plaget sinn. Han begynte å skrive musikk til Charles Jennens libretto i karakteristisk rekordfart, og gjorde Messias ferdig på 24 dager – fra 22. august til 14. september 1741. Det ble imidlertid ikke fremført før 13. april 1742 i Dublin. I likhet med mange andre av Händels verker brukte komponisten deler av egne og andres arbeider i oratoriet.

Selv dirigerte Händel Messias flere ganger, og tilpasset det gjerne anledningen. Følgelig finnes det ingen «autentisk» versjon, og i århundrene som fulgte kom ulike arrangementer og variasjoner til, blant dem et av Mozart. I våre dager brukes vanligvis orkester, kor og fire solister: bass, tenor, alt (eller kontratenor) og sopran.

Hallelujakoret[rediger | rediger kilde]

Verkets mest kjente del er Hallelujakoret som avslutter annen del. Teksten består av tre passasjer i Johannes' åpenbaring:

And I heard as it were the voice of a great multitude, and as the voice of many waters, and as the voice of mighty thunderings, saying, Alleluia: for the Lord God omnipotent reigneth. (Revelation 19:6)
Og jeg hørte likesom en lyd av en stor skare og som en lyd av mange vann og som en lyd av sterke tordener, som sa: Halleluja! for Gud Herren, den allmektige, er blitt konge! (Johannes' åpenbaring 19:6)
And the seventh angel sounded; and there were great voices in heaven, saying, The kingdoms of this world are become the kingdoms of our Lord, and of his Christ; and he shall reign for ever and ever. (Revelation 11:15)
Og den syvende engel blåste, og høie røster lot sig høre i himmelen, som sa: Kongedømmet over verden er tilfalt vår Herre og hans salvede, og han skal være konge i all evighet. (Johannes' åpenbaring 11:15)
And he hath on his vesture and on his thigh a name written, KING OF KINGS, AND LORD OF LORDS. (Revelation 19:16)
Og på sitt klædebon og på sin lend har han et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre. (Johannes' åpenbaring 19:16)

Tradisjonen vil ha det til at da kong Georg II hørte koret for første gang, reiste han seg for å ære Jesus som sin hersker, slik det er vanlig at man reiser seg for mennesker av kongestanden. Da kongen reiste seg, reiste også de andre seg, og det er nå flere steder blitt tradisjon å reise seg under denne delen av verket.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Messiah – bilder, video eller lyd

Libretto