Jernbanen i Sverige

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jernbanen i Sverige
SL X60 6010 SJ X2.jpg
X2 og X60 høyhastighetstog fra SJ og SL.
Aktører
Operatører SJ, Green Cargo, Hector Rail, Tågkompaniet, TÅGAB, LKAB, Arlanda Express, TGOJ, SL
Forvaltning Banverket
Statistikk
Infrastruktur
Sporvidde 1 435 mm
Strømnett 15 kV 16⅔ Hz AC
Lengde totalt 12 821 km
Dobbeltspor 1 152 km
Elektrifisert 7 918 km

Jernbanen i Sverige består av nesten 12 000 km jernbane, hvorav ca. 9 400 km er elektrifisert. Transportstyrelsen fastsetter regler og normer for all jernbanetrafikk i Sverige. De statlige sporene, som i 2012 utgjorde cirka 90 prosent[1] av den trafikkerte banelengden, forvaltes av Trafikverket. De regionale kollektivtrafikkmyndighetene står for cirka 65 prosent av persontogtilbudet, øvrige store trafikkoperatører er SJ AB, MTR Express og Transdev for persontrafikk samt Green Cargo og Hector Rail for godstrafikk. Jernhusen eier et flertall av stasjonsbygningene.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første kjente jernbanen i Sverige (1798) var en jernbane i tre, den gikk mellom gruvene og havnen i Höganäs, vognene ble dratt av hester. Det var muligens jernbane ved andre gruveanlegg tidligere, som for eksempel ved Falu koppergruve.[trenger referanse]

I 1844 fikk Adolf Eugène von Rosen tillatelse av kongen til å sette igang bygging av en jernbane i Sverige. Men på grunn av pengemangel ble det bare med planene. Men bare fire år senere satte Claes Adelsköld igang bygging av Frykstads jernabane i Värmland. De første årene ble også denne trukket av hester.

I 1853 vedtok Sveriges riksdag at det skulle anlegges jernbane i Sverige. Den 5. mars 1856 ble den første jernbanen beregnet på lokomotiv åpnet. Den gikk imellom Nora og Örebro. 1. desember samme år ble strekningen utvidet med Lund, Malmö og Göteborg.

Jernbaner i Sverige[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Bantrafik 2012» (PDF). Sveriges officiella statistik. Trafikanalys. Besøkt 25. juni 2014.