Železnice Srbije

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sentralstasjonen i Beograd

Železnice Srbije (ŽS/ЖС) (serbisk: Железнице Србије, kan oversettes til «Serbias Statsbaner») er det nasjonale, statseide jernbaneselskapet i Serbia. Det har ca. 20 000 ansatte og sitt hovedkvarter i hovedstaden Beograd. Jernbanenettet består i dag av 4 347 km hvorav 32 % er elektrifisert ved 25 kV 50 Hz AC. Det meste er normalspor (1 435 mm), men enkelte smalsporstrekninger (760 mm) finnes også.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den 20. august 1854 åpnet den første hestetrukne jernbanen på strekningen Lisava-Oravica-Bazijas. Den første linjen med damplokomotiv åpnet i 1856. Železnice Srbije som foretak ble etablert i 1881 da Kong Milan I utropte opprettelsen av Serbias nasjonale jernbane. Det første kongelige toget kjørte fra Beograd til Niš den 23. august 1884, og det er også dette året selskapet ser på som sitt offisielle etableringsår. Den første elektrifiserte linjen åpnet mellom Beograd og Šid i 1970.

Fra 1920-tallet til Jugoslavias oppløsning opererte selskapet under navnet Jugoslovenske Železnice. Selskapet som driver service ombord på togene, slik som f.eks. catering og øvrige tjenester, kalles KSR (Kola za Spavanje i Ručavanje, som kan oversettes til «Mat- og sovevogner»).

Rullende materiell[rediger | rediger kilde]

Klasse 441 el-lokomotiv ved Novi Zednik

Det rullende materiell består hovedsakelig av raske elektriske togsett (EMU Klasse 412) og elektriske lokomotiver bygd i samarbeid mellom Mašinska Industrija Niš (MIN) og Rade Končar Zagreb (Klasse 441 og 444) under den svenske lisensen, samt rumensk-bygde Electroputere Craiova (Klasse 461, som hovedsakelig brukes for godstransport på grunn av sin moderate hastighet) bygd under samme lisens. Noen av disse lokomotivene har nylig gjennomgått omfattende modernisering enten av MIN or Končar Zagreb.

Dieseldriften skjer ved hjelp av lokomotiver bygd av General Motors (Klasse 645, 661, 664 og 666), MIN (Klasse 741, 742 og 734), MACOSA (Klasse 644) og Đuro Đaković (Klasse 662, 643 og 642), og i tillegg noen lokomotiver fra andre, europeiske produsenter. Diesel-togsettene (DMU Klasse 710, 712 og 812) brukes i hovedsak på lokale linjer.

Drift[rediger | rediger kilde]

Et passasjertog på den smalsporede museumsbanen Šarganska osmica i Sør-Serbia, her i nærheten av Zlatibor. Banen drives av ŽS.

Železnice Srbije driver mange jernbanetjenester, alt fra innenlands- og utenlandstrafikk til turistturer. Banen Šarganska osmica, som tilhører landets kulturarv, brukes til turistdrift. På denne banen opererer et tog som skal ligne på et tog fra forrige århundre, slik at passasjerene skal kunne oppleve banen fra et historisk ståsted.

Langdistansetog drives separat. Langdistansedestinasjoner dekkes av to ulike tilbud: Destinasjoner fra Beograd til Sør-Serbia og Montenegro dekkes i hovedsak av Beograd-Bar-banen. Destinasjoner utenfor Serbia og Montenegro dekkes av Avala InterCity-tog, som kjører til blant annet Venezia, München, Wien, Thessaloniki, Budapest, Kiev og Moskva. Alle disse togene kjører gjennom Mala Krsna, Serbias nest største jernbaneknutepunkt.

Direktetoget mellom Beograd og Sarajevo, som ble fjernet i begynnelsen av 1990-årene under Jugoslavia-krigene, begynte å kjøre igjen i desember 2009.[1]

Jernbaneforbindelser til naboland[rediger | rediger kilde]

Serbia har jernbaneforbindelser til følgende land:

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (en) Belgrade-Sarajevo railway reopens after 17 years, BBC News, 13. desember 2009.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]