Jernbane på Svalbard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Et lokomotiv med fem vogner står som minnesnmerke ved havna i Ny-Ålesund.

Jernbaner på Svalbard ble opprettet i sammenheng med gruvedrift på forskjellige steder på Svalbard og var uten unntak industribaner. Gruvebanen ved Ny-Ålesund var frem til den ble nedlagt 1963 verdens nordligste jernbane.

1917 startet Kings Bay Kull Compani A/S anleggsarbeider på Svalbard for å utvinne kull i Kongsfjorden. For å frakte kullet fra gruvene til havna i Ny-Ålesund ble det bygget en jernbane med spor mellom gruvene og kaien. Jernbanen var en ren industribane bare for kulltransport, og den hadde opp til 5 lokomotiver i drift samtidig.

Sommeren 1941 ble Ny-Ålesund evakuert, og gruvene ble gjort ubrukelige for å forhindre at de skulle kunne nyttes av okkupasjonsmakten, blant annet ble jernbaneskinnene fjernet fra svillene. Da gruvedriften ble gjenopptatt 1945 ble gruvens jernbanenett satt istand igjen av den norske staten, som nå var eier.

1963 ble det besluttet å nedlegge gruvedriften etter at gruvene hadde vært utsatt for flere alvorlige ulykker, den siste 1962. Det meste av jernbanemateriellet inklusive skinnene ble solgt som skrapjern. Det minste av lokomotivene står i dag som minnesmerke på et stykke skinnegang ved havna i Ny-Ålesund sammen med noen vogner. Lokomotivet hadde betegnelsen «Nr. 2», en Borsig 0-4-0 WT fra 1909.

Svalbards eneste planovergang. (2011)

Også Arktikugol i Barentsburg lenger sør brukte jernbane i gruvedriften. Strekningen var bygd med 600 mm smalspor og gikk inne i et overbygg. I løpet av 1980-årene ble kulltransporten etter hvert overtatt av lastebiler.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

SvalbardDenne Svalbard- og jernbanerelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.