Saltsjöbanan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Saltsjöbanan
Linjenett og tog på Saltsjöbanan.
Info
LandSveriges flagg Sverige
StatusI drift
UtgangsstasjonSlussen
EndestasjonSaltsjöbaden/Solsidan
Antall stasjoner18
Drift
Åpnet1885
EierStorstockholms Lokaltrafik
Operatør(er)Veolia Transport til 2012
Arriva etter 2012
Type trafikkPersontrafikk
Teknisk
Kjørestrøm750 V vekselstrøm
Sporvidde1435 mm (normalspor)
Lengde18,6 km
Høyeste hastighet70 km/t
Minste kurveradius300
Største stigning16,7 0/00
Tunneler3

Saltsjöbanan (opprinnelig Stockholm-Saltsjöns Järnväg - SSnJ) er en rundt 18,6 kilometer lang jernbanelinje som går mellom Slussen i Stockholm og Saltsjöbaden i Nacka. Banen har 18 stasjoner og holdeplasser, og blir trafikkert av lokaltoget som linje 25 og 26 for Storstockholms Lokaltrafik (SL). En vanlig vinterhverdag reiser rundt 19 000 med Saltsjöbanan.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

En reise på Saltsjöbanan 1897
Fra innvielsen 1. juli 1893
Interiør i dagens materiell

Banen ble åpnet 1. juli 1893, og ble etablert i forbindelse med utbyggingen av Saltsjöbaden. Knut Agathon Wallenberg ville gjøre Saltsjöbaden til et eksklusivt badested. Saltsjöbanan var nødvendig for å for å skape enkle kommunikasjoner til og fra Stockholm. Banen ble bygget med 1 430 mm bredt normalspor, tilsvarende som på hovedbanenettet. I 1913 ble sidebanen fra Igelboda til Solsidan åpnet.

Banen ble opprinnelig drevet av Järnvägs AB Stockholm-Saltsjön, under ledelse av familien Wallenberg. Banen var helt fra begynnelsen svært lønnsom, blant annet på grunn av den godstrafikk som Wallenbergfamiliens virksomheter i Nacka sørget for, for eksempel Atlas Diesel og dampturbinfabrikken AB de Lavals Ångturbin, og andre.

Banen hadde opprinnelig endestasjon noen hundre meter øst for Slussen, hvor det ble reist en stasjonsbygning i 1914, som i dag kalles Sjömansinstitutets hus. I forbindelse med utbyggingen av det nåværende anleggene i Slusseen, ble det i 1935 godkjent av de politiske myndighetene at Saltsjöbanan ble forlenget inn i anlegget under bakken i Slussen,[2] og fra 1936 ble endestasjonen flyttet til dagens plassering.

I Saltsjöbaden var Dalaröbryggan opprinnelig endestasjon fram til 1947, men denne ble lagt ned i forbindelse med at Saltsjøbaden stasjon ble flyttet lengre nordøst.

Fram til 1913 ble trafikken drevet med damplokomotiv, deretter ble den elektrifisert, som en av de første i Sverige. I forhold til hva som var vanlig i Sverige hadde den en uvanlig spenning 1 500 V likestrøm, selv om dette var mer vanlig i andre land. I 1976 ble spenningen endret til 750 V likestrøm, tilsvarende som på t-banen, samtidig som at det ble tatt i bruk andre togsett etter modell av t-banetogene.

I 1964 ble virksomheten en del av det nye selskapet Storstockholms Lokaltrafik. Driftselskapet var fram til 2012 Veolia Transport, da Arriva Sverige AB fikk dagens driftsavtale som løper fram til august 2020, med mulighet til forlengelse til 2024.[3].

Linjer[rediger | rediger kilde]

Saltsjöbanan har to linjer. Den ene går fra Slussen over Igelboda til Saltsjöbaden. Fra Igelboda går det også en linje til Solsidan. I Slussen er det overgang til Stockholms tunnelbane.

Linje Strekning Lengde Stasjoner
L25 SlussenSaltsjöbaden 15,6 km 14
L26 IgelbodaSolsidan 2,9 km 5
Til sammen 18,5 km 18
Banekart

Saltsjöbanan inngår i SLs trafikksystem og opereres fra kl 05 om morgenen til klokken 01 om natten. Toget stopper normalt ved alle stasjonene og vanligvis i 20 minutters intervaller på dagtid på hverdager og vanligvis også om kvelden og i helgene. I rushtrafikken kan det være hyppigere avganger og noen tog er ekspress som ikke stanser ved alle stasjonene.

Banen er hovedsakelig enkeltsporet, noe som begrenser mulighetene til hyppigere avganger.[4]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Banen og stasjoner[rediger | rediger kilde]

Interiør og detaljer[rediger | rediger kilde]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Fakta om SL och länet år 2011» (PDF). Storstockholms Lokaltrafik. 14. august 2012. Arkivert fra originalen (pdf) 20. november 2012. Besøkt 11. september 2015. 
  2. ^ Yngve Larsson: Mitt liv i stadshuset – Andra delen: I tjänst hos denna stolta stad (1920–1954), side 493, Stockholm kommune, ISBN ISBN 91-85676-00-4
  3. ^ «Arriva Sverige tar hem SL:s trafikupphandling». Infrastrukturnyheter.se. 23. november 2011. Arkivert fra originalen 13. juli 2012. Besøkt 18. desember 2012. 
  4. ^ «Banguide - Slussen-Igelboda-Saltsjöbaden / Solsidan». Järnväg.net. Besøkt 11. september 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]