Hærfugl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hærfugl
 Foto: Juan Lacruz
Vitenskapelig(e)
navn
:
Upupa epops
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: hærfugl[1]
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Bucerotiformes
Familie: Hærfugler
Slekt: Upupa
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: terrestrisk, åpent landskap
Utbredelse: Eurasia og Afrika
Upupa epops

Hærfugl (Upupa epops) er en art i hærfuglfamilien, som kun består av en slekt (Upupa) med to arter. Madagaskarhærfugl er derfor artens nærmeste slektning.

Hærfuglen ble i mai 2008 valgt som nasjonalfugl i Israel.[2]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Det engelske og latinske navnet er laget ut fra lokketonen: Et hult, vidtrekkende, flerstavet rop. Det norske navnet henspiller på gammel overtro, som tolket opptreden av denne sjeldne gjesten i Nord-Europa, som et varsel om krig.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Hærfuglen er 19–32 cm lang og veier cirka 38–89 g (nominatformen veier 46–89 g). Arten har et karakteristisk utseende. Hodet har fjærkam som kan reises opp (som hos kakaduene) og et langt, tynt nedoverbendt nebb. Vingene er avrundet og er sorte og hvite, med sorte og hvite bånd på innervingene. Stjerten er bred og sort med hvite bånd nær basen, men kremhvit på undersiden under flukt. Hodet nakken og første del av ryggen er blek sandfarget, med et skjær av rosa på underkroppen. Nebbet er grått og lemmene mørkere grå og ganske korte. Kjønnene er ganske like, men hunnen er ørlite mindre og generelt noe dusere pigmentert. Ungfuglene er som hunnene, men fjærkammen og nebbet er litt mindre og fargene noe dusere.[3]

Flukten er uforutsigbar og hærfuglen kan minne om en svær sommerfugl når den flyr. Fjærtoppen kan reises opp, men holdes for det meste nede. Hærfuglen går på bakken som en stær.

Underarter og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Hærfugl eksisterer i kraft av sine åtte underarter.[3]

Atferd[rediger | rediger kilde]

Hærfuglen tilbringer mye tid på bakken, på jakt etter insekter og makk. Denne dietten kan ha vært blant grunnene til at hærfuglen er listet opp som en «uren» fugl i det gamle testamente.

Redet er i et hull i et tre eller i en vegg. Som hos sine slektninger isfuglene, er redet gjerne fullt av avføring og lukter ille som et forsvar mot rovdyr. Hærfugler er i stand til å sprute avføring på inntrengere.

Annet[rediger | rediger kilde]

Kjempehærfuglen, Upupa antaios som døde ut for lenge siden, levde på øyen Saint Helena.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider (publisert 22.5.2008)
  2. ^ Erez Erlichman. 2008-05-30. Hoopoe Israel's new national bird. Ynet News, Israel.
  3. ^ a b Krištín, A. & Kirwan, G.M. (2016). Common Hoopoe (Upupa epops). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.