Koreahalvøya
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Koreahalvøya | |||
|---|---|---|---|
 Satellittfoto | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Øst-Asia | ||
| Øygruppe / del av | Korea | ||
| Areal | 220 748 km² | ||
| Lengde | 1 100 km | ||
| Høyeste punkt | Paektufjellet (2744 m) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Nord-Korea | ||
| Største bosetning | Pyongyang (3 255 388) | ||
| Land |  Sør-Korea | ||
| Største bosetning | Seoul (10 575 447) | ||
| Posisjon | |||
 Koreahalvøya 37°30′N 127°00′Ø | |||
Koreahalvøya er en halvøy i Øst-Asia. Den strekker seg vel 1 100 km fra det kontinentale Asia og sørover inn i Stillehavet og er omkranset av Japanhavet i øst og Gulehavet i vest og Koreastredet i sør. Halvøya har en grense på 1 416 km mot Kina og 19 km mot Russland på fastlandet i nord, og har en maritim grense mot Japan i sørøst. Mot Kina fungerer Yalu som grenseelv og renner ut i Koreabukta. I nordøst er grenseelva Tumen. Innenfor disse grensene utgjør halvøya et areal på 220 874 km².
Den sørlige og vestlige delen av halvøya er flatt jordbruksland, mens det i øst og nord er fjellrikt. Høyeste fjell er Paektufjellet (2744 moh), som også er en del av grensen til Kina. Fjellområder utgjør over 70 prosent av landarealet.
Politisk var halvøya lenge hjem for den koreanske nasjonen, men er siden 1945 delt i Nord-Korea og Sør-Korea. Denne delingen var meni å være midlertidig, men har blitt permanent som en følge av våpenhvileavtalen som gjorde slutt på Koreakrigen.
Koreansk er det offisielle språket i begge landene. Halvøya kalles for Chosŏn Pando (조선반도) i Nord-Korea og Han Bando (한반도) i Sør-Korea basert på hva en kaller sine respektive land. «Korea» benyttes av begge land som det offisielle navnet på engelsk, samt i internasjonale sammenhenger.
Den koreanske halvøy er befolket av en nesten eksklusiv etnisk folkegruppe, koreanere. Den eneste etniske minoriteten av betydning er kinesere som utgjør vel 20 000 og har sitt tilhold i Sør-Korea. Mindre minoriteter av kinesere og japanere skal eksistere i Nord-Korea. Utenlandsk arbeidskraft i Sør-Korea er beregnet å utgjøre en halv million. Samlet befolkning på den koreanske halvøy er rundt 71 millioner.
Geografi
[rediger | rediger kilde]I motsetning til fastlandets gamle fjell, ble flere av de største øyene rundt Korea til i nyere kenozoikum og ble til som en følge av vulkansk aktivitet. Øya Jeju sør for halvøya er Koreas største øy, med Hallafjellet (1 950 moh) som høyeste punkt. Ulleungdo og Dokdo er også vulkanske øyer i havet øst for halvøya. Øyene har en tendens til å bli yngere jo lenger vest de ligger.
Grunnet den enorme fjellryggen på østsiden av halvøya, har de fleste elvene en tendens til å renne vestover. De to unntakene er Nakdong og Seomjin som renner sørover. Store elver som renner vestover er Yalu, Cheongcheon, Daedong, Han, Geum og Yeongsan. Disse elvene har slamførende elvedaler noe som gir grobunn for en rik risproduksjon.
Halvøya har en samlet kystlinje på 8 460 km, og kysten er svært oppstykket i sør og vest, der en finner de fleste av de 3 579 øyene som ligger utenfor den koreanske kysten. Den sørlige og sørvestre kystlinje er kjent som Dadohae på koreansk. Kystlinja gir et godt klima som sikrer gode navigasjonsforhold, fiskeressurser og havbruk. Den vestvendte kysten har et svært høyt tidevann. Forskjellen på høy- og lavvann ved Incheon som ligger omtrent midt på vestkysten, er 9 meter og lavvannet avslører store lavvannsflater både vest og sør for halvøya.
Klimaet på halvøya varierer sterkt fra sør til nord. I sør er det relativt varmt og fuktig, mens en i nord har det kaldere og tørrere.
Undersøkelser viser at det finnes over 3 000 ulike plantearter halvøya, hvorav 500 bare har lokal utbredelse.
