Hornfuglfamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hornfuglfamilien
Knopphornfugl, Rhyticeros cassidix (Indonesia)
Knopphornfugl, Rhyticeros cassidix (Indonesia)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Bucerotidae
Rafinesque, 1815
Norsk(e) navn: hornfuglfamilien[1]
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Bucerotiformes
Antall arter: 62
Habitat: arborealt og terrestrisk, fra tropisk regnskog til halvørken
Utbredelse: Afrika, Syd-Asia og Melanesia
Delgrupper:

Hornfuglfamilien (Bucerotidae) er en familie i ordenen Bucerotiformes (hornfugler). De 62 artene (flere er nylig oppdaget og mangler norsk navn) i familien deles inn i to underfamilier; neshornfugler (60 arter i 15 slekter) og maskehornravner (2 arter i 1 slekt).

Evolusjon[rediger | rediger kilde]

Basert på fossile funn regner man med at hornfugler må ha utviklet seg under eocen, men det er svært få fossile data før miocen, og selv da er informasjonen sparsom og lite informativ.[2] Det eksisterer flere hypoteser om hvordan hornfuglfamilien utviklet seg, og de fleste ser ut til å være enige om at hornravner er søstergruppen til neshornfugler og at den tidlige utviklingen tok til i Afrika.[2]

Kinnaird & O’Brien (2007) favoriserer synet på en hypotetisk progenitor, som de kaller «proto-Buceros». De ser for seg en stor, terrestrisk kjøttetende hornfugl, som nedstammer fra hornravnlignende forfedre og gav opphav til endemiske afrikanske taxa, som Tockus og Tropicranus, og mer skogtilpassede fruktetende linjer som emigrerte til Asia. I Asia skjedde det omfattende radiering, som senere førte til re-innvandring til Afrika, der Ceratogymna og Bycanistes oppsto fra re-innvandrende arter.[3] Kinnaird & O’Briens modell er mer eller mindre sammenfallende med topologiene som ble gjenvunnet i de fylogenetiske analysene Gonzalez et al. publiserte i 2013.[4]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Familienavnet Bucerotidae følger av slektsnavnet Buceros og betyr med horn som en okse. Det stammer fra det greske uttrykket boukerōs (βουκερως), som består av forstavelsen bous (βους = okse) og endelsen kerōs (κερως = horn).[5] Slektsnavnet er således opphav til både det vitenskapelige familienavnet Bucerotidae og ordensnavnet Bucerotiformes.[5]

Typearten er neshornfugl (B. rhinoceros), som derav er opphav til gruppenavnet for underfamilien Bucerotinae.[5]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Rødmaskehornravn (Bucorvus leadbeateri)
Rødnebbtoko (Tockus erythrorhynchus)
Indiahornfugl (Ocyceros birostris)

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Hornfugler er mellomstore til svært store fugler med karakteristiske lange, nedoverkrummede hornlignende nebb med hul hjelm på overnebbet, brede avrunda vinger, og lang stjert. Artene måler 30–120 cm.[6] Hos flere arter av neshornfugler er nebbet, hvis konstruksjon er hul, enormt stort.[6] Og man har lenge antatt at hjelmen har en akustisk funksjon,[7] men noen arter bruker den også som et våpen i regulære luftkamper. Hjelmen utvikler seg først etter at artene blir kjønnsmodne, og den blir vanligvis størst hos hanner. Det er derfor plausibelt å anta at hjelmen også er en indikator for seksuell kjønnsmodenhet, noe som er tilfellet for andre arkosaurer.[8]

Utbredelse og habitat[rediger | rediger kilde]

Hornfuglene hører i hovedsak hjemme i den afrotropiske og orientalske faunaregionen, men noen arter finnes også i Australasia. Habitatet består hovedsakelig av tropiske og subtropiske løvskoger, spesielt eviggrønn skog, men noen arter finnes også i tempererte skoger og på skogbevokst savanne og halvørken.[6]

Atferd[rediger | rediger kilde]

Hornfugler regnes i hovedsak som frugivore, men artene eter en blanding av animalsk og vegetabilsk føde, selv om den enkelte arten typisk har en preferanse for enten frukt eller smådyr.[6] Maskehornravner er primært terrestrisk anlagt, mens neshornfugler gjerne er arboreale.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Kemp (2016).[6] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[1] Ikke alle arter har rukket å bli navngitt på norsk.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  2. ^ a b Naish, D. 2012. Birds. In Brett-Surman, M. K., Holtz, T. R. & Farlow, J. O. (eds) The Complete Dinosaur (Second Edition). Indiana University Press (Bloomington & Indianapolis), pp. 379-423. ISBN 978-0253357014
  3. ^ Margaret F. Kinnaird & Timothy G. O'Brien (2007). The Ecology and Conservation of Asian Hornbills: Farmers of the Forest, pp. 315. University of Chicago Press, Chicago. ISBN 978-0226437125
  4. ^ Gonzalez, J.-C. T., Sheldon, B. C., Collar, N. J. & Tobias, J. A. 2013b. A comprehensive molecular phylogeny for the hornbills (Aves: Bucerotidae). Molecular Phylogenetics and Evolution 67, 468-483.
  5. ^ a b c Jobling, J. A. (2017). Key to Scientific Names in Ornithology. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2017). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona
  6. ^ a b c d e Kemp, A.C. (2016). Hornbills (Bucerotidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-05-06
  7. ^ Alexander, G. D., D. C. Houston, and M. Campbell. A possible acoustic function for the casque structure in hornbills (Aves: Bucerotidae). Journal of Zoology 233.1 (1994): 57-67.
  8. ^ Hone, D. W. E., Naish, D. & Cuthill, I. C. 2012. Does mutual sexual selection explain the evolution of head crests in pterosaurs and dinosaurs? Lethaia 45, 139-156.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]