Grønnfink

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Grønnfink
Grønnfink (hann)
Grønnfink (hann)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Chloris chloris
Linnaeus, 1758
Carduelis chloris
Norsk(e) navn: grønnfink
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Familie: Finkefamilien
Slekt: Carduelis
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: nåle- og blandingsskog
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for grønnfink

Grønnfink (Chloris chloris) er en spurvefugl i finkefamilien (Fringillidae). Arten overlever i kraft av ti ulike underarter, hvorav nomainatformen (C. c. chloris) er utbredt i store deler av Fennoskandia.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Grønnfink (hunn)
Grønnfink

Grønnfink blir omkring 14,5–16 cm lang og vekten ligger rundt 17–34 g.[1] Arten er utbredt over hele nesten hele Europa (unntatt helt i nord) og østover til Ural, samt sørover til Spania i vest og Kaukasus i øst, samt i det nordligste Afrika (fra Marokko til Tunisia) og i vestlige deler av Sentral-Asia. Arten overvintrer dessuten fra Tunisia og østover til Egypt og det nordvestre hjørnet på den arabiske halvøy.[1]

Arten er en kraftig bygd fugl med relativt stort hode og et kraftig nebb. Fjærdrakten er olivengrønn og har gule, grå og sorte innslag. Vingene og stjerten er gulgrønne, og stjerten synes godt når fuglen flyr. Hunnen er mer gulbrun, men med de samme gule fjærene på vingene og stjerten.

Grønnfinken er en selskapelig fugl og lever som oftest i flokker med mange individer. Ofte sammen med grønnsisiken, når den ikke hekker. Der det er mye mat, kan det samle seg store flokker med grønnfinker. Om kvelden samles de også i store flokker i skogen for å overnatte, de sover i underskogen. Den er en av de få fugler som synger mens den flyr.

Grønnfinken hekker i april – juli, er forholdene gode kan et par få opptil 3 kull. Hunnen legger mellom 4 og 6 egg som hun ruger på i 12 – 14 dager. Ungene forlater redet etter 13 – 16 dager. En del grønnfinker trekker sørover for vinteren, men det er også mange som overvintrer i Norge.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Clement, P. & de Juana, E. (2017). European Greenfinch (Chloris chloris). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]