Giftsprøyte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Giftsprøyte-rom i San Quentin State Prison i California.

Giftsprøyte er en henrettelsesmetode hvor den dømte blir tilført dødelige kjemikalier intravenøst. USAs regjering har fremholdt at dette er den mest humane henrettelsesmetoden som kan brukes, til tross for at metoden også har fått sterk kritikk de senere år.[trenger referanse] Den brukes blant annet i USA, Kina, Guatemala og Thailand. Omfanget av denne metoden i Kina er hemmelig, men den brukes stadig oftere. Der har man også henrettelser i mobile dødskamre (i varebiler som ser ut som vanlige politibiler)[1]. I 2009 hadde Yunnan-provinsen 18 slike biler, mens flere dusin fantes i fem andre provinser.)[2]

Utførelse[rediger | rediger kilde]

Fangen blir ført inn i et dødskammer og blir spent fast til et bord med håndleddslenker, armbelter, brystbelter, magebelter, lårbelter og leggbelter. Henrettelsesteamet som ofte består av flere sykepleiere leter deretter etter en blodåre i hver arm som intravenøst kan settes inn i. Den ene er en sikkerhetsforanstaltning, i tilfelle hovednålen svikter under selve henrettelsen. Noen ganger kan dette ta over en time, og i flere henrettelser har giften blitt injisert inn i beinet, fordi mange dødsdømte også er tidligere narkomane og derfor ikke har brukbare årer i armene. Når to passende steder har blitt funnet, tømmes rommet og gardinen foran vinduet til vitnene trekkes fra slik at de får innsikt i selve avlivingen. Bødler trykker på hver sin knapp og en automatisk prosess settes i gang. I de aller fleste amerikanske delstater får de dødsdømte tre stoffer injisert sammen med saltoppløsning. Den automatiske prosessen er:

  • et benzodiazepin som skal sørge for at fangen mister bevisstheten
  • et curareliknende stoff som lammer åndedrettsmusklene
  • kaliumklorid, som stopper hjertet

Saltoppløsning injiseres mellom hvert trinn, for å sikre full dosering av de respektive virkestoffene. Noen stater har en standard for hvor mye av hvert stoff som blir injisert uansett vekt, mens andre beregner det individuelt.

Hjerterytmen til den dødsdømte blir overvåket av medisinsk personale og etter døden har blitt erklært, trekkes gardinene til vitnene for.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Giftinjeksjoner er brukt som henrettelsesmetode i alle de amerikanske delstatene som praktiserer dødsstraff. Noen delstater har alternativer som elektrisk stol, gasskammer, og henging. Metoden brukes til dels også i andre deler av verden,og er standard metode i USA[trenger referanse] og Thailand[3].

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Mange hevder[hvem?] at «Dødssprøyten» er den mest humane formen for henrettelse, men leger sier[trenger referanse] at det kan være vanskelig å gjennomføre «Dødssprøyten» ettersom mange av fangene er narkomane og har arrete årer. En rekke rapporter viser at giftsprøyten kan føre til store lidelser for fangen.[trenger referanse] Ofte blir giftnålen satt inn feil, og noen ganger fungerer ikke injiseringen som den skal. Hvis barbituratet ikke fungerer etter hensikten, kan fangen være bevisst og oppleve både kvelningen og hjerteinfarktet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Malone, Andrew (27. mars 2009). «China's hi-tech 'death van' where criminals are executed and then their organs are sold on black market | Mail Online». dailymail.co.uk. London. Besøkt 13. mars 2011. 
  2. ^ Malone, Andrew (27. mars 2009). «China's hi-tech 'death van' where criminals are executed and then their organs are sold on black market | Mail Online». dailymail.co.uk. London. Besøkt 13. mars 2011. 
  3. ^ Thailand