Metanol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Metanol
Methanol Lewis.svg Methanol-3D-vdW.png
Synonymer: Metylalkohol, tresprit
Kjemisk formel: CH3OH
Fysiske egenskaper
Molvekt 32,04186 g/mol
Tetthet: 791 mg/cm³ (20 °C)
Smeltepunkt: -97 ° C (101,325 kPa)
Kokepunkt: 64,7 ° C (101,325 kPa)
Brytningsindeks: 1,329
Identitetsnummer
CAS-nummer: 67-56-1

Metanol/metylalkohol (i folketale også betegnet tresprit) er en organisk forbindelse, mer presist det enkleste medlem av stoffgruppen som kalles alkoholer. Metanol er svært giftig, og selv små doser kan føre til blindhet eller død. Ved romtemperatur og atmosfærisk trykk er stoffet en farveløs, flyktig væske. Metanol har en karakteristisk alkohollukt, og det er derfor vanskelig å skille mellom metanol og etanol ved bare å vurdere utseende og lukt.

Stoffet kan brenne i den oksygenholdige, atmosfæriske luften og danner da karbondioksid og vann. Metanol brenner med en nesten usynlig flamme.

Fremstilling[rediger | rediger kilde]

Ved moderate trykk på 10–20 atm og høye temperaturer (ca. 850 °C), reagerer metan med damp på en nikkelkatalysator og danner syngas ifølge reaksjonsligningen:

CH4 + H2OCO + 3 H2

Denne reaksjonen, ofte kalt damp-metan reforming eller SMR, er endoterm og begrensningene i varmetilførsel begrenser størrelse og trykk i de katalytiske reaktorene.

Tekniske anvendelser[rediger | rediger kilde]

Metanol brukes som:

  • Frostvæske
  • Drivstoff, bl.a. i radiostyrte modellfly
  • Løsningsmiddel
  • Råstoff i produksjonen av andre kjemikalier, blant annet formaldehyd

Giftighet[rediger | rediger kilde]

Giftig

Metanol er ikke giftig i seg selv, men det nedbrytes i leveren via enzymet alkoholdehydrogenase til formaldehyd og videre til maursyre, som kan medføre blindhet og kan være dødelig. Metanol kan også være skadelig om man innånder dampen eller får den på huden. Utsettes man regelmessig for damper eller direkte hudkontakt med stoffet, akkumuleres det i kroppen til skadelige konsentrasjoner.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Den kliniske diagnosen er vanskelig, men synsforstyrrelser kombinert med hyperventilasjon er symptomer som bør vekke mistanke. Giftvirkningen inntrer først tidligst 15-20 timer etter inntak. Ved inntak samtidig med etanol vil metanolnedbrytingen hemmes da etanol har høyere affinitet for enzymet alkoholdehydrogenase. Dette gjør at metanol i større grad utskilles uomdannet i urin og utånding med halveringstid på drøye 40 timer. Pasienter har blitt behandlet for metanolforgiftning så sent som 5-7 dager etter siste inntak.[1]

Behandling[rediger | rediger kilde]

Ved mistanke om metanolforgiftning er det viktig å starte behandling så tidlig som mulig. I behandlingen benyttes etanol parallelt med dialyse for å fjerne konsentrasjonen av metanol[1].

Metanolfabrikker[rediger | rediger kilde]

Dyno eier 40 % av en metanolfabrikk i Delfzijl i Nederland som er basert på naturgass fra Ekofiskfeltet som ilandføres i Emden i Nord-Tyskland.

Norsk Industri[rediger | rediger kilde]

Statoil har bygd ut mottaksanlegg for naturgass fra Heidrunfeltet via transportrøret HaltenpipeTjeldbergodden. Naturgassen blir blant annet benyttet som råstoff i en metanolfabrikk. Det er vedtatt å bygge et gasskraftverk på området.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Metanolforgiftning - en oppdatering - Tidsskrift for Den norske legeforening