Det andre franske keiserdømme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Empire Français
Det andre franske imperiet
Imperium
Flag of France.svg
 
Flag of the Ottoman Empire (1453-1517).svg
 
Blank.png
1852 – 1870 Flag of France.svg
 
Flag of Germany (1867–1919).svg
Flagg Våpen
Frankrikes flagg Frankrikes riksvåpen
Motto
Liberté, égalité, fraternité

«Frihet, likhet, brorskap»

Nasjonalsang
Partant pour la Syrie

«Avreise til Syria»

Plasseringa til Det andre franske imperiet
Det andre franske imperiet i 1862
Hovedstad Paris
Språk Fransk
Religion Katolisisme
Styreform Konstitusjonelt monarki
Keiser
 - 1852-1870 Napoleon III
Statsminister
 - 1852-1869 Ingen
 - 1869-1870 Émile Ollivier
 - 1870 Charles de Palikao
Lovgivende forsamling Parlament
 - Overhus Senatet
 - Underhus Corps législatif
Historisk periode Nyimperialismen
 - 1851-kuppet 2. desember 1851
 - 1852-grunnloven 14. januar 1852
 - Den fransk-prøyssiske krig 19. juli 1870
 - Slaget ved Sedan 1. september 1870
 - Republikk erklært 4. september 1870
Valuta Franske franc
I dag en del av Algerie Algerie

Kambodsja Kambodsja
FrankrikeFrankrike
GabonGabon
IndiaIndia
SenegalSenegal
VietnamVietnam

Våpenskjoldet til Det andre franske keiserdømme

Det andre franske keiserdømme (Fransk: Second Empire)) eller Det andre keiserdømme var det keiserlige bonapartistregimet til Napoleon III av Frankrike fra 1852 til 1870, mellom Den andre republikk og Den tredje republikk i Frankrike.

Imperiet opphørte etter Napoleon IIIs nederlag i Den fransk-prøyssiske krig. Det ble avløst av en nasjonalregjering, proklamert av Léon Gambetta, som fortsatte kampen mot Preussen.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1848 vedtok den franske nasjonalforsamlingen endringer i forfatningen til den andre republikk. Endringene inkluderte opprettelsen av et presidentembete, hvor det skulle velges en president hvert fjerde år. I desember samme år blir Louis Napoléon Bonaparte, Napoléon Bonapartes nevø, valgt til president. I 1851 gjennomførte han et statskupp, og ble til slutt utropt til keiser Napoleon III i desember 1852.[2]

Napoleon III førte en aggressiv utenrikspolitikk og var involvert i en rekke kriger, blant annet Krimkrigen, den andre italienske frigjøringskrig og intervensjonen i Mexico. Han sendte også ekspedisjoner til Midtøsten og Vietnam, som la grunnlaget for deler av det franske koloniriket.[3]

Under det andre franske keiserdømmet ble det også gjennomført store utbygginger og moderniseringer for å bidra til økonomisk vekst, blant annet investering i jernbanenettet. Paris ble også modernisert på måte som fortsatt preger byen i dag, ved bygging av gjennomgående boulevarder, store offisielle bygninger og offentlige plasser.[4] Napoleon III var visjonæren bak endringene, og samlet den politiske støtten som trengtes til implementering av de store planene.[5]

Den 2.september 1870 blir Napoleon III tatt til fange and prøyssiske tropper under slaget ved Sedan. Den 4. september proklamerer Léon Gambetta opprettelsen av en nasjonalregjering i Paris, og keiserdømmet avskaffes.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fenby, Jonathan (2015). «Reform and Disaster». The History of Modern France. London: Simon & Schuster. s. 159. ISBN 978-1-4711-2929-2. 
  2. ^ Greve, Tim (29. mars 2020). «Frankrikes historie (1815-1875)». Store norske leksikon. Besøkt 13. juni 2021. 
  3. ^ Fenby, Jonathan (2015). «The Opportunistic Empire». The History of Modern France. London: Simon & Schuster. s. 145. ISBN 978-1-4711-2929-2. 
  4. ^ Kirkland, Stephan (2013). «A New Empire». Paris Reborn - Napoleon III, Baron Haussmann, and the quest to build a modern city. New York: Picador. s. 62. ISBN 978-1-250-04268-2. 
  5. ^ Kirkland, Stephane (2013). «A New Empire». Paris Reborn - Napoleon III, Baron Haussmann, and the quest to build a modern city. New York: Picador. s. 63. ISBN 978-1-250-04268-2. «The paternity of the new Paris of the Second Empire is often misattributed to Baron Haussmann. But the reality is unequivocal: The man who defined the vision for Paris and gathered the political means to implement it was none other than the emperor himself.» 
  6. ^ Greve, Tim (29. mars 2020). «Frankrikes historie (1815-1875)». Store norske leksikon. Besøkt 13. juni 2021.