Gush Katif

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gush Katif
LandPalestinas flagg Palestina
Kart
Gush Katif
31°21′17″N 34°16′29″Ø
Gush Katif på Commons
Gazastripen i mai 2005, forut for evakuering og avvikling. De blå områdene er israelske bosetninger; det er den større blå blokken i sørvest som utgjorde Gush Katif.
Drivhus i Morag.

Gush Katif (hebraisk גוש ​​קטיף‎, betyr Innhøstningsområde) var en blokk med 17 israelske bosetninger på den sørlige Gazastripen. Blokken innesluttet den palestinske småbyen Al-Mawasi. I august 2005 ble Gush Katifs 8000 innbyggere tvunget til å forlate området og hjemmene deres ble revet under Israels ensidige frigjøringsplan.

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Gush Katif var avgrenset i sør av Rafah og den egyptiske grensen, i øst av Khan Yunis, i nordøst av Dayr al-Balah, og i vest og nordvest av Middelhavet. Mye av Gush Katif lå på sanddyner som skilte innlandet fra kysten.

Forhistorie, historie[rediger | rediger kilde]

Jøder og deres israelittiske forfedre har levd i Gazaområdet siden bibelsk tid. Av dem kan fremheves middelalderrabbinere Israel ben Moses Najara (1555-1625), forfatter av «Kah Ribon Olam», den populære shabbatsangen, og mekubal rabbi Avraham Azoulai (ca 157-1646).[1] Et jødisk samfunn bodde i Gaza by før de ble utvist av britene for deres bedre beskyttelse under Palestinaopptøyene i 1929. Tomtene til landsbyen Kfar Darom ble innkjøpt på 1930-tallet og ble bosatt i 1946; den ble imidlertid evakuert etter en egyptisk beleiring i den arabisk-israelske krig i 1948.

Gush Katif begynte i 1968, da Yigal Allon foreslo å grunnlegge to Nahalbosetninger sentalt på Gazastripen. Han så på bruddet på kontinuiteten mellom de nordlige og sørlige arabiske bosetningene som avgjørende for Israels sikkerhet i området. I 1970 ble Kfar Darom gjenopprettet som den første av mange israelske landbrukslandsbyer i området. Allons idé ble designet med fem nøkkelområder (eller 'fingre', av noen kalt «femfingeravtrykket») beregnet for israelske bosetninger langs Gazastripen. Etter fredsavtalen mellom Egypt og Israel og demonteringen av den femte «fingeren» (Yamitblokken) sør for Rafah, ble den fjerde (Morag) og tredje (Kfar Darom) stripen samlet til én blokk som skulle bli kjent som Gush Katif. Den andre fingeren, Netzarim, var knyttet til Gush Katif frem til etter Osloavtalen, mens blokken på sanddynene nord for byen Gaza, som strakk seg over den grønne linjen, var mer en del av Ashkelonområdets bosetningsblokk.[2]

Gjennom 1980-tallet ble nye samfunn etablert, spesielt med tilstrømningen av tidligere bosettere på Sinaihalvøya. De fleste av blokkens bosetninger ble etablert som landbrukskooperativer kalt moshaver, hvor innbyggerne fra hver by skulle jobbe i klynger av drivhus like utenfor boligområdene.

Selv om den israelske hær var postert i området, var Gush Katif usikkert område under de forskjellige uroligheter som involverte Gazastripen, med atskillige dramatiske utfall.[3][4][5][6][7][5][8][9][10]

Etter at bosetningene ble evakuert, begynte den israelske hær umiddelbart å rive husene. De ryddede områdene ble overlevert til palestinerne i de påfølgende månedene.

Et museum i Jerusalem viser historien til Gush Katif.[11]

Fra evakueringen av Bedolah i 2005
Kfar Yam lå som en lang stripe langs middelhavskysten.
Pe'at Sade

Tidligere israelske bostninger i Gush Katif[rediger | rediger kilde]

  1. Bedolah בדולח
  2. Bnei Atzmon בני עצמון
  3. Gadid גדיד
  4. Gan Or גן אור
  5. Ganei Tal גני טל
  6. Kfar Darom כפר דרום
  7. Kfar Yam כפר ים
  8. Kerem Atzmona כרם עצמונה
  9. Morag מורג
  10. Neve Dekalim נוה דקלים
  11. Netzer Hazani נצר חזני
  12. Pe'at Sade פאת שדה
  13. Katif קטיף
  14. Rafiah Yam רפיח ים
  15. Shirat Hayam שירת הים
  16. Slav שליו
  17. Tel Katifa תל קטיפא

De fleste av Gush Katif-bosetningene var konsentert i én blokk i sørvestre del av Gazastripen, og var hver og en inngjerdet. I tillegg til Gush Katif var det andre jødiske bosetninger på Gazastripen: tre bosetninger (Elei Sinai, Dugit og Nisanit) lå på den nordlige kanten av Gazastripen rett på våpenhvilelinjen fra 1949, og en annen (Netzarim) var lokalisert omtrent midt på Gazastripen, og litt isolert nordøst for Gush Katif lå Kfar Darom.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «History of Jewish Settlements in Gaza». 
  2. ^ «Israel Defense Forces - the Official Website». Arkivert fra originalen 11. mars 2007. Besøkt 8. desember 2006. 
  3. ^ Q&A: Gaza conflict, BBC News 18-01-2009
  4. ^ Gaza's rocket threat to Israel, BBC 21-01-2008
  5. ^ a b «Victims of Palestinian Violence and Terrorism since September 2000». Arkivert fra originalen 3. april 2007. Besøkt 30. mai 2012. 
  6. ^ «Gaza Strip bomb targets school bus». The Guardian. 20. november 2000. 
  7. ^ Amputee children leave Kfar Darom
  8. ^ «20 of 21 Gaza Settlements Evacuated». Washington Post. 
  9. ^ «Israel/Occupied Territories: AI condemns murder of woman and her four daughters by Palestinian gunmen». Amnesty International. 4. mai 2004. 
  10. ^ «Tali Hatuel, Hila, Hadar, Roni, and Merav». Israel Ministry of Foreign Affairs. 2. mai 2004. 
  11. ^ Homepage for Gush–Katif–museet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Naomi Grossman, red. (2008). The Expulsion From Gush Katif. Southern Hills Press. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gush_Katif&oldid=24420135»