Hopp til innhold

Funksjonalisme (arkitektur)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Funksjonalistisk villa fra 1934, Bergen. Arkitekt: Leif Grung.
Foto: Frode Inge Helland
Kalmarhuset, funksjonalistisk kontor- og boligbygg 1936, Bergen. Arkitekt: Leif Grung.
Foto: Frode Inge Helland
Funksjonalistisk bygård i Oslo, Oscars gate 19, tegnet av arkitektene Th. Frost & David Sandved, oppført 1938-39.
Sundt, funksjonalistisk stormagasin fra 1938, Bergen. Arkitekt: Per Grieg.
Foto: Frode Inge Helland
Bauhaus, Dessau.
Barcelona, den tyske paviljongen under verdensutstillingen i 1929 (rekonstruksjon), detalj. Arkitekt: Ludwig Mies van der Rohe.
Foto: Peter Schaeefer
Hallgartenschule (forvalterbolig), Frankfurt am Main (1929-1930), arkitekt: Ernst May.
Foto: Joachim Hensel Losch
Den røde telefonkiosken, «Riksen», tegnet i 1932 av arkitekt Georg Fredrik Fasting. Utkast sendt inn i en konkurranse utlyst av Oslo telefonanlegg (O.T.A.).
Ekebergrestauranten, 1929, Oslo. Arkitekt: Lars Backer.
Foto: Kjetil Bjørnsrud
Solbygg i Kristiansand (oppført 1946–49). Arkitekt: Thilo Schoder.
Stupetårnet ved Ingierstrand bad.
Interiør i Klingenberg kino i Oslo.
Foto: Leif Ørnelund / Oslo museum
Bellavista i Klampenborg, Danmark. Arne Jacobsen 1934.
Funkisvilla i Åsbakken i Ullernåsen, bydel Ullern i Oslo.
Mindre gruppe med villaer tegnet av professor Gunnar Mattsson

Funksjonalisme (lat. functio (gen. functionis), «fungere», «utføre», «fullbyrde») er et begrep, mest kjent innenfor formgiving og arkitektur, som hevder at der er en uløselig sammenheng mellom bruken av et objekt og formen på det. Begrepet er også benyttet innenfor sosiologi, antropologi, filosofi, språkvitenskap, politikk, psykologi, og historie.

Navnet viser til at formen kompromissløst skulle gjenspeile bygningens funksjon, av flere referert til som «den eneste sanne måten å bygge på» - til erstatning for alle andre stiler, en gang for alle - ikke en «stil», men en «metode».[1] Skip designes med henblikk på ren funksjon og var derfor et forbilde for funksjonalismen, der runde lugar-vinduer (port hole windows) ble et populært innslag på fasader.[2][3]

Begrepet «funkis» kom fra Sverige etter Stockholmsutstillingen i 1930, og var i starten helst et skjellsord, reservert for kassehus med flatt tak og hjørnevinduer. De ble senere kjent som «folkefunkis».[4]

Begrepet

[rediger | rediger kilde]

Betegnelsen «funksjonalisme» som navn på en retning innenfor moderne arkitektur brukes hovedsakelig i Skandinavia. I engelsk og andre europeiske språk brukes mest betegnelser som modern architecture, modernism eller international style. I skandinaviske språk brukes ordet både om perioden og de tilhørende stiluttrykkene, produkter av en strømning i tiden båret frem av ønsket hos toneangivende arkitekter om å kvitte seg med all unødvendig dekor og gamle stilelementer, for å skape noe rent og fundamentalt nytt. Bygningens bruk og konstruksjon skulle uttrykkes i måten den ble formgitt på. Et viktig slagord, opprinnelig formulert i 1896 av den amerikanske arkitekten Louis Sullivan, var «form følger funksjon» (form follows function). Gjennom forenkling og rendyrking av formen ble funksjonalismen nyskapende. Et funksjonelt uttrykk var pr. definisjon vakkert. Stilen preges av et forenklet formspråk: store flater, rette linjer og geometriske former. Og bak det hele: «Lys, luft og hygiene» - et ekko av angsten for tidens svøpe, tuberkulosen. Ulike varianter av funksjonalismen har betegnelser som Neue Sachlichkeit («ny saklighet»), art deco, «den internasjonale stil», eller rett og slett «modernisme». I dag dekkes hele denne strømningen i arkitekturen av betegnelsen «moderne».

Historisk

[rediger | rediger kilde]

Bevisstheten om en sammenheng mellom form og funksjon er kommet til uttrykk gjentatte ganger tidligere i historien, uten at dette fikk varig gjennomgripende konsekvenser.

Athen-charteret fra 1933[5] anbefalte at fattigstrøk i byene skulle rives og forvandles til grøntområder, for å avvise av at de kunne hatt noen slags verdi. Gjenoppbygging av historiske strøk i opprinnelig stil ble fordømt og forkastet.[6]

Førti år etter at Sullivan hadde formulert sin tese om at «form følger funksjon», slo funksjonalismen gjennom for alvor. Den nye arkitekturen ga mål og mening for arkitektene på en grunnleggende ny måte. Det funksjonalistiske prinsipp befridde arkitektene fra bindingen til historiske motiver og frigjorde radikale, sterke, kreative krefter som kom til uttrykk i det som fikk navnet «funksjonalisme».

I Norge ble funksjonalismen presentert med utstillingen «Bedre byggeskikk»[7] i anledning Oslo arkitektforenings 25-årsjubileum i 1931. Utstillingen turnerte etterfølgende i landet. I 1932 besøkte den Stavanger, og samtlige vinnere av konkurransen om et nytt «handelens hus» i Stavanger samme året, hadde tegnet et bygg i funksjonalistisk stil.[8]

Den sveitsisk-franske arkitekten Charles-Edouard Jeanneret, bedre kjent under navnet Le Corbusier («Kråka»), ble funksjonalismens fremste målbærer og en av de viktigste årsakene til stilens gjennombrudd. Byggematerialene stål, stålarmert betong og glass åpnet for nye muligheter som utløste en veldig kreativ kraft blant tidens ledende arkitekter.

Sammen med Paul Dermée startet han i 1920 tidsskriftet Esprit Nouveau («Ny ånd»). På den internasjonale utstillingen for dekorativ kunst, L’Exposition Internationale des Arts Decoratifs, i Paris 1926, skapte Le Corbusier sensasjon med paviljongen L’ésprit nouveau («den nye ånd»),[9] hvor han bl.a. stilte ut sin «plan for naboskap» – Plan Voisin fra 1925, bestående av 18 identiske skyskrapere.[10] Hans bok Vers une architecture («Mot en arkitektur») ble hans viktigste utgivelse, og fikk stor betydning for at funksjonalismen slo gjennom med slik kraft.

Fem punkter for funksjonalistisk arkitektur

[rediger | rediger kilde]

Det var kanskje Le Corbusiers «Fem punkter for en ny arkitektur» fra 1926 som sammen med hans egne arbeider øvet sterkest innflytelse på de nye modernistiske prosjektene.

Den formulerte funksjonalismens fem punkter:

  1. Skjelett av stålarmert betong
  2. Flatt tak med terrasse
  3. Fri innvendig planløsning (dvs. at bygget har et separat bæresystem av søyler, slik at utvendige og innvendige vegger kan plasseres uavhengig av byggets bærekonstruksjon, og at konstruksjonen ikke begrenser bruken av åpninger og glass.)
  4. Horisontale vindusbånd
  5. Den frie fasaden skulle komponeres

Regnes denne boken som startsignalet, begynte funksjonalismen i 1926.

Men han glemte menneskene han mente skulle bo i dette.[11] Dette uttrykte arkitektur-teoretikeren Sigfried Giedion da han besøkte Norge i 1950 og så Villa Ditlev-Simonsen i Oslo, tegnet av Ove Bang. Om dette bygget sa Giedion: «Dette er like godt som Le Corbusier, men her kan man også bo».[12]

Ledende funksjonalister

[rediger | rediger kilde]

Det er vanskelig å sette Le Corbusiers arkitektur i en bestemt bås. Til det spenner hans arkitektur for vidt. Hans krav til at fasadene skulle komponeres, førte til fornyet interesse for komposisjonsprinsipper som «det gylne snitt». Han kan karakteriseres som «poetisk», «monumental», «minimalistisk», «estet», osv. Ikke alle byggene er like lette å få til å passe inn i «form følger funksjon», f.eks. hans lille kirke Notre-Dame-du-Haut i Ronchamp i Frankrike.

Den tyske arkitekten Ludwig Mies van der Rohe var den toneangivende eksponenten for den minimalistiske retningen. Her ble alt overflødig skåret vekk, innvendige rom dannet av ledende vegger som lot rommene flyte over i hverandre uten definerte grenser. Han er blitt tillagt slagordet «Less is more». Hans bygg er svært forskjellige fra Le Corbusiers betongbygg, kjennetegnet av luftig, minimalistisk eleganse i stål og glass, med utsøkt artikulering av de konstruktive ledd.

Bauhaus

[rediger | rediger kilde]

Bauhaus var en tysk design-, kunst- og arkitekturskole som fikk stor betydning for funksjonalismens utvikling på de fleste områder innenfor formgiving. Den ble startet av den tyske arkitekten Walter Gropius i 1919 og stengt av nasjonalsosialistene i 1933, men gjenåpnet etter krigen. Ludwig Mies van der Rohe var i en periode skolens rektor. På tross av skolens store innflytelse på moderne formgiving ble skolen mer kjent for sine lærere enn for sine elever.

I 1920-årene var bolignøden akutt, og estetikk måtte velges vekk. Hannes Meyer som overtok Bauhaus-skolen etter Walter Gropius i 1928,[13] oppfattet interesse for form og proporsjon som en uheldig levning fra 1800-tallet. Le Corbusier så derimot arkitektur som en kunstart.[14]

Funksjonalismen i Norge

[rediger | rediger kilde]

Til Norge kom funksjonalismen med full tyngde via «Stockholmsutstillingen» i 1930 og ble helt dominerende i ti år, inntil en reaksjon satte inn omkring 1940. Stilen preges av et forenklet formspråk med store flater, rette linjer og geometriske former.

Kjøkken og bad skulle være knøttsmå, til tross for alt snakket om hygiene, med kjøkkenet som et laboratorium der husmoren kunne stå midt på gulvet og nå alle ting i benker og skap nesten uten å ta et skritt. Rommene skulle ikke ligge lukket på rad langs en korridor, men være åpne med innsyn, og skillet mellom ute og inne oppheves ved dører ut i hagen.[15] Fargevalget var rikt. Den danske politikeren Arne Sørensen (1906-1978) skrev i 1933 at siden funksjonalistiske hus var så skrelt for ornamentikk, spilte fargene en stor rolle for de store, bare flatene. I villaen Admiral Cruysgate 13 i Stavanger har badet rødt gummigulv med svart kant; veggene er grønne og badekaret gult.[16]

Det første funksjonalistiske bygget i Norge var Skansen restaurant, av arkitekt Lars Backer, bygget 1927 (revet 1970). Det er regnet som ett av de aller første funksjonalistiske bygg i Norden. Ove Bang ble en av Norges fremste funksjonalistiske arkitekter. Arkitekt Arne Korsmo var viktig for utviklingen gjennom sine funksjonalistiske bygg som brakte estetiske, funksjonalistiske impulser hjem til Norge i ny gjendiktning. Som professor i arkitektur ved Norges tekniske høgskole (nå Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) fikk han stor betydning ved å utdanne unge arkitekter.

Andre viktige arkitekter her hjemme var Sverre Aasland, Frithjof Hjalmar Reppen, Nicolai Beer, Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas, Eyvind Moestue, Ole Lind Schistad, Leif Grung, Rolf Prag («innlandsfunkis») og Per Grieg, med flere.

Et tidlig innslag var universitetsbygningene på Blindern. I 1925 ble det utlyst en arkitektkonkurranse, og arkitektene Finn Bryn og Johan Ellefsen vant året etter med «Fond», et nyklassisistisk universitet;[17] men etter å ha vunnet, endret de tegningene betydelig. Vinnerutkastet for matematikkbygget endret seg til ren funksjonalisme, og kritikerne påpekte det problematiske i at bygningene ikke lenger var symbolbærende, men fremstod uten referanser til «dannelse» og «verdighet». Trolig var Bryn og Ellefsen inspirert av Le Corbusiers Villa Savoye,[18] som gjenkjennes i de sneglehusformede trappene i fysikkbygningen. Farmasibygningen fra 1932, institutt for teoretisk astrofysikk fra 1934 og fysikkbygningen fra 1936 var en legitimering av en ny type arkitektur.[19]

Ellers kan nevnes Stygt og pent av professor ved Norges tekniske høgskole, arkitekt Odd Brochmann, som nettopp tar for seg sammenhengen mellom form og funksjon i redskaper, nyttegjenstander og hus. Med sin enkle fremstillingsform og gode selvtegnede illustrasjoner kan denne boken med utbytte leses av alle.

Bygg i Norge

[rediger | rediger kilde]

Bygg i Tyskland

[rediger | rediger kilde]

En rekke steder i Weimar i Thüringen og Dessau-Rosslau i Sachsen-Anhalt ble i 1996 oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv som Bauhaussteder. I 2008 ble fem modernistiske boligområder i Berlin også ført på verdensarvlisten.

Reformulering av det funksjonalistiske prinsipp

[rediger | rediger kilde]

Frank Lloyd Wright er feilaktig tillagt sitatet: «Form følger funksjon» – hvilket er en mistolkning av hans utsagn om at form og funksjon skulle være ett og det samme, satt sammen i et åndelig hele.

På midten av 1960-årene lanserte professor arkitekt Einar Myklebust, arkitektavdelingen ved Norges tekniske høgskole, en alternativ formulering av det funksjonalistiske prinsipp: «Form og funksjon er strukturlike».

Disse formuleringen er mer i pakt med realitetene, idet de ikke forutsetter en fastlagt «rekkefølge» fra funksjon til form, en erkjennelse av at også det estetiske kan være bestemmende for bruken. I denne synsvinkel blir Le Corbusiers Notre-Dame-du-Haut solid plassert innenfor den funksjonalistiske tradisjonen.

«Beviset»

[rediger | rediger kilde]

En indikasjon på at dette prinsippet gjelder all formgiving finnes i det lett observerbare fenomen at: jo større avstand der er mellom form og funksjon, jo kortere blir objektets levetid, konferert motesvingninger. Ekstrem form eller dårlige bruksegenskaper medfører at objektet hurtig blir uaktuelt, så snart nyhetens interesse har dabbet av. Det vil også hurtigere virke fremmedartet, rart og utdatert.[trenger referanse]

Viktige norske funksjonalister

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Hild Sørby: «Funksjonalistisk arkitektur i Stavanger», Stavanger museums årbok 2001 (s. 6)
  2. ↑ Hild Sørby: «Funksjonalistisk arkitektur i Stavanger», Stavanger museums årbok 2001 (s. 29)
  3. ↑ The Ocean Liner and Streamlined Moderne Styles (1925-1950)
  4. ↑ Hild Sørby: «Funksjonalistisk arkitektur i Stavanger», Stavanger museums årbok 2001 (s. 7)
  5. ↑ Zdroj: The Getty Conservation Institute. «Charter of Athens (1933)» (PDF).
  6. ↑ Hild Sørby: «Funksjonalistisk arkitektur i Stavanger», Stavanger museums årbok 2001 (s. 10)
  7. ↑ Oslo arkitektforenings jubileumsutstilling, 1931, kunstnernes hus
  8. ↑ Hild Sørby: «Funksjonalistisk arkitektur i Stavanger», Stavanger museums årbok 2001 (s. 6)
  9. ↑ «Home». arti.sba.uniroma3.it (på italiensk). Besøkt 15. juni 2026.
  10. ↑ «The Paris of Tomorrow That Thankfully Never Was». Messy Nessy Chic (på engelsk). 25. september 2025. Besøkt 15. juni 2026.
  11. ↑ «Le Corbusier’s Five Points Missed One Big Thing: People | ArchitectureCourses.org». www.architecturecourses.org. Besøkt 15. juni 2026.
  12. ↑ Christian Norberg-Schulz: «En ny begynnelse» i Nordisk funksjonalisme, 1995
  13. ↑ «Hannes Meyer», artsandculture.google.com
  14. ↑ Hild Sørby: «Funksjonalistisk arkitektur i Stavanger», Stavanger museums årbok 2001 (s. 6-7)
  15. ↑ Hild Sørby: «Funksjonalistisk arkitektur i Stavanger», Stavanger museums årbok 2001 (s. 24-25)
  16. ↑ Hild Sørby: «Funksjonalistisk arkitektur i Stavanger», Stavanger museums årbok 2001 (s. 32)
  17. ↑ «Bryn og Ellefsen, Fond. Universitetsanlegg på Blindern. Eksteriørperspektiv – Nasjonalmuseet – Collection». www.nasjonalmuseet.no (på engelsk). Besøkt 15. juni 2026.
  18. ↑ Kroll, Andrew (27. oktober 2010). «Architecture Classics: Villa Savoye / Le Corbusier». ArchDaily (på engelsk). Besøkt 15. juni 2026.
  19. ↑ Kirsti Hovland: «Funkiskuppet på universitetet», Verdens Gang 28. september 2011

Se også

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Apall-Olsen, Linken: Grønn funksjonalisme i Oslo - epokegjørende, men anonym. I Byminner nr.4-2012, s.34-47
  • Fiedler, Jeanine, Feierabend, Peter, red. (1999): Bauhaus, , Könemann Verlagsgessellschaft. ISBN 3-8290-2593-9.
  • Hansen, Lars Emil (2012): «OsloFunkis - en utstilling om arkitektur og livsstil i Oslo 1925-1940.» (I: Byminner nr.4-2012, s.2-33)
  • Smith, G. E. Kiddler (1962): The New Architecture of Europa. Pelican Books.
  • Solbakken, Tove: «Om funksjonalismens kinematografer.» (I: Byminner nr.4-2012, s.48-63)
  • Aarønæs, Lars (2007): Norsk funkis. Fotografert av Jiri Havran. Oslo. ISBN978-82-7201-435-2
  • Wenche Findal (1996). Norsk modernistisk arkitektur: Om funksjonalismen. Oslo: J.W. Cappelens forlag. ISBN 82-02-16296-3. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Funksjonalisme_(arkitektur)&oldid=25826718»