Leif Grung

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Leif Grung
Leif Grung ubb-bs-ok-09393 md (cropped).jpg
Født27. desember 1894[1][2][3]Rediger på Wikidata
BergenRediger på Wikidata
Død2. oktober 1945[1][2][3]Rediger på Wikidata (50 år)
Ektefelle Grace Grung (1920–)[4]Rediger på Wikidata
Barn Geir GrungRediger på Wikidata
Utdannet ved Kungliga Tekniska högskolanRediger på Wikidata
Beskjeftigelse ArkitektRediger på Wikidata
Nasjonalitet Norsk

Leif Kuhnle Grung (født 27. desember 1894 i Bergen, død 2. oktober 1945[5]), var en norsk arkitekt, utdannet i Stockholm. Han etablerte egen praksis i Bergen i 1923, fikk en stor produksjon og ble en av de mest aktive foregangsmennene for funksjonalismen.

Leif Grung var en allsidig arkitekt og tok inn impulser utenfra, og ble blant annet inspirert av Bauhaus og Frank Lloyd Wright. Han engasjerte seg også for selvbyggerbevegelsen og for modernisering av kommunikasjonene og utbyggingen av veinettet rundt Bergen.

Sønnen Geir Grung er også en kjent norsk arkitekt.

Liv[rediger | rediger kilde]

Villa Lau-Eide, Funksjonalisme. Fjellveien 126, Bergen.
Blaauwgården, C. Sundts gate 1, Bergen. Opprinnelig kontor- og lagerbygg. I dag er også delen mot Vågen innredet til kontorer.
Kalmarhuset, Funksjonalisme. Jon Smørs gate 11, Bergen.
Bygård Fortunen ved Tårnplass (1938).

Grung ønsket egentlig å bli billedkunstner, og studerte grafikk og malerkunst i Kristiania 1912-14. Deretter studerte han arkitektur ved Tekniska Högskolen i Stockholm, sannsynligvis som et kompromiss med familien. Den nyskapende Gunnar Asplund var læremester for Grung og Johan Lindstrøm som også studerte der. Han ble kjæreste med sopranen Hjørdis Lehmann (18951988), og avstandsforholdet førte til en omfattende brevveksling mellom Bergen og Stockholm i tre år, der Grungs daglige brev til Hjørdis dokumenterer levende hans studentliv.[6] Etter en studiereise i Italia og praksis som arkitektassistent i Sverige etablerte han egen praksis i Bergen i 1923. Han giftet seg med Hjørdis og fikk sønnen Geir med henne.[7]

Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) ble nazifisert og omdøpt til Norges Arkitektforbund (NAF) i 1941, og de fleste tillitsvalgte og medlemmer meldte seg da ut. Men Leif Grung ble værende og tok arbeid for okkupasjonsmakten, noe som innebar granskning og disiplinærstraff i etterkrigstiden.[8] I 1941-42 hadde han tatt oppdrag for den tyske KriegsmarineLaksevåg, og tegnet nybygg til ubåtbyen rundt bunkeren Bruno i 1941. Han skulle få 50.000 kroner for å tegne 19 rekreasjonsboliger for hjemvendte, tyske marinesoldater, samt et anlegg for brannslokking. Selv hevdet han at han saboterte oppdraget sitt systematisk, og at han samtidig hjalp motstandsfolk med å komme seg til England fra sin hytte på Radøy.[9]

I rettsoppgjøret etter krigen ble Grieg suspendert fra Norske Arkitekters Landsforbund/Bergen Arkitektforening og stod i fare for å bli utestengt fra foreningen for en periode på inntil 3 år. Anklagene kan ha medvirket til at han tok sitt eget liv.[10][11][12]

Selv sa han at han hadde hatt kontakt med britiske agenter, drevet sabotasje og spionert på viktig militær infrastruktur på Laksevåg. Imidlertid kunne ingen bekrefte dette; begge døde i tysk fangenskap. Grung hadde vært savnet fra hjemmet sitt på Paradis i flere dager, da Fana Røde Kors fant ham død ved foten av stupet over Myravatnet, nær hans ufullendte Tveiterås hageby. I en konvolutt i kofferten som lå tilbake på toppen av stupet, lå avskjedsbrevet der Grung forklarte at han tok livet sitt pga beskyldningene om landssvik.[13]

Forfatteren Nicholas Møllerhaug mener Grungs sak ble behandlet langt strengere enn andre arkitekters i Bergen, fordi Grung hadde skapt mye motstand og misunnelse.[14] Arkitekten Anders Nortvedt og politimannen Holger Grundtvig hadde motiv for å få Grung dømt for landssvik ifølge Møllerhaugs bok.[15]

Virke[rediger | rediger kilde]

På slutten av 1920-tallet ble han den ledende arkitekten innenfor funksjonalismen i Bergen. Som sådan møtte han ofte stor motstand, også blant kolleger som Anders Nortvedt, Ole Landmark og Fredrik Konow-Lund.[16] Blant hans kontroversielle forslag var å rive Bryggen og Marken, og erstatte den gamle trebebyggelsen med betongfunkis.[14] Han var en respektert arkitekt som nøt stor anseelse og popularitet. Etter hvert ble han den mest produktive av arkitektene i 1930-årenes Bergen. Han var eksperimenterende og framtidsrettet med nye ideer om rasjonelle bygningsmetoder. Grung var en konsekvent forkjemper for den internasjonale modernismen, med blant annet flate tak og store utsiktsvinduer. I flere foredrag og artikler argumenterte Grung mot den såkalte Bergensskolen, arkitekter inspirert av eldre vestlandsarkitektur. Samtidig brukte han noe av de samme trekkene som Bergensskolen i enkelte av sine bygg, blant annet i en rekke villaer med bratte tak og smårutete vinduer.

Helt fra starten av sin karriere var Grung sterkt engasjert i sosial boligbygging og arbeidet med å skaffe gode, selvstendige boliger til de husløse etter bybrannen i 1916. På Nymark, i Årstad bydel, utarbeidet han en bebyggelsesplan og tegnet om lag 180 boliger, hovedsakelig rekkehus, men også noen små eneboliger og tomannsboliger. Boligene ble overtatt av eierne i halvferdig stand. Anlegget, som stod ferdig i 1929, var inspirert av nye bolig- og planleggingsideer fra Tyskland og England.

I 1926 hadde Grung vært i Amerika og kom hjem med nye ideer. I Fridalsveien 1 og 3 bygde han to hus inspirert av amerikanske bungalower.[17] Selv bosatte han seg i nr 1 med familien sin.[18]

På 1920- og 30-tallet ble Fridalen bygd ut med boliger, forretninger og enkelte offentlige bygninger. I tillegg til sitt eget hus tegnet Grung flere boliger i området, blant annet for Langhaugen Egne Hjem, med hus i «italiensk stil» langs Birkeveien, Jomfrustien og Konvallveien. Grung var en svoren tilhenger av privatbilismen, og planla alle husene med tilhørende garasje; men dette ble droppet for husene nederst i Jomfrustien. Husene lenger oppe som først ble bygd mot slutten av 30-tallet, fikk derimot egne garasjeanlegg.[19]

Jægers Minde i Ytre Sandviken er et annet område Grung utviklet, både med bebyggelsesplan og tegning av rundt 80 boliger, de fleste villaer i funksjonalistisk stil. Han har også satt sitt preg på Tveiterås, tidligere Tveiterås gård. Her tegnet han for det meste villaer for de mer bemidlede, men også et par mindre eneboliger og tomannsboliger.

Også Haugesund kunne han tenke seg å transformere. I intervju med Haugesunds Avis 24. mars 1937 hevdet han at Haugesund trengte en «typisk city med høy og monumental bebyggelse». Han så for seg Haugesund som et hypermoderne arkitektonisk eksperiment, der man ikke trengte å ta hensyn til «det tradisjonelle tøyset som Tyskerbryggen [sic] og alt det derre vi i Bergen ligger og trekker med».[20]

I 1949 fikk han Houens fonds diplom post mortem, for Blaauwgården.

Arbeider[rediger | rediger kilde]

Leif Grung har blant annet tegnet Kalmarhuset og Blaauwgården i Bergen. Han har også tegnet mange villaer i Tveiterås-området og i Fjellveien/Starefossen-området. I tillegg har han tegnet eneboliger på Jægers minde, Årstad, Langhaugen. Grung tegnet flere industri- og lagerbygg i sin karriere, men den kanskje mest «funksjonelle» av alle hans bygninger var Statens kornsilo ved Vaksdal Mølle.

  • Mowinckels rederi, Olav Kyrres gate 9, Bergen, 1926. Første bygget i Bergen med bærende konstruksjoner av armert betong.
  • Statens kornsilo ved Vaksdal Mølle, fra begynnelsen av 30-tallet.
  • Blaauwgården, C. Sundts gate 1, Bergen, 1936.
  • Kalmarhuset ble bygd for forsikringsselskapet Æolus i 1936.
  • Boligområder Fridalen, blant annet to boliger for egen familie, amerikanskinspirerte bungalower i nyklassisistisk stil. De to bungalowene ved Fridalsveien dannet mønster for ytterligere 17 bygninger på Fridalshøyden.
  • Selvbyggerkolonien på Nymark ble realisert av Leif Grung i en femårs periode fram til 1929..
  • Jægers Minde haveby, komplett boligmiljø i funksjonalistisk stil, Ytre Sandviken ved Hegreneset, fra 1930. Bygget med utgangspunkt i hageby-bevegelsens prinsipper.[21]
  • Hegrenesveien 20, eksempel på funksjonalistisk trearkitektur.
  • «Langhaugen egne hjem». Mot slutten av 30-årene.
  • Bygård Fortunen, Fortunen 7, ved Tårnplass, fra 1938.

Arkivmateriale[rediger | rediger kilde]

Bergen Byarkiv oppbevarer tegningsarkivet etter Leif Grung. Arkivet inneholder hovedsakelig arkitekttegninger på bygninger han selv har tegnet, samt områdeplaner og kart med bygningenes plassering. Arkivet er ikke komplett, men de fleste prosjektene hans er representert. Det varierer mye hvor mange tegninger hvert prosjekt inneholder, fra én tegning til rundt 80 tegninger. Store prosjekter som selvbyggerkolonien på Nymark inneholder flest tegninger.

Arkivet inneholder også noen få brev i forbindelse med byggeprosjekter i perioden 1939-1945.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Leif Kuhnle Grung, Norsk biografisk leksikon ID Leif_Grung, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, oppført som Leif Kuhnle Grung, Norsk kunstnerleksikon ID Leif_Kuhnle_Grung, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b KulturNav, oppført som Leif Kuhnle Grung, KulturNav-ID c5466492-a82d-43bc-a051-bd976adfcd14, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no
  5. ^ https://nbl.snl.no/Leif_Grung
  6. ^ Nicholas Møllerhaug: «Det gode bungalowlivet i Fridalsveien 1», Bergensavisen 19. desember 2020
  7. ^ https://nbl.snl.no/Leif_Grung
  8. ^ https://www.idunn.no/kk/2017/01-02/bokanmeldelse
  9. ^ Knut Hoem: «Landssviker eller hjemmefrontens mann?», NRK 1. april 2016
  10. ^ «I løpet av nokre få veker ser han korleis heile verda rasar saman. Ingen trur han. Han blir desperat. Det endar med at han tek livet av seg nokre få hundre meter frå der han bur i Tveiterås Hageby.», fra artikkelen «Visjonar for eit betre liv», Aftenposten, kulturdelen, side 14, 11. mars 2012
  11. ^ Hoem, Knut (1. april 2016). «Landssviker eller hjemmefrontens mann?». NRK. 
  12. ^ Søbye, Espen (10. juni 2016). «Romantisk perspektiv på funksjonalistisk arkitekt». Morgenbladet. 
  13. ^ Nicholas Møllerhaug: «Det gode bungalowlivet i Fridalsveien 1», Bergensavisen 19. desember 2020
  14. ^ a b «Eit spørsmål om ære». Dag og Tid. 1. april 2016. s. 20. 
  15. ^ Knut Hoem: «Landssviker eller hjemmefrontens mann?», NRK 1. april 2016 "Arkitekten Anders Nortvedt og politimannen Holger Grundtvig er de virkelige slemme skurkene i boken, og Møllerhaug gjør på en overbevisende måte greie for at de begge hadde personlig interesse av å få Grung dømt for landssvik."
  16. ^ [1] Nicholas Møllerhaugs kronikk om Leif Grungs motstandere
  17. ^ [2] Foto av husene
  18. ^ https://www.grind.no/midthordland/bergen/egen-bolig-leif-grung
  19. ^ http://bergen.arkitekturnytt.no/2013/12/langhaugen-egne-hjem-langhaugen-egne.html
  20. ^ «Manhattan? I Haugesund?»
  21. ^ «Jægers Minde hageby». bergen.arkitekturnytt.no: Arkitekturvandring i Bergen. Besøkt 9. februar 2017. «Jægers Minde haveby ble bygget i 1930-årene på Jægermyren i Ytre Sandviken. Bak utbyggingen sto en av Bergens fremste funksjonalister, arkitekten Leif Grung. Han fikk oppført en serie villaer og tomannsboliger i et klart funksjonalistisk formspråk. De mest påkostede bygningen ble bygd med mur og betong, mens de øvrige delvis ble bygget i tre.» 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Møllerhaug, Nicholas: Stupet - Leif Grungs krig, Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016
  • Byggverk i Bergen. En vandring i byarkivets tegninger og foto. En publikasjon fra Bergen Byarkiv. Bergen 2013
  • Holager, H. og Torvanger, Å.M. (1982): biografi i NKL, bd. 1
  • Nordhagen, P.J.: «Leif Grungs funksjonalistiske villaer», i Arkitektur i Norge, 1993.
  • Pedersen, I.L. og Valen, T.H.: «Leif Grung. En funksjonalist i Bergen», i Arkitektur i Norge, 1993.
  • Leif Grung i Store norske leksikon
  • Leif Grung hos Kunsthistorie.com

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]