Hopp til innhold

Leif Grung

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Leif Grung
Født27. des. 1894[1][2][3]Rediger på Wikidata
Bergen
Død2. okt. 1945[1][2][3]Rediger på Wikidata (50 år)
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
Utdannet vedKungliga Tekniska högskolan
EktefelleGrace Grung (1920–)[4]
BarnGeir Grung
NasjonalitetNorge
Leif Grung på Commons

Leif Kuhnle Grung (1894–1945) var en norsk arkitekt utdannet i Stockholm. Han etablerte egen praksis i Bergen i 1923 med stor produksjon og han var frontfigur funksjonalismen.

Grung var en allsidig arkitekt og ble blant annet inspirert av Bauhaus og Frank Lloyd Wright. Han var involvert i selvbyggerbevegelsen og for utbygging av kommunikasjonene og utbyggingen av veinettet rundt Bergen. Under andre verdenskrig tok han oppdrag for den tyske okkupasjonsmakten.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]
Villa Lau-Eide, Funksjonalisme. Fjellveien 126, Bergen.
Foto: Frode Inge Helland
Blaauwgården, C. Sundts gate 1, Bergen. Opprinnelig kontor- og lagerbygg. I dag er også delen mot Vågen innredet til kontorer.
Foto: Frode Inge Helland
Kalmarhuset, Funksjonalisme. Jon Smørs gate 11, Bergen.
Foto: Frode Inge Helland
Bygård Fortunen ved Tårnplass (1938).

Leif Grung ble født 27. desember 1894 i Bergen. Foreldrene var Georg Grung og Anna Sofie Kuhnle.[5] Grung ønsket egentlig å bli billedkunstner, og studerte grafikk og malerkunst i Kristiania 1912-1914. Deretter studerte han arkitektur ved Tekniska Högskolen i Stockholm, trolig som et kompromiss med familien. Den nyskapende Gunnar Asplund var læremester for Grung og Johan Lindstrøm som også studerte der. Han ble kjæreste med sopranen Hjørdis Grace Lehmann (1895–1988), og avstandsforholdet førte til en omfattende brevveksling mellom Bergen og Stockholm i tre år, der Grungs daglige brev til Hjørdis dokumenterer hans studentliv.[6]

Etter en studiereise i Italia og praksis som arkitektassistent i Sverige etablerte han egen praksis i Bergen i 1923. Han giftet seg med Hjørdis og fikk sønnen Geir med henne.[5] Sønnen Geir Grung er også arkitekt.

Leif Grung tok sitt eget liv 2. oktober 1945 på Paradis sør for Bergen sentrum.[7]

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) ble nazifisert og omdøpt til Norges Arkitektforbund (NAF) i 1941, og de fleste tillitsvalgte og medlemmer meldte seg da ut. Grung ble værende i forbundet og tok arbeid for okkupasjonsmakten, noe som innebar gransking og disiplinærstraff i etterkrigstiden.[8] I 1941–1942 hadde han tatt oppdrag for den tyske Kriegsmarine på Laksevåg, og tegnet nybygg til ubåtbyen rundt bunkeren Bruno i 1941. Han skulle få 50 000 kroner for å tegne 19 rekreasjonsboliger for hjemvendte, tyske marinesoldater, samt et anlegg for brannslokking. Selv hevdet han at han saboterte oppdraget sitt og at han samtidig hjalp motstandsfolk med å komme seg til Storbritannia fra sin hytte på Radøy.[9]

I rettsoppgjøret etter krigen ble Grung suspendert fra Norske Arkitekters Landsforbund/Bergen Arkitektforening og stod i fare for å bli utestengt fra foreningen for en periode på inntil 3 år. Anklagene kan ha medvirket til at han tok sitt eget liv.[10][11][12]

Selv sa han at han hadde hatt kontakt med britiske agenter, drevet sabotasje og spionert på viktig militær infrastruktur på Laksevåg. Ingen kunne bekrefte dette fordi begge[hvem?] døde i tysk fangenskap. Grung hadde vært savnet fra hjemmet sitt på Paradis i flere dager, da Fana Røde Kors fant ham død ved foten av stupet over Myravatnet, nær hans ufullendte Tveiterås hageby. I en konvolutt i kofferten som lå tilbake på toppen av stupet, lå avskjedsbrevet der Grung forklarte at han tok livet sitt på grunn av anklagene om landssvik.[13]

Forfatteren Nicholas Møllerhaug mener Grungs sak ble behandlet langt strengere enn andre arkitekter i Bergen, fordi Grung hadde skapt mye motstand og misunnelse.[14] Arkitekten Anders Nortvedt og politimannen Holger Grundtvig hadde motiv for å få Grung dømt for landssvik ifølge Møllerhaugs bok.[9]

Virke

[rediger | rediger kilde]

På slutten av 1920-årene ble han den ledende arkitekten innenfor funksjonalismen i Bergen. Han møtte i denne rollen motstand, blant annet fra kolleger som Anders Nortvedt, Ole Landmark og Fredrik Konow-Lund.[15] Blant hans kontroversielle forslag var å rive Bryggen og Marken, og erstatte den gamle trebebyggelsen med betongfunkis.[14] Han var en respektert og populær arkitekt. Etter hvert ble han den mest produktive av arkitektene i 1930-årenes Bergen. Han var eksperimenterende og hadde med nye ideer om det han mente var mer effektive bygningsmetoder. Grung var forkjemper for modernistisk stil i internasjonal arkitektur, med blant annet flate tak og store utsiktsvinduer. I flere foredrag og artikler argumenterte Grung mot den såkalte Bergensskolen, arkitekter inspirert av eldre vestlandsarkitektur. Samtidig brukte han noe av de samme trekkene som Bergensskolen i enkelte av sine bygg, blant annet i flere villaer med bratte tak og smårutete vinduer.[trenger referanse]

Fra tidlig i karrieren var Grung engasjert i sosial boligbygging og arbeidet med å skaffe egne boliger til de husløse etter bybrannen i 1916. På Nymark, i Årstad bydel, utarbeidet han en bebyggelsesplan og tegnet om lag 180 boliger, hovedsakelig rekkehus, men også noen små eneboliger og tomannsboliger. Boligene ble overtatt av eierne i halvferdig stand. Anlegget, som stod ferdig i 1929, var inspirert av nye bolig- og planleggingsideer fra Tyskland og England.[trenger referanse]

I 1926 hadde Grung vært i Amerika og kom hjem med nye ideer. I Fridalsveien 1 og 3 bygde han to hus inspirert av amerikanske bungalower.[16] Selv bosatte han seg i nr 1 med familien sin.[17]

I 1920- og 1930-årene ble Fridalen bygd ut med boliger, forretninger og enkelte offentlige bygninger. I tillegg til sitt eget hus tegnet Grung flere boliger i området, blant annet for Langhaugen Egne Hjem, med hus i «italiensk stil» langs Birkeveien, Jomfrustien og Konvallveien. Grung var en svoren tilhenger av privatbilismen, og planla alle husene med tilhørende garasje; men dette ble droppet for husene nederst i Jomfrustien. Husene lenger oppe som først ble bygd mot slutten av 1930-årene, fikk derimot egne garasjeanlegg.[18]

Grung medvirket til utivkling av Jægers Minde i Ytre Sandviken, både med bebyggelsesplan og tegning av rundt 80 boliger, de fleste villaer i funksjonalistisk stil. Han bidro til utforming av Tveiterås, tidligere Tveiterås gård. Her tegnet han for det meste villaer for de mer bemidlede, men også et par mindre eneboliger og tomannsboliger.[trenger referanse]

Han ønsket å bidra til utforming og utvikling av Haugesund. I intervju med Haugesunds Avis den 24. mars 1937 hevdet han at Haugesund trengte en «typisk city med høy og monumental bebyggelse». Han så for seg Haugesund som et hypermoderne arkitektonisk eksperiment, der man ikke trengte å ta hensyn til «det tradisjonelle tøyset som Tyskerbryggen [sic] og alt det derre vi i Bergen ligger og trekker med».[19]

I 1949 fikk han Houens fonds diplom post mortem, for Blaauwgården.

Arbeider

[rediger | rediger kilde]

Grung har blant annet tegnet Kalmarhuset og Blaauwgården i Bergen. Han har tegnet flere villaer i Tveiterås-området og i Fjellveien/Starefossen-området. Han har tegnet eneboliger på Jægers minde, Årstad, Langhaugen. Grung tegnet flere industri- og lagerbygg i sin karriere blant annet Statens kornsilo ved Vaksdal Mølle.[trenger referanse]

  • Olav Kyrres gate 9, Bergen, oppført i 1926 for Mowinckels rederi. Dette var det første bygget i Bergen med bærende konstruksjoner av armert betong.[20]
  • Statens kornsilo ved Vaksdal Mølle, fra begynnelsen av 1930-årene.
  • Blaauwgården, C. Sundts gate 1, Bergen, 1936.
  • Kalmarhuset ble bygd for forsikringsselskapet Æolus i 1936.
  • Boligområder Fridalen, blant annet to boliger for egen familie, amerikanskinspirerte bungalower i nyklassisistisk stil. De to bungalowene ved Fridalsveien dannet mønster for ytterligere 17 bygninger på Fridalshøyden.
  • Selvbyggerkolonien på Nymark ble realisert av Leif Grung i en femårs periode fram til 1929..
  • Jægers Minde haveby, komplett boligmiljø i funksjonalistisk stil, Ytre Sandviken ved Hegreneset, fra 1930. Bygget med utgangspunkt i hageby-bevegelsens prinsipper.[21]
  • Hegrenesveien 20, eksempel på funksjonalistisk trearkitektur.
  • «Langhaugen egne hjem». Mot slutten av 1930-årene.
  • Bygård Fortunen, Fortunen 7, ved Tårnplass, fra 1938.

Arkivmateriale

[rediger | rediger kilde]

Bergen byarkiv oppbevarer tegningsarkivet etter Leif Grung. Arkivet inneholder hovedsakelig arkitekttegninger på bygninger han selv har tegnet, samt områdeplaner og kart med bygningenes plassering. Arkivet er ikke komplett, men de fleste prosjektene hans er representert. Det varierer mye hvor mange tegninger hvert prosjekt inneholder, fra én tegning til rundt 80 tegninger. Store prosjekter som selvbyggerkolonien på Nymark inneholder flest tegninger.[trenger referanse]

Arkivet inneholder noen få brev i forbindelse med byggeprosjekter i perioden 1939–1945.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Norsk biografisk leksikon, oppført som Leif Kuhnle Grung, Norsk biografisk leksikon ID Leif_Grung, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Norsk kunstnerleksikon, oppført som Leif Kuhnle Grung, Norsk kunstnerleksikon ID Leif_Kuhnle_Grung, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 KulturNav, oppført som Leif Kuhnle Grung, KulturNav-ID c5466492-a82d-43bc-a051-bd976adfcd14, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  5. 1 2 Indahl, Trond (12. august 2025). «Leif Grung». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 20. september 2025.
  6. ↑ Nicholas Møllerhaug: «Det gode bungalowlivet i Fridalsveien 1», Bergensavisen 19. desember 2020
  7. ↑ Nicholas Møllerhaug (26. mai 2016). «Norsk arkitekturhistorie må omskrivast». www.aftenposten.no. Besøkt 20. september 2025.
  8. ↑ Lexau, Siri Skjold (2017). «Ulf Grønvold: Arkitekt Lars Backer og hans tid. Starten på funksjonalismen i Norge / Nicholas Møllerhaug: Stupet. Leif Grungs krig». Kunst og Kultur. 01-02 (på norsk). 100. ISSN 1504-3029. doi:10.18261/i. Besøkt 20. september 2025.
  9. 1 2 Hoem, Knut (1. april 2016). «Anmeldelse av Stupet. Leif Grungs krig av Nicholas Møllerhaug». NRK. Besøkt 20. september 2025.
  10. ↑ «I løpet av nokre få veker ser han korleis heile verda rasar saman. Ingen trur han. Han blir desperat. Det endar med at han tek livet av seg nokre få hundre meter frå der han bur i Tveiterås Hageby.», fra artikkelen «Visjonar for eit betre liv», Aftenposten, kulturdelen, side 14, 11. mars 2012
  11. ↑ Hoem, Knut (1. april 2016). «Landssviker eller hjemmefrontens mann?». NRK.
  12. ↑ Søbye, Espen (10. juni 2016). «Romantisk perspektiv på funksjonalistisk arkitekt». Morgenbladet.
  13. ↑ Nicholas Møllerhaug: «Det gode bungalowlivet i Fridalsveien 1», Bergensavisen 19. desember 2020
  14. 1 2 «Eit spørsmål om ære». Dag og Tid. 1. april 2016. s. 20.
  15. ↑ Møllerhaug, Nicholas H. (23. mars 2016). «Leif Grungs krig - anno 2016». www.bt.no. Besøkt 20. september 2025.
  16. ↑ «Fridalsveien 1» (på norsk). Besøkt 20. september 2025.
  17. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. november 2021. Besøkt 8. november 2021.
  18. ↑ «Langhaugen egne hjem». Arkitekturvandring i Bergen. Besøkt 20. september 2025.
  19. ↑ «Manhattan? I Haugesund?». Haugesunds avis. 23. mars 2016. s. 73. Besøkt 20. september 2025.
  20. ↑ «Mowinckels rederi | Kringom». kringom.no. Besøkt 20. september 2025.
  21. ↑ «Jægers Minde hageby». bergen.arkitekturnytt.no: Arkitekturvandring i Bergen. Besøkt 9. februar 2017. «Jægers Minde haveby ble bygget i 1930-årene på Jægermyren i Ytre Sandviken. Bak utbyggingen sto en av Bergens fremste funksjonalister, arkitekten Leif Grung. Han fikk oppført en serie villaer og tomannsboliger i et klart funksjonalistisk formspråk. De mest påkostede bygningen ble bygd med mur og betong, mens de øvrige delvis ble bygget i tre.»

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Møllerhaug, Nicholas: Stupet – Leif Grungs krig, Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016
  • Byggverk i Bergen. En vandring i byarkivets tegninger og foto. En publikasjon fra Bergen Byarkiv. Bergen 2013
  • Holager, H. og Torvanger, Å.M. (1982): biografi i NKL, bd. 1
  • Nordhagen, P.J.: «Leif Grungs funksjonalistiske villaer», i Arkitektur i Norge, 1993.
  • Pedersen, I.L. og Valen, T.H.: «Leif Grung. En funksjonalist i Bergen», i Arkitektur i Norge, 1993.
  • Leif Grung hos Kunsthistorie.com Arkivert 27. september 2013 hos Wayback Machine.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Leif_Grung&oldid=25823076»