David Sandved

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Se David Aasen Sandved for kunsthistorikeren
David Sandved
Født 17. september 1912
Sandnes
Død 8. mars 2001 (88 år)
Haugesund
Ektefelle 1938–1947 Sonja Haugan[1]
1948– Marit (f. Furulund) Sandved[1]
Foreldre Far Søren Sandved (1884–1946) og mor Berta Mouland (1885–1966)[1]
Utdannet ved Norges tekniske høgskole
Utdannelse Siv.ark. NTH
Yrke Arkitekt
Nasjonalitet Norge
Stilling Arkitekt

Oscars gate 19 i Oslo, tegnet av arkitektene Frost & Sandved og oppført 1939
Krematoriet ved Vår Frelsers kapell, planlagt 1955, utført 1968.
Haugesund folkebibliotek (1965-1967).
Haugesund folkebiblioteks y-formede pilarer.
Maskinhallene ved de maritime høgskoler, Maskinistskolen (1966).
Haraldsvang skole med betongrelieff med motiv av en aristotelisk naturens trinnstige med mineral-, plante-, dyre- og menneskeriket, eller fagområdene geologi, botanikk, zoologi og filosofi (1967).
Enebolig i Kong Sulkes gate 1, Haugesund
Haugesund Billedgalleri (1978), eksteriør med vindehus, kjetting og brønn som takavvanningssystem.
Soria Moria Steinerbarnehage var det siste bygget Sandved tegnet før han døde.
David Sandveds grav på Christine Elisabeth Gravlund i Haugesund. Minnestenen er formgitt av ham selv og hugget av billedkunstner Ivar Rudi.[2]

David Sandved (født 17. september 1912 i Sandnes, død 8. mars 2001 i Haugesund) var en norsk arkitekt. Han drev eget arkitektkontor i Haugesund gjennom størstedelen av sin yrkeskarriere.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Sandved ble opptatt ved Norges tekniske høgskole (NTH) i 1933.[1] Han var meget begavet i tegning og maling og to år ut i utdanningen ble 9 av hans akttegninger og to akvareller innkjøpt til høyskolens samlinger. Professor Harald Krohg Stabell kjøpte selv også en akvarell. Det avsluttende eksamensarbeidet fra 1937 var en funksjonalistisk bygning preget av en åpen sokkeletasje og kurvet toppetasje med lysreklame «Konserthuset - I aften dirigerer Dobrowen verker av Fartein Valen».

I 1938 ble Sandved sammen med Jonas Hidle premiert for sitt forslag til den norske paviljongen til verdensutstillingen i New York, «Building The World of Tomorrow», 1939-1940. Bidraget hadde mottoet «Tail» og arkitektonisk var utkastet ifølge juryen «tiltalende med en god gruppering og en vellykket materialbehandling».[3] Mellom 1938-1940 arbeidet Sandved sammen med arkitekt Th. Frost i Oslo og fikk oppført Apotekerbygningen i Oscars gate 19 i 1939. Forretningsgården er oppført på Byantikvarens gule liste og reguleret til spesialområde bevaring.

Under annen verdenskrig arbeidet han for den allierte etterretningsorganisasjonen XU. Sandved var assistent hos arkitekt Egeberg i Oslo fram til 1943. Resten av krigen ernærte han seg av pianospill og rosemaling.

I 1948 flyttet Sandved til Haugesund for å arbeide som arkitekt for Haugesund Mekaniske Verksted. Mellom 1948-1949 tegner han ombygningen av to amerikanske ubåtjagere til passasjerskipene MS «Sognefjord» og MS «Sunnfjord». På oppdrag for AS Stord tegnet han interiørene på MS «Jylland» i 1949. Sandved tegnet også en rekke skipsinteriører for skipsreder Christian Haalands nye linjebåter i Concordia Line.

Sandved etablerte eget kontor under navnet arkitektfirma david sandved arkitekter m.n.a.l.. Firmaet fikk etter hvert mange ansatte og tegnet en rekke boliger, forretningsbygg og offentlige bygg i Haugesund og på Stord, bla. Haugesund folkebibliotek fra 19651967, Haugesund Billedgalleri fra 1978 og blokkene på Presthaug og i Ramsdalen, samt en rekke eneboliger i Haugesund.

Sandveds arkitektur utviklet med årene fra funksjonalisme til en form for kritisk regionalisme og goetheanistisk arkitektur.

David Sandved trakk seg tilbake på 1980-tallet og arkitektfirma david sandved arkitekter m.n.a.l. skiftet navn til Sandved og Wathne A/S. Arkitekt Einar Wathne ble uteksaminert fra NTH i 1966 og var ansatt hos Sandved frem til 1981, da han selv overtok firmaet. Wathne fikk utført en rekke større oppdrag, som utvidelsen av Haugesund folkebibliotek, Havnaberg Eldresenter (Haugesund), Karmøy Rådhus (Kopervik) og Sørfjordsenteret (Odda). Sandved og Wathne A/S ble drevet som firma frem til 2004.

Bygg[rediger | rediger kilde]

Bolighus[rediger | rediger kilde]

  • Enebolig for disponent Johs. Vestre, Karmsundsgaten 93B, Haugesund (1951)
  • Enebolig for doktor Simonsen, Oscarsgate 21, Haugesund (1957).
  • Enebolig for Thomas Fjeld, Gardvegen 2, Haugesund (1957).
  • Enebolig for Toftøy-Andersen, Rogalandgata 148, Haugesund (1958).
  • Enebolig for advokat Arne Lothe, Asalvikvegen 17, Haugesund (1961).
  • Enebolig, Sigvat Skaldsveg 4, Haugesund (1962).
  • Enebolig for skipsreder Sigve Rasmussen, Salhusveien 15, Haugesund (1959).
  • Enebolig, Kong Sulkes gate 1, Haugesund.
  • Enebolig, Norrønagata 26, Haugesund.
  • Enebolig for doktor Magne Grimstvedt, Vestevegen 41, Haugesund (1968).[4]
  • Enebolig for Halvor Urrang, Vestevegen 43
  • Presthaugblokkene (Haubo), Presthaugvegen 1-4, Haugesund (1970).
  • Ramsdalsblokkene, Haakonsvegen 65, 69, 71, 73 og Solvangveien 45 (1971)

Industribygg[rediger | rediger kilde]

  • Johs. Vestre Mekanisk Industri AS, fabrikk- og administrasjonsbygg, Orshaugen 16, Haugesund (1959)
  • Haugesund Mekaniske Verksted AS, administrasjonsbygget, Jens Risøens gate 72, Haugesund (1964)
  • Johs. Vestre Mekanisk Industri AS, fabrikk- og administrasjonsbygg, Varden 25, Haugesund (1969)

Offentlige bygg[rediger | rediger kilde]

  • Utvidelse av Hauge skole, Haugevegen 31, Haugesund (1953).[5]
  • Tilbygg mot øst og nytt interiør (livssynsnøytralt) til Vår Frelsers kapell (ark. Einar Halleland, 1910-11) ved Vår Frelsers gravlund, Salhusvegen 136, Haugesund (1955). Krematoriet og kontorlokalene mot vest ble utført i 1968.
  • Haugesund maritime/tekniske videregående skole (Karmsund videregående skole), Maskinistskolen, Salhusveien 68, Haugesund (1966).
  • Haugesund maritime/tekniske videregående skole (Karmsund videregående skole), Haugesund kokke- og stuertskole, Salhusveien 68, Haugesund (1968)
  • Haugesund folkebibliotek, Kirkegata 151, Haugesund (1967).
  • Haraldshallen (idretts- og svømmehall), Hanne Hauglands veg 10, Haugesund (1969).
  • Haraldsvang skole, Hanne Hauglands veg 9, Haugesund (1967).[6]
  • Saltveit skole, Tittelsnesvegen 332, Haugesund.
  • Haugesund Lillebo avdeling for psykisk utviklingshemmede barn, Floraveien 15, Haugesund (1974).
  • Haugesund Billedgalleri, Erling Skjalgsonsgate 4, Haugesund (1977–1978).
  • Utvidelse av Solvang skole, Hervikvegen 14, Haugesund (1978/79).[7]
  • Turnhallen, Hanne Hauglands veg 8, Haugesund.
  • Gymnastikk- og scenebygg for Steinerskolen i Haugesund, Skjoldavegen 175, Haugesund.
  • Soria Moria Steinerbarnehage, Skjoldavegen 173, Haugesund.

Forretningsbygg[rediger | rediger kilde]

  • Svellandbygget, Haraldsgaten 140, Haugesund (1965).
  • Krohn Brekkegården, Haraldsgaten 132, Haugesund (1966).
  • Møbelfirma Simon Eileraas A/S, Haraldsgata 114, Haugesund (1966).
  • Sjøhuset (Kyvik), Møllerveien 22, Haugesund (1965–1971).
  • Victoriahjørnet (Rederiet Christian Haaland), Haraldsgaten 139, Haugesund (1977).
  • Bokhandel Nils Sundt, Haraldsgaten 159, Haugesund (1978).
  • Haugesund Sparebank, Haraldsgaten 115, Haugesund.

Utsmykningsoppgaver[rediger | rediger kilde]

  • Bokomslag for Sig. Eriksen, «Se Haugesund og distriktene - Rute og hotellbok», 1950
  • «Norges motiv», Europaplassen (Place de l'Europe) ved Europatårnet (Tour de l'Europe) i Mulhouse, Frankrike, stenmosaikk av 7 ulike typer marmor. Motivet viser fire sammenflettede fugler som i nebbet holder symboler for korn, fisk, skog og elektrisitet (1964).
  • Dekorerte smykkeskrin for Haugesund Mekaniske Verksteds dåpsgaver (diamantringer, smykker og armbånd) til de nye skipenes gudmødre.

Antropsof[rediger | rediger kilde]

I 1950-årene ble hans arkitektur påvirket av antroposofien og Rudolf Steiners tanker med vektlegging av samspill med naturen i arkitekturen, og at mennesket bør forsøke å etterleve naturlovene, og ikke undertrykke og unngå dem.
Bygningene skal ikke lages med rette vinkler, men mykes opp ved hjelp av en løs og ledig planløsning. Dette innebærer kraftige bærende konstruksjoner i vegger og tak. Også bygninger i støpt betong er et yndet materiale for antroposofisk arkitektur, og nær sagt hvilken som helst form kunne benyttes.

Sandved ble på 1950-tallet opptatt av biodynamisk landbruk og økologi. Boken «Den tause våren» av Rachel Carson (1962) bl.a. om bruk av DDT ble også en vekker. Sandved var kritisk til naturvitenskapens manglende evne til å forstå den levende naturen, noe som blant annet kom frem i et intervju med NRK i programserien Rett fra leveren i 1986.

Annet[rediger | rediger kilde]

Arkitekt Sandved var en kulturpersonlighet som deltok aktivt i den offentlige debatt med innlegg om alt fra bymiljø til språk. Han var også en av få som offentlig forsvarte Fartein Valen og hans atonale musikk i lokalpressen.

Fra 5. februar 1948 og frem til sin død var han gift med Marit (f. Furulund) Sandved (født 22. juli 1918, død 12. januar 2009).[2]

Sandved er Odd Nerdrums biologiske far.[8]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Møller, Trygve Juul (1957). Studentene fra 1932 – Biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1957. Bokkomiteen for studentene fra 1932. s. 324–325. 
  2. ^ a b Ole Oddenes (28. april 2005). «En bit av gravstøtten stjålet». Haugesunds avis. Arkivert fra originalen 2009-01-22. Besøkt 22. januar 2009. «Arkitekt David Sandveds grav […] Marit Sandved, enken etter den kjente arkitekten, […] hugget i rød granitt av Ivar Rudi,» 
  3. ^ Norges deltagelse i Verdensutstillingen i New York, Byggekunst 1938 nr. 5, s. 89–95
  4. ^ Jacobsen, Irene (10. februar 2017). «- Møbler bør minst vare i to generasjoner. Jeg blir helt stressa av alle som skifter stil og møbler hvert femte år.». bt.no. Arkivert fra originalen 2017-02-10. Besøkt 10. februar 2017. «Huset fra 1968 har alle de tidstypiske elementene på plass. Teak, Biritapet, fargede veggplater, store vinduer, eik, linoleum – og enkelte ting som er typisk Sandved – som for eksempel trapperekkverket i gangen. Han brukte samme sorten rekkverk på folkebiblioteket i byen.» 
  5. ^ «Hauge skole "på Haugå".». Haugesunds Dagblad. Arkivert fra originalen 2008-12-14. Besøkt 5. juni 2007.  «Skolens ulike byggetrinn ble i 1954 knyttet sammen med et "mellombygg" tegnet av arkitekt David Sandved som innholdt 12 klasserom.»
  6. ^ Hans A Dalen (8. november 2004). «Litt historikk:». Haugesund kommune. Arkivert fra originalen 2008-12-14. Besøkt 2. august 2007. «Arkitekt David Sandved var den som tegnet skolen. Det er samme mann som har bestemt utseende og form på de figurer som er støpt i betongveggene. Disse figurene finner vi igjen i skolefanen.» 
  7. ^ «BYGNINGER OG SKOLEOMRÅDE». Haugesund kommune. Arkivert fra originalen 2008-12-14. Besøkt 2. august 2007. «og i 1978/79 ble Nyeskolen bygget - tenkt som en to-parallellers barneskole. Arkitekt David Sandved ga skolebygningen en særpreget ytre arkitektur og en framtidstenkt, fleksibel planløsning innvendig.» 
  8. ^ Therese Sjøvoll. «Odd Nerdrum». Nors Biografisk Leksikon. 

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • David Sandved, Har vi bruk for en åndsvitenskap?, Innføring i antroposofi, eget forlag 1999
  • David Sandved, Bål ved veien, Viser til tekster av norske lyrikere, komponert og illustrert av David Sandved, Dreyer 1948
  • David Sandved, Boka om fargene, Veiledning om materialkunnskap og fargesammensetninger, Tanum 1946

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Søndenaa, Marit; Arkitekt David Sandved, studentoppgave, 1981

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]