Form følger funksjon
Form følger funksjon var en parole i arkitektur- og designteori i 1930-årene, og særlig i årene etter den andre verdenskrig, knyttet til funksjonalisme.
Historie[rediger | rediger kilde]
Parolen ble lansert av den amerikanske arkitekten Louis Sullivan i 1896 i artikkelen «The tall office building artistically considered».[1] Artikkelens formulering lyder «form ever follows function». Parolen tilskrives ofte, men feilaktig, til Sullivans landsmann Horatio Greenough, en amerikansk nyklassisistisk billedhugger med interesse i arkitektur, som mer enn 50 år tidligere kom med lignende tanker. I USA var slagordet i hyppig bruk fra 1930-årene, i Europa fra slutten av 1940-årene. Etter alt å dømme var det arkitekten Arne Korsmo, som gjorde parolen kjent her i landet.[2]
Teorien[rediger | rediger kilde]
Teorien bak parolen gikk ut på at det ikke fantes estetiske problemer i seg selv. Problemene eksisterte ifølge denne tankegangen kun som en del av funksjonelle problemer: designernes oppgave var å finne den angivelig iboende funksjonelle løsningen der det funksjonelle og det estetiske fantes i en slags preetablert harmoni, dvs. der form fulgte funksjon. Man mente at parolen sammenfattet naturens eget designprinsipp siden alle naturformer angivelig var bygd på dette prinsippet.
Designteorien[rediger | rediger kilde]
Designteorien, som parolen «form følger funksjon» var en slagkraftig sammenfatning av, førte bl.a. til radikal omveltning innen designpedagogikken, i det den avviste og forkastet den tradisjonelle tanken om pedagogisk verdi av forbilledlige, normative løsninger. Allerede i 1919 innførte den tyske designskolen Bauhaus denne anti-normative designpedagogikk, dog uten at selve slagordet da var kjent. Fra 1960-årene har parolen i stigende grad blitt kritisert, både som designdoktrine, som tolkning av funksjonalismen og som grunnlag for designpedagogikken. Eksplisitt avvisning av parolen stod sentralt i den ettermodernistiske funksjonalisme-kritikken som rehabiliterte forbildenes rolle i designprosessen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «The tall office building artistically considered»
- ^ Teigen, Karl. “Nye sølvarbeider.” Bonytt 1949: 81-85.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Egbert, Donald Drew. 1950. «The Idea of Organic Expression and American Architecture». In Evolutionary Thought in America, edited by S. Persons. New Haven: Yale University Press. (Idehistorisk analyse)
- Lambert, Susan. 1993. Form Follows Function? Design in the 20th Century. London: Victoria & Albert Museum. (Designhistorie)
- Michl, Jan. 1995. «Form follows WHAT?», 1995. (Historie, tolkning, og kritikk av parolen)
- Petroski, Henry, 1992. The Evolution of Useful Things: How Everyday Artifacts-From Forks and Pins to Paper Clips and Zippers-Came to be as They are. (amazon.com) Avvisning av form-følger-funksjon-ideen gjennom utallige historier om hvordan hverdagslige ting i virkelighet utviklet seg.
- Price, Bruce Deitrick. 2006. «Form follows function? Actually, no». (Kort, vittig polemikk mot parolen)
- Sullivan, Louis. 1896. «The tall office building artistically considered». (Parolens opprinnelsestekst)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Westphall, Dennis. 2009 (?) «Form Follows Function: Teaching the Interaction of Anatomy & Physiology». (Feiring av parolen i form av en kort sang)