Urea

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
3D modell av molekylet

Urea (urinstoff, karbamid) CON2H4 er en organisk forbindelse av stoffgruppen amider.

Organisk forbindelse[rediger | rediger kilde]

I dyr som lever på land dannes stoffet ved nedbrytning av proteiner, der aminogruppen gjøres om til urea for å hindre den i å danne den giftige forbindelsen ammoniakk (NH3). Enkelte fisk. voksne amfibier og alle pattedyr danner urea, og skiller det ut gjennom urinen før den når høye konsentrasjoner i blodet. Omdanningen av ammoniakk til urea skjer i leveren, og ureaen skilles ut av blodet i nyrene. Hos andre dyregrupper dannes andre nitrogenholdige forbindelser.[1]

De fleste dyr som lever i vann danner ammoniakk som lett diffunderer ut i vannet på grunn av den høye løsligheten.[2] Urea dannes hos en del virveldyr i saltvann og beholdes i blodet for å øke det osmotiske trykket siden havvann ellers er saltere enn dyrets kroppsvæsker. Dette gjelder bruskfisker, primitive beinfisker og det eneste amfibiet som lever over lengre perioder i brakk- og saltvann, frosken Fejervarya cancrivora.[3] Fugler og nålevende krypdyr danner i stedet urinsyre, som ikke er vannløselig.[4]

Industiell bruk[rediger | rediger kilde]

Stoffet brukes bl.a. som gjødsel og i hudkrem. Det kan utvinnes av urin og det var den første organiske forbindelsen som ble fremstilt kunstig i laboratoriet. Det skjedde ved oppvarming av en løsning med ammoniumcyanat (NH4CNO). I dag produseres urea i store mengder, ved direkte reaksjon mellom ammoniakk (NH3)og karbondioksid (CO2).

Hydro Polymers produserer urea som halvfabrikata og for sin egen produksjon av kunstgjødsel.

Om urea utsettes for høye temperaturer deles det opp i ammoniakk og karbondioksid. Urea brukes i AdBlue, hvor den brukes som en tilsettning til avgassene, via en dyse i eksosanlegget. Adblue består av vann og 32,5 % urea. Urealøsning er ikke brennbart.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Insects - Excretory Systems». Cronodon. Besøkt 27. september 2017. 
  2. ^ Østnes, J.E. & Bøhle, K. (2013). «Nitrogenholdige avfallsstoffer». Biologi 1. NDLA. Besøkt 27. september 2017. 
  3. ^ Gordon & al. (1961). «Osmotic Regulation in the Crab-Eating Frog (Rana cancrivora (PDF). Journal of Experimental Biology. 31: 659-678. Besøkt 27. september 2017. 
  4. ^ «Comparative Nitrogen Excretion». VetSci. 2010. Besøkt 27. september 2017. 
biokjemistubbDenne biokjemirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
kjemistubbDenne kjemirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.