Hopp til innhold

Frederik V av Danmark og Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Frederik V»)
Frederik V
Konge av Danmark-Norge
Født31. mars 1723[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Københavns slott (København)[5]
Død14. jan. 1766[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (42 år)
Christiansborg (København)[5]
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleLouise av Storbritannia (1743–)[6]
Juliane Marie av Danmark og Norge (1752–)[6]
FarChristian VI av Danmark og Norge
MorSophie Magdalene av Danmark og Norge
SøskenLouise av Danmark
BarnMed Louise:
Christian (1745-1747)
Sofia Magdalena av Danmark (1746-1813)
Vilhelmine Caroline (1747-1820)
Christian (1750-1808)
Louise (1750-1831)
Med Juliane Marie:
Frederik (1753-1805)
Uekte barn
Frederika Margaretha (1747-1802)
Frederika Katerina
Anna Maria
Sophia Charlotte
Ulrik Frederik
NasjonalitetKongeriket Danmark
GravlagtRoskilde domkirke
UtmerkelserSerafimerordenen (1752)
Elefantordenen (1723)
Dannebrogordenen
Regjeringstid1746–1766
ValgspråkVed forsigtighed og bestandighed.
Våpenskjold
Frederik V av Danmark og Norges våpenskjold
Frederik V av Danmark og Norge på Commons

Frederik V (født 31. mars 1723, død 14. januar 1766), av den oldenborgske slekt, var konge av Danmark-Norge 1746–1766. Frederik var sønn av Christian VI og Sophie Magdalene.

Barndom og oppvekst

[rediger | rediger kilde]

Første leveår

[rediger | rediger kilde]
Københavns slott kort før rivingen i 1731.

Prins Frederik ble født klokken 10 om kvelden 31. mars 1723 som den eneste sønnen til kronprins Christian av Danmark og Norge (senere kong Christian VI) og Sophie Magdalene av Brandenburg-Kulmbach.[7] Han var den siste danske prinsen som ble født på det gamle Københavns slott,[8] som stammer fra 1300-tallet og var utvidet og ombygd så mange ganger at murene begynte å gli og sprekke. Slottet ble revet i 1731 og erstattet med en ny moderne kongelig hovedresidens, det første Christiansborg slott, hvorfra Frederik senere kom til å regjere som konge. Den nyfødte prinsen ble oppkalt etter sin bestefar, kong Frederik IV, og ble døpt dagen etter fødselen i kronprinsessens sovegemakk av den kongelige konfessionarius Christen Lemvig.[9]

Som kronprinsens eneste sønn var han forutbestemt fra fødselen til å bli konge på et tidspunkt. En yngre søster døde kort tid etter fødselen i 1724, og hans eneste gjenlevende søster prinsesse Louise ble født tre år senere, i 1726. Den 12. oktober 1730 døde hans bestefar kong Frederik IV, og Frederiks far besteg tronen som kong Christian VI, mens han selv ble kronprins 7 år gammel.

Oppdragelse og utdannelse

[rediger | rediger kilde]
Prins Frederik som barn med Elefantordenen.

Kong Christian VI og dronning Sophie Magdalene var dypt hengivne til pietismen, en luthersk religiøs bevegelse som understreker behovet for personlig fromhet og individuelle religiøse følelser fremfor kunnskap om streng ortodoksi. Fredrik fikk derfor en strengt religiøs oppdragelse. Allerede 7 år gammel fikk han dermed sin egen hoffstat og fikk som hoffmester den tyske adelsmannen Georg Wilhelm von Söhlenthal.[10] Han var en ivrig tilhenger av den herrnhutiske brødremenighet og hans hjem var sentrum for de pietistiske kretser i København. Söhlenthal delte en dyp religiøs fromhet med Christian VI, og en tid var han kongens rådgiver i kirkelige spørsmål. Söhlenthal lykkes imidlertid ikke med å påvirke kronprinsens åndelige utvikling, da han var en altfor mild og svak karakter, og i 1738 ble han avskjediget fra stillingen som hoffmester.[11]

Kronprinsens utdannelse ble ganske mangelfull. I 1730 ga kongen riktignok den betydelige og dannede statsmannen Iver Rosenkrantz tilsyn med kronprins Frederiks utdannelse, men Rosenkrantz hadde imidlertid ingen innflytelse på selve undervisningen.[12] Rosenkrantz var tilhenger av tradisjonell luthersk ortodoksi og var kritisk til pietismen, som Christian VI ble mer og mer knyttet til, og kongen mistet tilliten til ham. Kronprinsens undervisning ble derfor fullstendig gjennomført i den tyske pietistiske ånd som rådde ved hoffet. I likhet med sine forfedre ved det da hovedsakelig tysktalende hoff i København snakket han kun det danske språket dårlig og snakket bedre tysk enn dansk hele livet.[13] Ikke desto mindre kalte moren hans iblant Frederik «der dänische Prinz» (den danske prinsen) fordi han innimellom snakket dansk.[14] Bortsett fra en viss interesse for myntsamling, hadde han bare beskjedne kulturelle og intellektuelle interesser.[15]

Frederik som kronprins i Hestgardens uniform.
Maleri: Andreas Møller (ca. 1740)

Prins Frederik viste seg allerede som barn å ha en helt annen personlighet enn sine strenge og dystre foreldre.[12] Han var blid, elskverdig og imøtekommende, og hadde en mildhet og vennlighet i sitt vesen.[12] Han likte, i motsetning til sine innelukkede foreldre, å omgås den bredere befolkningen.[16] Til tross for at Frederik vokste opp i et strengt pietistisk hjem, ble han ikke selv grepet av pietismen. Selv om religiøse følelser ikke var fremmede for ham, ble han en livsnyter som elsket fornøyelser, jakt, kvinner og vin.[12] Tiden gikk med til besøk på byens vertshus og bordeller, som med tiden tok så stort omfang at faren, den strengt fromme Christian VI, overveide å umyndiggjøre ham.[17] Kongens rådgivere gikk imidlertid imot det, da det juridisk sett ville være et brudd på Kongeloven (Lex Regia), det dansk-norske eneveldets grunnlov fra 1665.[18] Samtidig ville det selvsagt være et problem for kongehuset å innrømme at den fremtidige kongen ikke var i stand til å regjere.[17]

I 1730 ble den 11 år eldre mecklenburgske adelsmannen Adam Gottlob Moltke utnevnt til Frederiks kammerpasje.[19] Det ble senere av stor betydning for fremtiden til både kronprinsen og hans riker. Moltke hadde vært pasje hos Frederiks far før han blitt konge, och kongeparet stolte på at Moltke kunne lære kronprinsen å beherske seg. I 1743 ble Moltke forfremmet til kronprinsens hoffsjef.[20] Moltke gjorde imidlertid lite for å kontrollere kronprinsens utskeielser, men under oppveksten utviklet Frederik et nært og tillitsfullt forhold til Moltke, noe som ble av avgjørende betydning etter hans tronbestigning.

I 1740 ble han konfirmert og fikk fra da av plass i gehejmekonseillet. Under den svenske arvefølgekrisen i 1743, som fulgte etter at dronning Ulrika Eleonora av Sverige døde i 1741, da det var klart at ingen legitim arving til den svenske tronen kunne forventes, hadde kronprins Frederik i 1743 store utsikter til å bli valgt til arving til den svenske tronen. Bondestanden valgte ensidig kronprins Frederik, og i Dalarna satte allmuen til og med i gang et opprør, «Den store daldansen», for å håndheve hans valg. Men som et resultat av freden i Åbo i 1743, som avsluttet den russisk-svenske krigen, ble Adolf Fredrik av Slesvig-Holsten-Gottorp utnevnt til tronfølger i stedet for kronprins Fredrik under press fra den russiske keiserinne Elisabeth Petrovna.

Første ekteskap

[rediger | rediger kilde]
Kong Christian VI og dronning Sophie Magdalene omgitt av kronprins Frederik og kronprinsesse Louise, maleri av Marcus Tuscher fra ca. 1744. I bakgrunnen sommerresidensen Hirschholm slott.

I håp om at et ekteskap ville legge en demper på utskeielsene hans, ble planene for kronprinsens ekteskap fremskyndet.[18] I 1743 ble det inngått en avtale om dynastisk ekteskap mellom kronprins Frederik og prinsesse Louise av Storbritannia, datter av Storbritannias kong Georg II. På den tiden ønsket både Frankrike og Storbritannia å inngå en allianse med Danmark-Norge. Det protestantiske Storbritannia hadde fordelen av å kunne inngå en ekteskapsallianse, og den britiske regjeringen gikk inn for å arrangere et ekteskap mellom Louise og den dansk-norske tronarvingen.[21] Den danske regjeringen var for forslaget, mens Frederiks far, kong Christian VI, i utgangspunktet var motvillig. Men da han innså at en slik ekteskapsinngåelse ville føre til at Storbritannia ville støtte planene om å gjøre kronprins Frederik til svensk tronarving, ombestemte han seg.[22] Kronprinsen selv erklærte seg også villig til å gifte seg med Louise, etter at han hadde sett et portrett av henne og fått høre at hun hadde et svært tiltalende vesen.[21]

I løpet av året 1743 startet derfor ekteskapsforhandlingene, som ble avsluttet med suksess etter noen måneder den 14. september.[23] Frederik og Louise ble gift ved stedfortreder 10. november samme år i Hannover i en vigsel, hvor brudens bror, William, hertugen av Cumberland, var stedfortreder for brudgommen.[21][23] Louise reiste deretter til byen Altona i det daværende danske hertugdømmet Holstein, hvor hun ble tatt imot av brudgommen en uke etter bryllupet.[21] Louise og Frederik reiste deretter sammen til København, hvor deres festlige inntog i hovedstaden fant sted 11. desember til stor jubel fra befolkningen. Allerede samme dag fant «egentlige» vielsen sted, nå med brudgommen selv, i det nyoppførte Christiansborgs slottskirke.[8]

Louise gjorde seg raskt populær i det danske hoffet, og ble også møtt med stor entusiasme fra Københavns innbyggere på grunn av hennes naturlige og ukompliserte oppførsel.[18] Etter bryllupet bosatte de nygifte seg først på Charlottenborg slott ved Kongens Nytorv i det sentrale København. Charlottenborg ble raskt rammen om et livlig og omgjengelig hoff som skilte seg sterkt fra den stive og tunge etiketten som rådet ved kongen og dronningens hoff på Christiansborg slott.[23] Der bodde de, til de i 1745 kunne flytte inn i det ferdig ombygde Prinsens palé ved Frederiksholms Kanal.[24] Selv om ekteskapet var arrangert, var forholdet mellom ektefellene tilsynelatende godt, i alle fall de første årene av ekteskapet.[24] Selv om Frederik tilsynelatende følte stor respekt for henne og alltid behandlet henne med respekt, var han angivelig ikke forelsket i henne og fortsatte utskeielsene etter ekteskapet deres.[25] Men Frederik følte seg komfortabel med henne, og Louise lot som hun ikke la merke til utroskapen hans. Med dronningen fikk han fem barn, deriblant den senere Christian VII. Like mange barn fikk han med sin yndlingselskerinne, Madam Hansen, som en gang i året ble sendt på et diskret opphold på Fyn.[18].

Regjeringstid

[rediger | rediger kilde]

Tiltredelse til tronen

[rediger | rediger kilde]
Kong Frederik V hylles av Danmark og Norge. Kopi av Johann Friedrich Gerhard av et tapt maleri av Marcus Tuscher.

Den 6. august 1746 – dagen før sølvbryllupet sitt – døde kong Christian VI 46 år gammel på Hirschholm slott nord for København.[12] Ved farens død ble Frederik 23 år gammel konge av Danmark og Norge som den femte eneveldige monarken. Den nye kongen og dronningen ble salvet 4. september året etter i Frederiksborg slottskirke, den tradisjonelle kroningskirken for Danmark-Norges monarker under eneveldet, i byen Hillerød på øyen Sjælland nord for København.[26] Tronskiftet medførte en stor forandring i livet ved det danske hoffet, som nå ble langt mer festlig enn det hadde vært under Frederiks fromme foreldre. De store jernlenkene som tidligere hadde omringet Christiansborg og holdt folket på avstand forsvant.[18] Hofflivet fikk glansen tilbake, og slottets saler og salonger ble igjen rammen om ball og selskapelighet, hvor også borgerlige personer var invitert, deriblant Ludvig Holberg, som selv med sterke ord beskriver hvor godt han har det ved Frederiks hoff.[16]

Regjering

[rediger | rediger kilde]
Adam Gottlob Moltke, Danmark-Norges de facto regent under Frederik Vs regjeringstid.
Maleri: Carl Gustaf Pilo, Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot

Frederik var på denne tiden sterkt redusert av en utsvevende livsførsel. Da hanble konge, hadde alkoholforbruket hans utviklet seg slik at han neppe var i stand til å lede en regjering alene og var fullstendig henvist til å stole på sine rådgivere. Den reelle makten lå i hendene på kongens favoritt, Adam Gottlob Moltke, som kongen umiddelbart etter at han kom til tronen utnevnte til overhoffmarskalk. Til tross for, eller kanskje på grunn av, drukkenskapen og utskeielsene, nøt den livlige og livsglade kongen stor popularitet. Kanskje også fordi han i motsetning til Christian VI snakket dansk.

Utenrikspolitikk

[rediger | rediger kilde]

I perioden 1756–63 herjet sjuårskrigen i Europa. Frankrike, Østerrike, Russland og Sverige kjempet mot Storbritannia og Preussen. Danmark-Norge var nøytralt, men måtte de siste fem årene av krigen holde en stor hær på nøytralitetsvakt i Slesvig-Holstein. På grunn av de store utgiftene til nøytralitetsvakten ble det i 1762 innført en ekstraskatt som skapte sterk motstand i Norge. Motstanden toppet seg med Strilekrigen i Bergen 1765.

Innenrikspolitikk

[rediger | rediger kilde]
Seminarium Fredericianum i Bergen fikk sitt navn til ære for Frederik V, som i januar 1750 approberte planene.

Frederik Vs regjeringsperiode var preget av fremgang for handelen og den spirende industrien. Kruttverket og kanonstøperiet i Frederiksværk, som ble oppført av Johan Frederik Classen, var den første store danske industrivirksomheten. Kravene om jordreformer ble ikke imøtekommet av Moltke, og bøndene merket ikke noe til den økonomiske fremgangen. I samme periode ble også Det Kongelige Opfostringshus, Frederiks hospital og Kunstakademiet opprettet i København. Kongen lot oppføre bydelen Frederiksstaden med Amalienborg som knutepunkt. De fire Amalienborgpaléene sto ferdige i 1760 og Salys rytterstatue av Frederik V sto ferdig i 1771, fem år etter kongens død. På ryttermonumentet ble Frederik V hyllet for at «lærde Skoler stiftedes i Bergen og Trondhjem». Kongen bodde ikke selv i Frederikstaden, men han forærte tomter med god beliggenhet til betydningsfulle borgere, mot at de oppførte et palé på tomten.

Kunst og vitenskap

[rediger | rediger kilde]

Kunst og vitenskap fikk gode betingelser under Frederik V. Forbudet mot offentlig underholdning ble opphevet og offentlige teaterforestillinger, som var forbudt under faren hans, ble igjen tillatt.

Andre ekteskap

[rediger | rediger kilde]
Juliane Marie som enkedronning med et portrett av sin eneste sønn Arveprins Frederik.
Maleri: Johann Georg Ziesenis, Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot

I 1751 ble dronning Louise alvorlig syk av en magesykdom med klemt navlebrokk og døde brått den 19. desember 1751 på Christiansborg slott. Da hun døde, var hun gravid med sitt sjette barn, som også døde.

Moltkes datter av 1. ekteskap med Christiana Friderica von Brüggemann, komtesse Catharine Sophie Wilhelmine Moltke av Bregentved (Stege 1737-1806 København), «1751 (19. dec.) hofdame hos prinsesse Louise, [ble] 1752 af Frederik V udset til dennes hustru, hvilket blev forhindret af faderen, der straks lod hende forlove m. lensgreve Wedell» (altså Hannibal lensgreve Wedell til grevskapet Wedellsborg av slekten Wedel)[27]. Kong Frederik giftet seg året etter Louises død med Juliane Marie av Braunschweig-Wolfenbüttel. Vielsen fant sted i Frederiksborg slottskirke. Paret fikk kun én sønn, Frederik, far til den senere kong Christian VIII.

Siste år og død

[rediger | rediger kilde]

Med årene kom kongens levesett til å gå utover helsen, spesielt siden han ikke var for robust til å begynne med.[28] Frederik V døde sterkt preget av sitt alkoholiserte liv bare 42 år gammel som følge av ødem 14. januar 1766 på Christiansborg slott etter nesten 20 års regjeringstid.[8][29] Etter en castrum doloris i Christiansborg slottskirke ble han gravlagt i Roskilde domkirke.[30] Han ble etterfulgt av sin sønn Christian VII.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Frederick V, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Frederick-V-king-of-Denmark-and-Norway, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Dansk biografisk leksikon, oppført som Frederik 5., Dansk Biografisk Leksikon-ID Frederik_5.[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b The Peerage, oppført som Frederik V Oldenburg, King of Denmark, The Peerage person ID p10100.htm#i100991, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, oppført som Frederik Of Denmark-Norway, Find a Grave-ID 9443590, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Dansk Biografisk Leksikon, 2. utgave[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b The Peerage person ID p10100.htm#i100991, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Kongelige i kirkebøgerne». historie-online.dk (på dansk). Dansk Historisk Fællesråd. Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 18. februar 2013. 
  8. ^ a b c Andrup 1935, s. 251.
  9. ^ Hindø, Lone; Boelskifte, Else (2007). Kongelig Dåb. Fjorten generationer ved Rosenborg-døbefonten (på dansk). Forlaget Hovedland. s. 33-34. ISBN 978-87-7070-014-6. 
  10. ^ Holm 1891, s. 305.
  11. ^ Bobé, Louis (1903). «v. Søhlenthal, Georg Wilhelm». I Bricka, Carl Frederik. Dansk Biografisk Lexikon, tillige omfattende Norge for Tidsrummet 1537-1814. XII. (1. utg.). København: Gyldendal. s. 42. 
  12. ^ a b c d e Holm 1891, s. 306.
  13. ^ Klose 1961, s. 582.
  14. ^ Feldbæk 1990, s. 123.
  15. ^ Johannessen 2001.
  16. ^ a b Krabbe 1919, s. 833.
  17. ^ a b Scocozza 1997, s. 156.
  18. ^ a b c d e Bech & Eller 1980.
  19. ^ Jespersen et al. 2010, s. 39.
  20. ^ Feldbæk 1990, s. 217.
  21. ^ a b c d Holm, Edvard. Louise i Carl Frederik Bricka, Dansk biografisk Lexikon (1. utgave, 1896), s. 399
  22. ^ Bregnsbo, Michael (2004). «Danish Absolutism and Queenship: Louisa, Caroline Matilda, and Juliana Maria». I Clarissa Campbell Orr. Queenship in Europe 1660-1815: The Role of the Consort (på engelsk). Cambridge University Press. s. 347. ISBN 0-521-81422-7. 
  23. ^ a b c Jørgensen, Harald (1938). «Louise» (PDF). I Engelstoft, Povl; Dahl, Svend. Dansk Biografisk Leksikon (på dansk). 14 (2. utg.). København: J.H. Schultz Forlag. s. 490. 
  24. ^ a b Bech, Claus (1981). «Louise (1724-1751, dronning)». Dansk Biografisk Leksikon (på dansk). 9 (3. utg.). København: Gyldendal. ISBN 8700055514. 
  25. ^ Holm 1891, s. 308.
  26. ^ Monrad Møller, Anders (2012). «Frederik V.s & dronning Louises salving». Enevældens kroninger. Syv salvinger - ceremoniellet, teksterne og musikken (på dansk). København: Forlaget Falcon. s. 104-27. ISBN 978-87-88802-29-0. 
  27. ^ ifølge Danmarks Adels Aarbog av 1991-93, stamtavlen «Moltke», s. 711)
  28. ^ Andrup 1935, s. 254.
  29. ^ Holm 1891, s. 309.
  30. ^ «Frederik 5. : Dansk konge 1746-66». gravsted.dk (på dansk). Besøkt 25. april 2022. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Konge av
Danmark-Norge
1746–1766 		Etterfølger

Stamtavle

[rediger | rediger kilde]
Frederik V av Danmark og Norge – stamtavle i tre generasjoner
Frederik V av Danmark og Norge Far:
Christian VI 		Farfar:
Fredrik IV 		Farfars far:
Christian V
Farfars mor:
Charlotte Amalie av Danmark og Norge
Farmor:
Louise av Mecklenburg-Güstrow 		Farmors far:
Gustav Adolf av Mecklenburg-Güstrow
Farmors mor:
Magdalena Sibylla av Slesvig-Holsten-Gottorp
Mor:
Sophie Magdalene 		Morfar:
Christian Heinrich av Brandenburg-Kulmbach 		Morfars far:
Georges-Albert av Hohenzollern
Morfars mor:
Marie-Elisabeth av Oldenburg
Mormor:
Sofie Christiane av Wolfstein 		Mormors far:
Albert-Frederic av Wolfstein
Mormors mor:
Sophie Luise av Castell-Remlingen
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Frederik_V_av_Danmark_og_Norge&oldid=24608002»