Elisabeth av Russland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Elisabeth av Russland
Elizabeth of Russia by V.Eriksen.jpg
Født29. des. 1709[1][2]Rediger på Wikidata
KolomenskojeRediger på Wikidata
Død5. jan. 1762[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (52 år)
St. Petersburg[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Monark, politiker, aristokratRediger på Wikidata
Embete
  • Keiser av Russland (1741–1761) Rediger på Wikidata
Ektefelle Aleksej Razumovskij (1750–)[7]Rediger på Wikidata
Partner(e) Ivan SjuvalovRediger på Wikidata
Far Peter I av Russland[8]Rediger på Wikidata
Mor Katarina I av Russland[8]Rediger på Wikidata
Søsken Anna Petrovna av Russland, Natalia Petrovna, Pjotr Petrovits av Russland, Aleksej PetrovitsjRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Tsar-RusslandRediger på Wikidata
Gravlagt Peter- og PauluskatedralenRediger på Wikidata
Utmerkelser Den sorte ørns orden, Den hvite ørns orden, Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, Andreasordenen, ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenenRediger på Wikidata
Signatur
Elisabeth av Russlands signatur

Jelizaveta Petrovna (russisk:Елизаве́та (Елисаве́т) Петро́вна, født 18. desemberjul./ 29. desember 1709greg. i Kolomenskoje nær Moskva i Russland, død 25. desember 1761jul./ 5. januar 1762greg. i St. Petersburg), også kjent som Jelisavet og Elizabeth, var russisk keiserinne fra 1741 til 1762. Hun var datter av Peter den store og Katarina I.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Hun involverte Russland i den østerrikske arvefølgekrig (1740–1748) og den prøyssiske syvårskrig (1756–1763).

Hennes innenrikspolitikk tillot adelen å utnytte sin lokale makt og øke inntjeningen ved å nedsette dens forpliktelser overfor staten.[trenger referanse] Hun var sterkt påvirket av Frankrike: nytelsessyk, opptatt av ball, jakt og dyre toiletter (hun bar aldri den samme ballkjole to ganger og etterlot seg ved sin død 15 000 kjoler og to kofferter med silkestrømper).[trenger referanse] Hun var ikke særlig interessert i regjeringsanliggender.[trenger referanse] Imidlertid skapte hennes motvilje mot henrettelser og tyske embedsmenn, samt Lomonosovs opprettelse av Moskvas universitet og Sjuvalovs grunnleggelse av St. Petersburgs kunstakademi, velvilje for henne.[trenger referanse]

Elisabeth ble verken lovformelig gift eller fikk barn. I stedet henter hun sin søsters sønn, den senere Peter III til Russland.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Elisabet», Biografisk leksikon for Finland ID 4093-1416928956699[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Elizabeth-empress-of-Russia[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Elisabet I de Rússia, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0023812[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Elisabeth Petrowna, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id elisabeth-elisabeth-petrowna, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Find a Grave, besøkt 29. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Елизавета Петровна, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Peerage person ID p10195.htm#i101946, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Daria Olivier: Elisabeth von Russland. Die Tochter Peter des Großen. Wien 1963.
  • Tamara Talbot Rice: Elisabeth von Russland. Die letzte Romanow auf dem Zarenthron. München 1970.
  • Boris Antonov: Russian Tsars. Saint Petersburg: Ivan Fiorodov Art Publishers, 2006. ISBN 5-93893-109-6.
  • Robert Coughlan, Jay Gold, (red.): Elizabeth and Catherine: Empresses of All the Russias. London: Millington Ltd., 1974 ISBN 0-86000-002-8.
  • Otto Hoetzsch: The Evolution of Russia. trans. Rhys Evans. London: Thames and Hudson, 1966.
  • Virginia Rounding: Catherine the Great: Love, Sex and Power. London: Hutchinson, 2006. ISBN 0-09-179992-9.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Ivan VI 
Tsar av Russland
(1741–1762)
Etterfølger:
 Peter III