Freden i Åbo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kart fra 1747

Freden i Åbo var en fredsavtale signert mellom Russland og Sverige i Åbo (finsk: Turku) den 7. augustjul./ 18. august 1743greg. etter «lilla ofreden» 1741–1743.

Mot slutten av krigen okkuperte den russiske hær det meste av Finland, og dette fikk feltmarskalk Ivan Trubetskoj (Иван Трубецкой) og kansler Aleksej Bestuzjev (Алексей Бестужев) til å kreve at uti possidetis-prinsippet skulle oppfylles, dvs at landene skulle skulle tildeles de territoriene som de hadde besatt ved våpenstillstanden. Ved å kreve Finland ønsket de russiske myndighetene å flytte den svenske landegrensen langt lenger nord og dermed redusere faren for et svensk angrep på den russiske hovedstaden St. Petersburg. I håp om å oppnå selvstendighet tilbød landdagen i Finland tronen til hertug Peter av Holstein-Gottorp, den russiske kronprinsen.

Et annet parti ved det russiske hoffet, representert ved den prosvenske grev Lestocq og Peters slektninger fra Holstein, foreslo å gi Finland tilbake til svenskene mot at hans onkel Adolf Fredrik av Holstein-Gottorp ble valgt som arving til den svenske tronen. Tsarinne Elisabeth av Russland gav støtte til dette forslaget ettersom Adolf Fredriks bror hadde vært hennes blivende ektemann før han døde noen måneder før bryllupet (i juni 1727).

Resultatet av avtalen var at Sverige avstod områdene øst for Kymmene älv til Russland med byene Fredrikshamn, Villmanstrand og Nyslott (med festningen Olofsborg). Dermed ble den svenske grensen flyttet nordover slik som Bestuzjev ønsket. Samtidig avtalte Sverige å velge Adolf Fredrik til kronprins. Dette gjorde at landet kom i fare for krig mot Danmark-Norge, og Østersjøflåten ble flyttet til Stockholm for å verne den svenske hovedstaden mot et dansk angrep. De russisk-erobrede områdene ble innlemmet i Viborgs guvernement.

Etter avtalen tok Russland kontroll over den sørlige delen av Karelen, men Elisabeth garanterte religion, eiendommer, lover og privilegier til innbyggerne i de nye russiske områdene.

Litteratur[rediger | rediger kilde]