Louise av Storbritannia (1724–1751)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Louise
Dronning av Norge og Danmark
Queen Louise by Pilo.jpg
Født7. desemberjul./ 18. desember 1724greg.
Leicester House, London
Død19. desember 1751
ChristiansborgRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Gemal, aristokratRediger på Wikidata
Embete
  • Dronning av Danmark (1746–1751)
  • Dronning av Norge (1746–1751) Rediger på Wikidata
Ektefelle Frederik V
Far Georg IIRediger på Wikidata
Mor Caroline av AnsbachRediger på Wikidata
Søsken
8 oppføringer
Maria av Hannover, Amelia Sophie av Storbritannia, Irland og Hannover, Anna av Storbritannia, Prinsesse Caroline av Storbritannia, Fredrik Ludvig av Hannover, George William av Storbritannia, William, hertug av Cumberland, Johann Ludwig von Wallmoden-GimbornRediger på Wikidata
Barn Christian
Sofia Magdalena av Danmark
Christian VII
Louise av Danmark
Nasjonalitet Kongeriket StorbritanniaRediger på Wikidata
Gravlagt Roskilde domkirkeRediger på Wikidata
FyrstehusHuset Hannover
Våpenskjold
Louise av Storbritannias våpenskjold

Louise av Storbritannia (født 7. desemberjul./ 18. desember 1724greg., død 19. desember 1751) var dronning av Norge og Danmark fra 1746 til 1751.

Hun var datter av kong Georg II av Storbritannia og Caroline av Ansbach, og giftet seg i 1743 med den fremtidige kong Frederik V av Danmark og Norge.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn og oppvekst[rediger | rediger kilde]

Prinsesse Louise ble født 7. desember 1724 i Leicester House i London.[1] Hun ble født som det yngste barnet og den femte datteren til de daværende britiske tronarvingene, prinsen og prinsessen av Wales.[1] Hun ble født ti år etter at hennes farfar, kurfyrst Georg Ludvig av Hannover, hadde arvet tronene i Storbritannia og Irland i 1714 som Kong Georg I, og faren hennes hadde blitt prins av Wales og flyttet til London med familien. Faren hennes hadde et anstrengt forhold til sin egen far, og i 1717, etter en krangel, hadde kongen forvist sønnen fra hoffet. Han hadde siden bodd i en ny, leid bolig, Leicester House, et stort adelspalé i Westminster, nord for dagens Leicester Square, hvor Louise også ble født.[1]

22. desember ble hun døpt i Leicester House, og fikk da navnet Louisa.[2] Faddere ved dåpen var hennes storesøster prinsesse Amelia av Storbritannia, hennes kusine prinsesse Louise Ulrike av Preussen (senere dronning av Sverige), og hennes fetter kronprins Frederik av Preussen (senere Frederik den Store av Preussen).[2]

Prinsesse Louises mor var gravid 11 ganger, men mistet fire av barna. Louise var det yngste av barna som vokste opp. Foreldrene fikk to barnekull; det eldste kullet ble født i årene 1707–1713 i Hanover, og det yngste kullet ble født mellom 1716 og 1725 i London. Louise og søsknene prins William (1721–1765) og prinsesse Marie bodde i Leicester House de første årene av hennes liv.[3] Den 11. juli 1727, da Louise var to år gammel, døde hennes bestefar, kong Georg I, og faren hennes besteg tronen som kong Georg II. Familien flyttet deretter til St. James's Palace, den daværende kongelige residensen i London, der Louise vokste opp. Familiens sommerhjem var Richmond Lodge ved elven Themsen i Richmond vest for London. Hennes favorittsøster var den to år eldre prinsesse Marie, som senere giftet seg med landgreve Fredrik II av Hessen-Kassel. De to søstrenes fremtidige ekteskap ble grunnlaget for de mange dynastiske ekteskapene mellom det danske kongehuset og det hessiske fyrstehuset i fremtidige generasjoner. I 1737, da Louise var nesten 13 år gammel, døde moren hennes, dronning Caroline, og hun ble da hovedsakelig oppdratt av sin eldre søster, prinsesse Caroline.[3]

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

I 1743 ble det inngått en avtale om dynastisk ekteskap mellom prinsesse Louise og og den dansk-norske tronarvingen, kronprins Frederik. Ekteskapet ble foreslått av Storbritannia av politiske grunner. På den tiden ønsket både Frankrike og Storbritannia å inngå en allianse med Danmark-Norge. Det protestantiske Storbritannia hadde fordelen av å kunne inngå en ekteskapsallianse, og den britiske regjeringen gikk inn for å arrangere et ekteskap mellom Louise og den dansk-norske tronarvingen, kronprins Frederik.[4] Den danske regjeringen var positiv, mens Frederiks far, kong Christian VI, i utgangspunktet var motvillig. Men da han innså at en slik ekteskapsinngåelse ville føre til at Storbritannia ville støtte planene om å gjøre kronprins Frederik til svensk tronarving, ombestemte han seg.[5] På et mer personlig plan var det også et håp om at et giftermål ville dempe kronprinsens utsvevende liv.[6] Kronprinsen selv erklærte seg også villig til å gifte seg med Louise, etter at han hadde sett et portrett av henne og fått høre at hun hadde et svært tiltalende vesen.[4]

I løpet av året 1743 startet derfor ekteskapsforhandlingene, som ble avsluttet med suksess etter noen måneder den 14. september.[7] 19. oktober forlot den 18 år gamle prinsessen Louise London og begynte reisen mot København.[3] Lord Chamberlain of the Household beordret levering av reiseutstyr til prinsessen, inkludert "sett med kongelig sengetøy, portmanteaus, en reise-te-utstyr og gjenstander til Mrs. Dives og "Fubbs"-yachten: alt til et estimat på £503".[8] Hun seilte først ombord på det britiske kongeskipet HMY Fubbs til sin fars nordtyske besittelse, Kurfyrstedømmet Braunschweig-Lüneburg, hvor hun ble gift ved stedfortreder med kronprins Frederik 10. november i Hannover i en vigsel, hvor brudens bror, hertugen av Cumberland, fungerte som stedfortreder for brudgommen.[4][7] Hun reiste deretter til byen Altona i det daværende danske hertugdømmet Holstein, hvor hun ble tatt imot av brudgommen en uke etter bryllupet.[4] Her ble hele Louises engelske følge erstattet med et dansk, ledet av hennes nye hoffmester Carl Juel og hennes nye overhoffmesterinde Christiane Henriette Louise Juel. Louise og Frederik reiste deretter sammen til København, hvor deres festlige inntog i hovedstaden fant sted 11. desember til stor jubel fra befolkningen. Allerede samme dag ble bryllupet gjentatt, nå med brudgommen selv, i det nyoppførte Christiansborgs slottskirke.[7][9]

Etter bryllupet bosatte de nygifte seg først på Charlottenborg slott ved Kongens Nytorv i det sentrale København.[7] Charlottenborg ble raskt rammen om et livlig og omgjengelig hoff som skilte seg sterkt fra den stive og tunge etiketten som rådet ved kongen og dronningens hoff på Christiansborg slott.[7] Der bodde de, til de i 1745 kunne flytte inn i det ferdig ombygde Prinsens palé ved Frederiksholms Kanal.[9] Selv om ekteskapet var arrangert, var forholdet mellom ektefellene tilsynelatende godt, i alle fall de første årene av ekteskapet.[6] Selv om Frederik tilsynelatende følte stor respekt for henne og alltid behandlet henne med respekt, var han angivelig ikke forelsket i henne og fortsatte utskeielsene etter ekteskapet deres.[10] Men Frederik følte seg komfortabel med henne, og Louise lot som hun ikke la merke til utroskapen hans. Paret fikk fem barn, hvorav bare den eldste sønnen, tronarvingen kronprins Christian, døde i tidlig barndom.[11] Louise gjorde seg raskt populær i det danske hoffet, og til og med svigerfaren, som i utgangspunktet hadde vært motvillig til å ha henne som sin svigerdatter, bemerket i et brev til en venn at han syntes hun var snill og hyggelig.[4] Hun ble også møtt med stor entusiasme fra Københavns innbyggere på grunn av hennes naturlige og ukompliserte oppførsel.[6] I motsetning til sin svigermor, dronning Sophie Magdalene, anstrengte hun seg for å lære dansk, og studerte dansk språk umiddelbart etter ankomsten til Danmark under hoffprest Erik Pontoppidan. Hon ansatte også lærere slik at barna hennes kunne lære å snakke sitt lands språk.[6]

6. august 1746 døde Christian VI, og Louises mann besteg tronen som Frederik V, mens hun selv ble dronning av Danmark og Norge i en alder av 21 år. Det nye kongeparet flyttet så det korte stykket fra Prinsens palé over Frederiksholms Kanal inn i det store Christiansborg slott. Den 4. september 1747 ble seremoniene i forbindelse med tronskiftet avsluttet med kroningen av den nye kongen og dronningen i Frederiksborg slottskirke.[12]

Livet i Danmark[rediger | rediger kilde]

Det Louise og ektemannen i det små hadde startet på Charlottenborg, fortsatte de nå i stor skala på Christiansborg. Troneskiftet medførte en stor forandring i livet ved det danske hoffet, som nå ble langt mer festlig enn det hadde vært under Louises pietistiske svigerfamilie. De store jernlenkene som tidligere hadde omringet Christiansborg og holdt folket på avstand forsvant, og slottets saler og salonger ble igjen rammen om ball og selskapelighet.[6] Den livlige dronningen ble veldig populær og hennes popularitet spredte seg til mannen hennes.[5][6] Louise var en språkmektig kvinne som skrev og snakket flere språk. Særlig inntrykk gjorde det på den danske befolkningen at hun snakket dansk, også med barna hennes, da det danske hoffet på den tiden stort sett snakket tysk.[13] Dansk-norske forfatteren Ludvig Holberg skrev i et av sine epistler:

Laquote.svgDet er ikke at beskrive med hvilken inderlig Fornøjelse meenige Mand hører Hendes Majestæt, skiøndt en Engelsk Princesse, at tale Dansk med de Kongelige Børn.[14]Raquote.svg

Louise hadde en livlig personlighet som tillot henne en lett sosial omgang med andre.[5] Hun ble beskrevet som velutdannet og god i konversasjon, ikke vakker, men veldig verdig og majestetisk og godt egnet til rollen som dronning. En svensk diplomat som oppholdt seg ved det danske hoffet gir følgende beskrivelse av henne:

Laquote.svgHun har god sans og er lett med ord, vennlig i tonen, kan snakke om mange emner og kan flere språk; mens hun gir kur, forlater hun sjelden noen uten å si noe hyggelig; hun er veldig glad i dans og danser godt, hun har et godt humør og er kjent for sin fromhet og utmerkede egenskaper. Hun finner glede i lesing og musikk, hun spiller klavikord godt og lærer døtrene å synge. I det hele tatt er hennes ønske mest å være sammen med barna sine.[11]Raquote.svg

Dronning Louise var interessert i musikk, teater og dans. I 1747 inviterte hun den italienske operaimpresario Pietro Mingottis operakompani til København, hvor de fremførte både opera og ballettCharlottenborg slott frem til 1750.[15][16] Blant kompaniets medlemmer var komponisten Christoph Willibald Gluck, som var bosatt i Danmark fra 1748 til 1749. Da Louise i 1749 fødte en arving til tronen, kronprins Christian, komponerte han i anledning fødselen scenen La Contesa dei Numi (Gudenes Strid), hvor de olympiske gudene samlet seg ved Storebælt for å diskutere hvem som spesielt skulle beskytte den nye prinsen. Den ble første gang spilt 12. mars 1749 på Charlottenborg i anledning Dronning Louises første gudstjeneste etter fødselen.[17] I 1748 ble den franske teatertroppen Troupe Du Londel under ledelse av skuespillerinnen Jeanne Du Londel invitert til å fremføre dramatiske teaterforestillinger i København, hvor de ble til 1753, og også opptrådte i Christiania i Norge under kongens besøk der i 1749.

I 1751 motsatte dronning Louise seg uten hell det planlagte dynastiske ekteskapet mellom datteren, den fem år gamle prinsesse Sophie Magdalene, og arvingen til den svenske tronen, kronprins Gustav, den senere kong Gustav III.[6] Hun fryktet at datteren ikke ville bli godt behandlet av dronningen av Sverige, Louisa Ulrika. Det var kjent at dronning Louisa Ulrika var den virkelige herskeren ved det svenske hoffet, og hun var kjent for sine anti-danske synspunkter og for å være motstander av ekteskapet.[18] Etter sigende mislikte Louise også arrangerte ekteskap på grunn av sin egen erfaring.

Senere samme år ble Louise alvorlig syk med klemt navlebrokk under sitt sjette svangerskap.[11][6] Hoffkirurg Hans Friedrich Wohlert opererte henne, men klarte ikke å redde livet hennes, og både hun og det ufødte barnet døde. Hun døde 19. desember 1751, dagen etter 27-årsdagen, på Christiansborg slott etter 14 års ekteskap og etter bare 5 år som dronning. Budskapet om den populære dronningens død ble møtt med forferdelse ved hoffet og oppriktig sorg blant befolkningen som hadde satt utrolig pris på dronningen deres i løpet av hennes korte periode som dronning.[19] Etter en castrum doloris i Christiansborg slottskirke ble hun gravlagt i Roskilde domkirke.[20]

Frederik V overlevde dronning Louise med 14 år. Han giftet seg på nytt året etter hennes død med Juliane Marie av Braunschweig-Wolfenbüttel. I 1756 flyttet Louises søster, Marie, som var separert fra sin mann, landgreve Fredrik II av Hessen-Kassel, til Danmark for å ta seg av sin avdøde søsters barn. Hun tok med seg sine tre sønner, som ble oppdratt ved det danske hoffet. To av sønnene, prins Wilhelm og prins Karl giftet seg senere med sine danske kusiner, prinsesse Vilhelmine Caroline og prinsesse Louise, døtre til dronning Louise.

Den kloke og nådige dronningen påvirket og inspirerte mannen sin positivt, så regjeringen oppmuntret sterkt til kunst og vitenskap. Fordi hun var ekstremt populær og elsket av folket, ble minnet om den tidlig døde unge dronningen over tid mer og mer glorifisert. Et eksempel på denne glorifiseringen er den tyske poeten Friedrich Gottlieb Klopstock, som følte stor hengivenhet og aktelse for dronning Louise; han ble dypt berørt av hennes vanskeligheter og tidlige død og utløste sine egne og folkets følelser i oden An den König (senere kalt Die Königin Luise) fra 1752.[21] Sammenlignet med dette idealet ble både ektemannens andre kone Juliane Marie og hennes niese og senere svigerdatter Caroline Mathilde hardt dømt i sine dronninggjerninger.[22]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Barn[rediger | rediger kilde]

  1. Christian av Danmark (1745–1747)
  2. Sofia Magdalena av Danmark (1746–1813), gift med Gustav III av Sverige.
  3. Vilhelmine Caroline av Danmark (1747–1820), gift med Wilhelm I av Hessen-Kassel.
  4. Christian VII (1749–1808), gift med Caroline Mathilde av Danmark og Norge (1751–1775)
  5. Louise av Danmark (1750–1831), gift med Karl av Hessen-Kassel
  6. Ufødt barn (1751)

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Oxford Dictionary of National Biography (Online utg.). Oxford: British Academy, Oxford University Press. ISBN 9780198614128. OCLC 56568095. 
  2. ^ a b The London Gazette: no. 6332. p. 1. 26 December 1724.
  3. ^ a b c Timms, Elizabeth Jane (15. august 2019). «Louisa, the British-born Queen of Denmark» (engelsk). Besøkt 16. april 2022. 
  4. ^ a b c d e Holm 1896, s. 399
  5. ^ a b c Bregnsbo 2004, s. 347
  6. ^ a b c d e f g h Cedergreen Bech 2001
  7. ^ a b c d e Jørgensen 1938, s. 490
  8. ^ «Treasury Books and Papers: October 1744 Pages 522-530 Calendar of Treasury Books and Papers, Volume 5, 1742-1745. Originally published by His Majesty's Stationery Office, London, 1903» (engelsk). British History Online. Besøkt 9. april 2022. 
  9. ^ a b Bech 1981
  10. ^ Holm 1896, s. 399-400
  11. ^ a b c Holm 1896, s. 400
  12. ^ Monrad Møller, Anders (2012). «Frederik V.s & dronning Louises salving». Enevældens kroninger. Syv salvinger - ceremoniellet, teksterne og musikken (dansk). København: Forlaget Falcon. s. 104-27. ISBN 978-87-88802-29-0. 
  13. ^ Bregnsbo 2004, s. 349
  14. ^ Ludvig Holberg (1749). «Epistola CCCLXXVII.». Ludvig Holbergs Epistler. Tomus IV. København. s. 281-82. 
  15. ^ Schepelern, Gerhard (1976). Italienerne på Hofteatret (dansk). 1. København: Forlaget Rhodos. 
  16. ^ Müller, Erich (1917). Angelo und Pietro Mingotti : Ein Beitrag zur Geschichte der Oper im 18. Jahrhundert (tysk). Dresden. 
  17. ^ «Charlottenborg - et stop på din musikalske byvandring gennem København». Det Kongelige Bibliotek. Arkivert fra originalen 15. september 2011. Besøkt 16. februar 2013.  Arkivert 15. september 2011 hos Wayback Machine.
  18. ^ Ribbing, Gerd (1958). Gustav III:s hustru. Sofia Magdalena (nordsamisk). Stockholm: Bonnier. 
  19. ^ Jørgensen 1938, s. 491
  20. ^ «Louise af Storbritannien : Dansk dronning 1746-51» (dansk). Besøkt 14. april 2022. 
  21. ^ Friedrich Gottlieb Klopstock (1798). Oden (tysk). 1. Leipzig. s. 106ff. 
  22. ^ Leitner, Thea (1993). Skandal bei Hof (tysk). Ueberreuter. ISBN 3-8000-3492-1. 
  23. ^ Gannett, Henry (1905). The Origin of Certain Place Names in the United States (engelsk). Washington D.C.: U.S. Government Printing Office. s. 191. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Sophie Magdalene av Danmark og Norge 
Dronning av Norge og Danmark
Etterfølger:
 Juliane Marie av Danmark og Norge