François Hollande
| François Hollande | |||
|---|---|---|---|
_(cropped_2).jpg) | |||
| Født | François Gérard Georges Nicolas Hollande 12. aug. 1954[1][2][3][4]  (70 år)Rouen[5] | ||
| Beskjeftigelse | Statsmann | ||
| Utdannet ved | 6 oppføringer
Université Panthéon-Assas
Sciences Po École des hautes études commerciales de Paris (–1975)[6] École nationale d'administration (1978–1980)[7] Jean-Baptiste-de-La-Salle de Rouen School Lycée Pasteur | ||
| Ektefelle | Julie Gayet (2022–)[8] Ségolène Royal Valérie Trierweiler | ||
| Partner(e) | Ségolène Royal (1978–2007) Valérie Trierweiler (2007–2014) Julie Gayet (2014–2022) (avslutningsårsak: ekteskap) | ||
| Far | Georges Hollande | ||
| Mor | Nicole Tribert | ||
| Søsken | Philippe Hollande | ||
| Barn | Julien Hollande Flora Hollande Thomas Hollande Clémence Hollande | ||
| Parti | Parti socialiste (1979–)[9][10] | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[11][12][13] | ||
| Medlem av | Fondation franco-américaine HEC Alumni | ||
| Utmerkelser | 60 oppføringer
Hvite ørns orden (2012)
Storkors av Æreslegionen (2012) Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden (2012) Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (2012)[14] Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen (2013) Storoffiser av Québecs nasjonalorden (2014)[15] Æresordenen Storbånd av Krysantemumsordenen Storkors med kjede av Solordenen (2012)[16] Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (2015)[17][18] Æreslegionens stormester Prix de l'humour politique (2017)[19] 1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2013) (deles ut av: Ivan Gašparovič, Slovakias president)[20] Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester Det greske parlamentets gullmedalje (2015)[21] Storkjede av Frihetsordenen (2016)[22] Republikken Uruguays medalje (2016)[23] Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2013) King Abdulaziz Medal (2013)[24] Serafimerordenen (2014)[25] Storkors av Frigjøreren San Martins orden (2016)[26] Frihetsordenen Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (2013)[27] Frankrikes nasjonale fortjenstorden Order of the Bath Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Den hvite ørns orden Den nederlandske løves orden Ærestegnet for fortjenester Isabella den katolskes orden Frihetsordenen Den hellige Carls orden Finlands hvite roses orden Det hvite dobbeltkorsets orden Frelserens orden Stjerneordenen Dostyk-ordenen av første klasse Abdulaziz-ordenen Alaouite-ordenen Republikkens orden Malis nasjonalorden Den sentralafrikanske anerkjennelsesorden Ordre national de Côte d'Ivoire Québecs nasjonalorden Frigjøreren San Martins orden Solordenen Order of the Star of Palestine Republikken Italias fortjenstorden Order of the State of Palestine Benins nasjonalorden Sydkorsordenen Boyacá-ordenen Sheik Zayeds orden Den nasjonale fortjenstorden Krysantemumsordenen Den nassauske husorden av den gylne løve Den aztekiske ørns orden Vasco Nuñez de Balboas orden Nasjonalordenen Løveordenen | ||
| Frankrikes president | |||
| 15. mai 2012–14. mai 2017 | |||
| Forgjenger | Nicolas Sarkozy | ||
| Etterfølger | Emmanuel Macron | ||
| Signatur | |||
 | |||
François Gérard Georges Nicolas Hollande (født 12. august 1954 i Rouen i Seine-Maritime) var Frankrikes president fra 2012 til 2017.
Hollande beseiret daværende president Nicolas Sarkozy i presidentvalget den 6. mai 2012, og han ble innsatt i presidentembetet den 15. mai 2012. Han var leder for det franske sosialistpartiet (PS) fra 1997 til 2008. Fra 2001 til 2008 var han ordfører i Tulle. Hollande var innvalgt i den franske nasjonalforsamlingen i periodene 1988-1993 og 1997-2012. Han var den syvende president for den femte franske republikk.[28] Hollande meddelte i desember 2016 at han ikke ville søke gjenvalg i 2017.
Tidlig bakgrunn og familie
[rediger | rediger kilde]Hollande ble født i Rouen i 1954.[29] Hans far Georges Hollande var lege og stilte i 1959 som kandidat i et lokalvalg for et ytre-høyre parti. Hans mor Nicole Tribert var sosialarbeider og stemte sosialistisk.[30] I 1969, da Hollande var 13 år, flyttet familien til den rike forstaden Neuilly utenfor Paris. Navnet Hollande er antatt å stamme fra kalvinistiske forfedre som flyktet fra Nederland til Frankrike på femtenhundretallet. Hollande vokste opp som katolikk.
Hollande er samboer med journalisten Valerie Trierweiler.[31] Han har tidligere vært langvarig samboer med Ségolène Royal som han har fire voksne barn sammen med.[32]
Utdannelse og karriere
[rediger | rediger kilde]Hollande er utdannet ved noen av Frankrikes eliteinstitusjoner «grandes écoles». Der studerte han ved Sciences Po (Institut d'études politiques de Paris), HEC Paris (École des Hautes Études Commerciales de Paris) og gikk ut fra ENA (École nationale d'administration) i 1980. Han har senere vært karrierepolitiker,[33][34] men han har også undervist i økonomi ved Sciences Po i perioden 1988–1992.
I 1979 ble han knyttet til Jacques Attali og ved François Mitterrands valgseier i 1981 ble han del av administrasjonen i Elysee-palasset hvor han bl.a. jobbet som økonomisk rådgiver for Mitterrand. I 1983 ble han stabssjef for først Max Gallo og senere Roland Dumas som begge virket som pressetalsmann for statsminister Pierre Mauroy.
Hollande stilte for første gang til valg til den franske nasjonalforsamlingen i 1981, men tapte da for Jacques Chirac.[35] Han ble innvalgt som representant fra Corrèze i 1988. I 1993 tapte han dette mandatet, men han var igjen innvalgt fra 1997 til 2012.
Fra 1997 til 2008 var Hollande leder av det franske sosialistpartiet PS, og i tidsrommet 2001–2008 var han ordfører i Tulle. I mars 2008 ble han valgt til president for den folkevalgte forsamlingen for departementet Corrèze.[36]
Presidentvalget 2012
[rediger | rediger kilde]Hollande vant sosialistpartiets åpne primærvalg i 2. valgomgang 16. oktober 2011 etter å ha fått 56 % av stemmene og dermed beseiret sin motkandidat Martine Aubry som ble regnet som en mer tradisjonell sosialist. Tidligere sjef for IMF, Dominique Strauss-Kahn hadde vært favoritt til å vinne dette primærvalget før han ble arrestert i New York, mistenkt for voldtekt. I presidentvalgets første runde fikk Hollande størst oppslutning av alle kandidatene med (28,63 %) av de avgitte stemmene.[37] I den avgjørende valgomgangen møtte han den da sittende president Nicolas Sarkozy og vant valget mot ham 6. mai 2012 med 51,63% av stemmene.[38]
En del av den politiske plattformen til Hollande under valgkampen var skatteøkninger, særlig for velstående, hvor inntektene bl.a. er ment å skulle bidra til å redusere underskuddet på statsbudsjettet samt jobbskapende prosjekter. Han lovet å reversere Sarkozys økning i pensjonsalderen fra 60 til 62 år.
Han signaliserte at han ønsket at EUs økonomiske politikk skulle fokusere mer på vekststrategier, ved siden av budsjettdisiplin og innstramninger.[39]
Hollande ønsker å gi homofile rett til å gifte seg og adoptere barn. Han ønsker å redusere den delen av det franske energiforbruket som kommer fra kjernekraft fra ca. 75 % i dag til ca. 50 % i 2025. Han går også inn for å trekke franske styrker ut fra Afghanistan raskere enn nåværende planer legger opp til.[40]
Presidentperiode
[rediger | rediger kilde]Hollande ble innsatt som president den 15. mai 2012. Han utnevnte parlamentarisk leder for det franske sosialistpartiet (PS) Jean-Marc Ayrault til statsminister og ga ham derved oppdraget å danne ny regjering.[41] 16. mai ble den nye franske regjeringen presentert.[42][43][44] Laurent Fabius ble utenriksminister, Pierre Moscovici finansminister og Manuel Valls innenriksminister. De Grønnes partisekretær Cécile Duflot ble boligminister og Christiane Taubira, som frem til utnevnelsen representerte Fransk Guyana i nasjonalforsamlingen og leder eget parti, ble ny justisminister. Av de 24 ministrene var halvparten kvinner, men de tyngste postene ble i stor grad besatt av menn.
I 2013 mottok han Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen for den franske intervensjonen i Mali.[45]
Da Hollande tiltrådte presidentembetet i 2012 var 61 % av velgerne tilfreds med ham. Populariteten falt deretter og i september 2012 ga under halvdelen av de spurte uttrykk for å være tilfreds med hans virke. 43 % uttrykte da tilfredshet. Tilfredsheten falt til 13 % i september 2014, Hollandes lavest målte oppslutning. Populariteten tok seg noe opp igjen, men lå ved slutten av presidentperioden på 22 % i april 2017.[46] Emmanuel Macron etterfulgte Hollande i presidentembetet den 14. mai 2017.
Presidentvalget i 2017
[rediger | rediger kilde]Hollande meddelte i et fjernsynsintervju 1. desember 2016 at han ikke ønsket å stille til gjenvalg ved valget i 2017.[47]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Elections législatives des 30 juin et 7 juillet 2024 - Liste des candidats du 1er tour», besøkt 8. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 133492[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.hec.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.lejdd.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ France 3, france3-regions.francetvinfo.fr, besøkt 9. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.workwithdata.com, besøkt 15. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ arkiveringsdato 7. november 2016, arkiv-URL web.archive.org, www.ambafrance-cn.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Italias presidentembete, «Dettaglio decorato», verkets språk italiensk, besøkt 17. november 2013[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ordre-national.gouv.qc.ca[Hentet fra Wikidata]
- ^ cde.gestion2.e3.pe[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Real Decreto 211/2015, de 23 de marzo, por el que se concede el Collar de la Orden de Isabel la Católica a Su Excelencia señor François Hollande, Presidente de la República Francesa», hefte 71, side(r) 25480, publisert i Boletín Oficial del Estado, utgitt 24. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-2015-3142[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.huffingtonpost.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ verkets språk slovakisk, archiv.prezident.sk, besøkt 20. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ National Directorate of Official Printings and Publications, «Resolución N° 268/016. OTORGAMIENTO DE LA "MEDALLA DE LA REPUBLICA ORIENTAL DEL URUGUAY". PRESIDENTE DE LA REPUBLICA FRANCESA», utgitt 15. juni 2016, besøkt 15. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.arabnews.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.clarin.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 500[Hentet fra Wikidata]
- ^ France 15.mai 2012.François Hollande sworn in as French president
- ^ Chrisafis, Angelique François Hollande: from marshmallow man to Sarkozy's nemesis? The Guardian, 18.april 2012
- ^ Mac Cormaic, Ruadhan We all know Sarko, but who's the other guy? The Irish Times, 21.april 2012
- ^ TV2, 5.mai 2012: Journalisten Valérie kan bli ny fransk førstedame
- ^ The Daily Beast, 5.april 2012:Francois Hollande and Segolene Royal: France’s Political Fairytale
- ^ Le Parisien, 18.oktober 2011: François Hollande, une carrière au Parti socialiste
- ^ TF1, biografi (på fransk):François Hollande
- ^ Biographie de François Hollande Arkivert 1. januar 2012 hos Wayback Machine.
- ^ Politique.net (fransk): Biographie de François Hollande.
- ^ Résultats 1er tour, Ministère de l’Intérieur, de l’Outre-Mer, des Collectivités Territoriales et de l'Immigration.
- ^ Résultats* 2nd tour, Ministère de l’Intérieur, de l’Outre-Mer, des Collectivités Territoriales et de l'Immigration.
- ^ Wall Street Journal, 25.april 2012: Hollande Calls for Growth Policies in Europe
- ^ New York Times, 26.januar 2012: Sarkozy’s Main Rival Offers Proposals for Lifting France’s Economy
- ^ Dagbladet, 15.mai 2012: Jean-Marc Ayrault ny statsminister i Frankrike
- ^ NRK, 16.mai 2012: Kvinnerevolusjon i fransk regjering
- ^ BBC, 16.mai 2012: Hollande's government for France
- ^ Le Point, 16.mai 2012 Le premier gouvernement Ayrault dévoilé
- ^ «Hollande wins Unesco peace prize for Mali intervention», BBC News, 5. juni 2013.
- ^ Les indices de popularité. Avril 2017 Arkivert 1. juli 2017 hos Wayback Machine., Ifop pour Le Journal du Dimanche.
- ^ «EILMELDUNG: François Hollande verzichtet auf Präsidentschaftskandidatur». Frankfurter Allgemeine Zeitung. 1. desember 2016. ISSN 0174-4909. Besøkt 1. desember 2016.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) François Hollande – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) François Hollande – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) François Hollande på Internet Movie Database
- (fr) François Hollande på Allociné
- (en) François Hollande hos The Movie Database
- François Hollande på Dailymotion
- (fr) François Hollande på Facebook
- François Hollande på Flickr
- (fr) François Hollande på Instagram
- (fr) François Hollande på X (tidligere Twitter)
- (en) François Hollande hos Europaparlamentet
- (en) Hollande to run for presidency for French left Arkivert 15. mai 2012 hos Wayback Machine.,Reuters 16. oktober 2011, hentet 25. april 2012
Frankrikes presidenter etter 1947 | ||
|---|---|---|
Vincent Auriol (1947–54) · René Coty (1954–59) · Charles de Gaulle (1959–69) · Georges Pompidou (1969–74) · Valéry Giscard d’Estaing (1974–81) · François Mitterrand (1981–95) · Jacques Chirac (1995–2007) · Nicolas Sarkozy (2007–12) · François Hollande (2012–2017) · Emmanuel Macron (2017–) |  | |