Krigen i Nord-Mali

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Guerre du Mali
Les rebelles touaregs joignent leurs forces dans le nord du Mali (8248043080).jpg
Tuareg-opprørere samler sine styrker i Nord-Mali (desember 2012).
Under: Kart som viser hvilke byer som var kontrollert av hvilke opprørsgrupper samt det totale området under opprørernes kontroll i januar 2013, før den utenlandske intervensjonen som gjeninntok store deler av området.
DatoFra 17. januar 2012
StedAzawad og andre deler av Mali (Tombouctou, Gao, Kidal, Mopti og Ségou)
ResultatPågående
Stridende parter
Mali Mali

Frankrike Frankrike [1]

Burundi Burundi
Gabon Gabon
Rwanda Rwanda
Sør-Afrika Sør-Afrika
Tanzania Tanzania
Tsjad Tsjad [3]
Uganda Uganda

FN MINUSMA [4]

Internasjonal støtte [5]
MNLA flag.svg Azawad [6]
Kommandanter og ledere
Mali Amadou Toumani Touré [9]
Mali Amadou Sanogo [10]
Mali Dioncounda Traoré[11]
Mali Sadio Gassama [9]
Mali El Haji Ag Gamou [9]
Frankrike François Hollande
Frankrike Édouard Guillaud
Frankrike Thierry Burkhard
Frankrike Gregory de Saint-Quentin
Tsjad Mahamat Déby Itno
TsjadAbdel Aziz Hassane Adam
Tsjad Omar Bikomb
Nigeria Shehu Usman Abdulkadir [12]
Niger Yaye Garba
MNLA flag.svg Mahmoud Ag Aghaly
MNLA flag.svg Bilal Ag Acherif
MNLA flag.svg Moussa Ag Acharatoumane
MNLA flag.svg Ag Mohamed Najem[13]
Algabass Ag Intalla (MIA)

Flag of Jihad.svg Iyad ag Ghaly (Ançar Dine)[14]
Flag of Jihad.svg Hamada Ould Mohamed Kheirou (Bevegelsen for enhet og jihad)
Flag of Jihad.svg Omar Ould Hamaha (Ançar Dine)[15]
Flag of Jihad.svg Djamel Okacha (al-Qa'ida i det islamske Maghrib)
Flag of Jihad.svg Mokhtar Belmokhtar (al-Mouaguine Biddam) †?
Flag of Jihad.svg Abdelmalek Droukdel (al-Qa'ida i det islamske Maghrib)[16]
Flag of Jihad.svg Abdelhamid Abou Zeid (al-Qa'ida i det islamske Maghrib) †[17][18]

Flag of Jihad.svg Abou Haq Younousse
Flag of Jihad.svg Abdel Krim †
Alghabasse Ag Intalla (MIA)
Ahmed Ould Sidi Mohamed (MAA)
Housseine Ould Ghoulam (MAA)
Styrker
Mali 6-7000[19] (estimert 12.150 før krigen brøt ut)[20]
Frankrike 4000[21]
Tsjad 2000[22]
Nigeria 1,200
Togo 733
Sierra Leone 650[23]
Burkina Faso 500
Elfenbenskysten 500
Niger 500
Senegal 500
Benin 300
Guinea 144
Ghana 120
Liberia 50[24]
EU 545 (EUTM)
MNLA flag.svg ~3000-10.000[25]
Ançar Dine: 300-10.000
Al-Qa'ida i det islamske Maghrib: 1000
Bevegelsen for enhet og jihad: 500-1000
Boko Haram: 200
Al-Mouaguine Biddam: 200-300
Totalt: Opptil 10.000, med en kjerne på 3000 opprørere
MAA: 500
Tap
Mali 208+ drept, 197+ såret og 400+ fanget

Totalt 1000–1500+ drept, fanget eller desertert til april 2012.
Tsjad 38 drept og 84 såret
Niger 23 drept
Frankrike 6 drept og 199+ såret

Togo To drept og flere såret
Burkina Faso Én drept og én såret[26]
MNLA flag.svg 6-65 drept (i kamp mot den den maliske hæren

MNLA flag.svg 26–135 drept (i kamp mot islamistene)

MNLA flag.svg 17-19 drept og 60 fanget (2013)
Flag of Jihad.svg 115-124 drept (i kamp mot tuaregene)
Flag of Jihad.svg 625+ drept (etter den utenlandske intervensjonen)
Northern Mali conflict.svg

Krigen i Nord-Mali eller krigen i Azawad (fransk: Guerre du Mali, Guerre de l'Azawad) er en pågående konflikt i det vestafrikanske landet Mali mellom den maliske regjeringa støttet av en rekke andre lang og forskjellige tuaregiske og islamistiske opprørsgrupper. Den begynte 17. januar 2012 med et tuaregisk opprør for uavhengighet fra den maliske regjeringa i området kjent som Azawad i Nord-Mali. Fram til april 2012 tok organisasjonen Mouvement national pour la libération de l'Azawad (MNLA) og deres islamistiske allierte kontrollen over hele Nord-Mali med det mål å gjøre Azawad til et uavhengig hjemland for tuaregene. Krigens opphav har blitt sagt å være relatert til den arabiske vår, særlig borgerkrigen i Libya, da etter denne borgerkrigens slutt fikk tuaregene en større tilgang på våpen fra Libya.

Situasjonen i Mali i april 2012, da Azawad ble erklært uavhengig.
Islamistiske opprørere i Nord-Mali, 26. juli 2012.
Maliske soldater bevokter Kati-kasernen i Bamako, som er kuppleder Amadou Sanogos hovedkvarter, 31. oktober 2012.

22. mars samme år ble Malis president Amadou Toumani Touré styrtet i et militært statskupp ledet av Amadou Sanogo på grunn av måten han håndterte krisa på, kun en måned før presidentvalget skulle ha funnet sted. Soldatene som utførte kuppet, som selv kalte seg Comité national pour le redressement de la démocratie et la restauration de l’État (CNRDR), overtok kontrollen og suspenderte Malis grunnlov. På grunn av urolighetene som fulgte kuppet ble de tre største byene i Nord-Mali, Kidal, Gao og Tombouctou, overtatt av opprørerne på tre dager. Femte april, etter Douentza hadde blitt inntatt, erklærte MNLA at den hadde oppnådd sine mål, og avsluttet sin offensiv, og den følgende dagen ble Azawad erklært uavhengig fra Mali.

Den islamistiske gruppen Ançar Dine hadde opprinnelig støttet MNLA, men etter at de maliske styrkene hadde blitt drevet ut fra Azawad begynte den og en rekke mindre islamistiske grupper å innføre en streng sharia-lovgivning i områdene de kontrollerte. Også Verdensarv-stedene i Tombouctou ble delvis ødelagt av islamistene da de stred med deres oppfatning av islam. MNLA og islamistene kunne da ikke lett forenes om deres visjoner for den uavhengige staten. Etterpå begynte tuaregene å bekjempe Ançar Dine og de andre islamistgruppene, som inkluderte Bevegelsen for enhet og jihad i Vest-Afrika, som er knyttet til al Qaida i det islamske Maghreb. Fram til 17. juli 2012 hadde MNLA mistet kontrollen over det meste av sitt område, inkludert alle de større byene, til islamistene, men klarte fremdeles å beholde kontrollen over en rekke mindre byer, særlig langs Azawads grenser.

Den maliske regjeringa anmodet om utenlandsk militær hjelp for å gjeninnta de tapte områdene i nord. 11. januar begynte Frankrike sin operasjon Serval mot islamistene, da islamistene lot til å ta seg inn i det sørlige Mali i deres angrep på Konna og Diabaly. Styrker fra Den vestafrikanske økonomiske og monetære union og andre land i Den afrikanske union begynte å bli sendt til Mali kort tid senere som en del av den afrikanskledede støtteoperasjonen i Mali, som opprinnelig hadde blitt planlagt begynt i september året før, men først i januar ble satt i gang. Fram til 8. februar hadde det meste av det islamist-okkuperte området blitt gjeninntatt av den maliske hæren med dens allierte. Siden har islamistene utkjempet en geriljakrig i dette området, ikke minst preget av selvmordsangrep. De høye taptstallene førte i april til at Tsjad trakk seg ut igjen fra Mali.

I denne perioden har tuareg-opprørerne i MNLA fortsatt å bekjempe islamistene, men har også blitt for å angripe det maliske militæret. Etter intervensjonen var de i stand til igjen å overta større områder i Nord-Mali, særlig Kidal. I februar 2013 frasa de seg kravet om uavhengighet, og hevder heller å ville samarbeide med de franske styrkene mot islamistene, og siden forhandle seg fram til selvstyre i Azawad med den maliske regjeringa.

Gisselaksjonen i In Amenas i 2013 i Algerie ledet av Mokhtar Belmokhtar, hvor en rekke utenlandske gisler og gisseltakere ble drept, regnes også for å ha en sterk relasjon til konflikten i Mali, da årsaken til angrepet skal ha vært motstand mot den franske intervensjonen der.

18. juni 2013 ble det inngått en våpenhvileavtale mellom den provisoriske regjeringa i Mali og tuaregopprørsgruppene MNLA og HCUA foran valget som er planlagt å finne sted 28. juli.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Representanter for MNLA og Ançar Dine sammen med Burkina Fasos president Blaise Compaoré i Ouagadougou, 16. november 2012.  
Franske soldater i Malis hovedstad Bamako, 18. januar 2013.  
Regjeringsalliert milits blir trent i Sevare, Mali, 8. oktober 2012.  

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Operasjon Serval, fra januar 2013.
  2. ^ MISMA, Mission internationale de soutien au Mali sous conduite africaine, fra januar 2013.
  3. ^ Januar til april 2013
  4. ^ Mission multidimensionnelle intégrée des Nations Unies pour la stabilisation au Mali, planlagt operativ fra 1. juli 2013.
  5. ^ Fra Den europeiske union (EUTM Mali, European Union Training Mission in Mali, fra mars 2013), Algerie, Angola, Australia, Belgia, Canada, Komorene, Tsjekkia, Danmark, Tyskland, Ungarn, Irland, Italia, India, Japan, Marokko, Namibia, Nederland, Romania, Spania, De forente arabiske emirater , Storbritannia og Amerikas forente stater.
  6. ^ Erklært uavhengig 6. april 2012, kravet om uavhengighet oppgitt 13. februar 2013
  7. ^ Alliert med MNLA for Azawads uavhengighet til juni 2012.
  8. ^ Først kjent som Front de libération nationale de l'Azawad.
  9. ^ a b c Til mars 2012.
  10. ^ Fra mars 2012.
  11. ^ Fra april 2012
  12. ^ MISMAs kommandant.
  13. ^ MISNA (20. januar 2012). «Mali: Fighting In North; The New Touareg War». Eurasia Review. Besøkt 7. mars 2012. 
  14. ^ Daniel, Serge (30. mars 2012). «Mali's isolated junta seeks help to stop Tuareg juggernaut». ModernGhana.com. Besøkt 1. april 2012. 
  15. ^ «Mali Tuareg rebels' call on independence rejected». BBC. 6. april 2012. Besøkt 6. april 2012. 
  16. ^ «Facts: Islamist groups present in northern Mali». Google News. 13. januar 2013. Arkivert fra originalen 1. februar 2013. 
  17. ^ «L'armée française ne confirme pas la mort d'Abou Zeid». 28. februar 2013. 
  18. ^ France confirms death of Islamist commander Abou Zeid
  19. ^ Laurence, Norman (31. oktober 2012). «Europe’s Response to Mali Threat». Wall Street Journal Blogs. Besøkt 20. januar 2013. 
  20. ^ Sylla, Coumba (17. januar 2013). «Mali's bruised army plays second fiddle in offensive». AFP. Arkivert fra originalen 17. februar 2013. Besøkt 20. januar 2013. 
  21. ^ «Chadian troops secure Kidal as global players meet on Mali». Dawn. 5. februar 2013. Besøkt 5. februar 2013. 
  22. ^ «Chad to send 2000 soldiers to Mali». Courier Mail. 17. januar 2013. Besøkt 18. januar 2013. 
  23. ^ «Mali conflict: Donor conference raises $455m | Inside Africa». Graphic.com.gh. 29. januar 2013. Arkivert fra originalen 1. februar 2013. Besøkt 6. mars 2013. 
  24. ^ Liberian legislature approves troop commitment to Mali Voice of America, January 25, 2013
  25. ^ Januar-juni 2012
  26. ^ http://www.malijet.com/en-direct-du-front/67029-mali-mort-d-un-soldat-burkinabe-lors-de-l-atterrissage-d-un-heli.html

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]