Jacques Attali

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jacques Attali
Jacques Attali.jpg
Født 1. november 1943 (74 år)
Alger
Søsken Bernard Attali
Barn Bethsabée Attali
Utdannet ved
6 oppføringer
École Polytechnique (1963–1965), Université Paris-Dauphine, École nationale d'administration (1968–1970), École des mines de Paris, Institut d'études politiques de Paris (–1967), Lycée Janson-de-Sailly
Yrke
8 oppføringer
Samfunnsøkonom, bankier, skribent, ingeniør, universitetslærer, musikkforsker, chief of staff, sherpa
Nasjonalitet Frankrike
Språk fransk
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Jacques Attali (født 1. november 1943 i Alger i det franske Algerie) er en fransk samfunnsøkonom, forfatter og høyere embedsmann. Han var i mange år rådgiver for den franske president François Mitterrand.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jacques Attali hadde jødiske foreldre. Faren Simon drev et parfymeri i Alger. Før Algeries uavhengighet flyttet han i 1957 mned sin familie som pied-noir til Paris. Tvillingbroren Bernard var styreformann for Air France fra 1988 til 1993. Begge brødre gikk på lycée Janson de Sailly og var skolekamerater med de franske politikerne Jean-Louis Bianco og Laurent Fabius.

Attali hadde i 1968 et praktikum ved École nationale d'administration i Nièvre og traff der François Mitterrand for første gang.

Attali, som ble professor og doktor i samfunnsøkonomi fikk også utdannelse fra École polytechnique, Mines ParisTech, Institut d’études politiques de Paris og École nationale d'administration.

Politisk virke[rediger | rediger kilde]

I en alder av 27 ble Attali medlem av det franske statsrådet. I 1972 publisirte han sine to første bøker, og ble prisbelønnet av Académie des Sciences.

Som professor ved universitetet Paris-Dauphine samlet han noen yngre forskere rundt seg, som Yves Stourdzé, grunnlegger av det europeiske forskningsprogrammet EUREKA, Erik Arnoult alias Érik Orsenna som fikk prix Goncourt in 1988 og var spesialrådgiver for Roland Dumas i utenriksministeriet ved Quay d'Orsay. Attali klarte også bringe sammen ledende og jevnbyrdige presonligheter innen journalistikk, vitenskap, show business og finansverdenen. Han fikk utmerkede kontakter, som til Raymond Barre, Jacques Delors, Jean-Luc Lagardère, Antoine Ribaud, Coluche og Michel Serres.

I 1973 ble Attali bedre kjent med François Mitterrand zusammen, og da Mitterrands flyttet inn i Élyséepalasset i 1981 ble Attali hans spesialrådgiver. Dette tilgodeså også Attalis venner Jean-Louis Bianco og Alain Boublil og enkelte unge ENA-absolventer som François Hollande og Ségolène Royal.

I 1982 gikk Attali inn for økonomisk strenghet. Han ble videre Mitterrands «sherpa» for G7-toppmøtene. Han organiserte 200-årsjubileet for den franske revolusjon den 14. juli 1989 og G7-møtet i Paris.

Hvert år utgav han en ny bok, fte skrevet i raskt tempo.

For hver lørdagskveld organiserte han i François Mitterrands epoke et avtensmåltid i sitt hus i Neuilly. Han redigerte hver kveld sin notis for president Mitterand om økonomi, kultur, politikk og de siste bøkene han hadde lest eller smakt på.

Under Mitterrands andre syvårige embedstid forlot Attali Élyséepalasset.

Han ble president for Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling (EBRD) i London, en institusjon som koordinerte gjenoppbyggingen av økonomien i østeuropeiske land. Vurderingene av hans innsats der spriker. Attali så seg etter en finansskandale tvunget til i tre tilbake fra sitt presidentskap i juli 1993.

Attali ble senere president for er rådgiverfirma spesialisert på de nyere teknologier, og grunnlegger av PlaNet Finance, en internasjonal non-profit-organisasjon for fattigdomsbekjempelse.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Attali har utgitt essays, romaner, historiske avhandlinger og biografier (Karl Marx, François Mitterrand). Han har også skrevet teaterstykker og fortellinger for ban, og skrevet som spaltist for magasinet L’Express.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]